Bakgrunn

Overgangen fra tradisjonell undervisning til et tenkende klasserom med høy elevaktivitet kan være krevende. Forskning har avdekket at elever i mange klasser sjelden tenker selvstendig i matematikktimene. For å endre dette mønsteret utviklet professor Peter Liljedahl konseptet Building Thinking Classrooms med 14 konkrete undervisningspraksiser som fremmer elevers matematiske tenkning. Disse praksisene innebærer blant annet utradisjonelle grep som at elevene arbeider i små grupper stående ved tavler og utforsker komplekse problemer på nye måter.

Et tenkende klasserom kjennetegnes av høy elevaktivitet og samarbeid. Elevene jobber ofte i små, tilfeldig sammensatte grupper og løser matematiske oppgaver mens de står ved vertikale tavler (whiteboard) rundt i rommet. Forskning viser at en slik arbeidsform skaper langt større engasjement og matematiske diskusjoner enn tradisjonell pultundervisning. Når elevene lærer matematikk på denne måten, tenker og kommuniserer de på en helt annen måte enn dersom de hadde sittet hver for seg ved pultene.

Etablerte vaner og klasseromsstrukturer må med andre ord endres, og mange lærere kjenner seg usikre på hvordan de skal få alle elever til å delta aktivt og tenke selvstendig. Samtidig er interessen for tenkende klasserom-modellen økende, flere lærere ønsker å lære mer om denne elevsentrerte undervisningsformen. Dette etterutdanningsprosjektet retter seg mot matematikklærere på mellomtrinnet, ungdomsskolen og/eller videregående skole, og det vil gi støtte til å ta i bruk tenkende klasserom i matematikk med utgangspunkt i forskning og praktiske erfaringer fra klasserommet.

Formål

Målet er å styrke lærernes trygghet, motivasjon og didaktiske kompetanse til å legge til rette for elevaktiv, tenkende matematikkundervisning på en systematisk måte. Etter endt tilbud skal deltakerne stå bedre rustet til å skape en klasseromskultur der elever er engasjerte, tenker kreativt rundt problemløsning og lærer matematikk på en dypere og mer meningsfull måte.

Arbeidsform og utbytte

Fysiske samlinger hvor deltakerne prøver ut nye opplegg fra tenkende fra tenkende klasserom i egen undervisning og reflekterer over erfaringene sammen med kollegaer underveis.

Etter samlingene skal lærerne kunne planlegge og gjennomføre matematikkundervisning som fremmer høy elevaktivitet, selvstendig tenkning, samarbeid og dypere læring hos elevene. De vil med andre ord stå tryggere i å skape et "tenkende klasserom" som engasjerer alle elever og legger grunnlag for varig forståelse i faget.

Innhold

• Forskning og prinsipper bak aktiv læring og konseptet tenkende klasserom i matematikk. (Hva innebærer Liljedahls 14 praksiser, og hvorfor fører de til bedre læring?)
• Planlegging og strukturering av matematikktimer for å utvikle en kultur som fremmer tenkning, engasjement og samarbeid. Herunder hvordan oppgavetyper, klasseromsorganisering og lærerens veiledning kan spille sammen for å aktivisere elevenes tenkning.
• Strategier for motivasjon og utholdenhet: hvordan øke elevenes motivasjon, engasjement og ansvar for egen læring i matematikk. Vi ser på grep som skaper positive utfordringer og utholdenhet i problemløsning.
• Erfaringsdeling og veiledning: lekser, utprøvning og erfaringsutveksling underveis.