Les mer i Skatteforsk sitt høringssvar til ny skatteavtale mellom Kina og Norge.
Vi viser til høring om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Kina.
Fast driftssted
Den globale standarden er at inntekt til et selskap er skattepliktig i et land når den er generert gjennom et fast driftssted der. Dermed vil inntekten til et selskap i Kina ikke være skattepliktig i Norge dersom et foretak i Norge betaler dem for en importert vare til Norge.
I praksis kan det i noen tilfeller være krevende å fastslå hvor et selskap har fast driftssted, da definisjonen på dette ofte varierer på tvers av land. Det er derfor behov for skatteavtaler mellom land som avklarer dette. Men den samlede effekten av avtalene for et land er vanskelig å avgjøre, da mye avhenger av de spesifikke skatteregler i det andre landet, noe som kan være krevende å ha full oversikt over.
Det er bra at den foreslåtte skatteavtalen med Kina bidrar til å oppdatere definisjonen av fast driftssted for bedre avklaring av beskatningsrettigheter.
Kildeskatter
Når et norsk selskap utbetaler utbytte til sine kinesiske eiere så er dette skattepliktig i Norge selv om mottakeren i Kina ikke har fast driftssted i Norge. Tilsvarende, hvis en norsk aktør betaler royalty til et kinesisk selskap for retten til å bruke et patent, eller betaler renter på gjeld eid av kinesiske investorer, ilegger norske myndigheter kildeskatt på betalingen.
I Norge er den generelle kildeskatten på utbytte på 25 % mens den for renter og royalties er 15 %. Denne satsen kan imidlertid være betydelig lavere når Norge har inngått en skatteavtale med et samarbeidsland, da det ofte er regulert i skatteavtalene.
Selv om dette da reduserer norske skatteinntekter, må man huske at avtalene er gjensidige og normalt innebærer tilsvarende reduksjoner i det gjeldende landets kildeskatter på norske mottakere av utbytte, renter og royalties fra det landet. Spørsmålet er da hvordan forholdet mellom disse størrelsene er.
For å illustrere dette kan vi se på et ekstremt eksempel der utenlandske direkteinvesteringer (FDI) bare går én vei. Når kildeskatten reduseres gjennom en skatteavtale, taper (det eneste) vertslandet skatteinntekter uten å få noen kompenserende gevinst, siden det ikke har noen investeringer utad. Dette ville gjøre skatteavtalen ensidig og svært vanskelig å opprettholde enighet om. [1] Avtaler er derfor ikke bare er mindre sannsynlige å bli inngått når FDI-strømmene er asymmetriske, selv når de forhandles fram, er en slik ubalanse forbundet med høyere kildeskatter. [2]
Risiko for asymmetri gjennom skatteavtalen med Kina
Den foreslåtte revisjonen av Norge-Kina-avtalen innebærer redusert kildeskattesats på utbytte fra dagens 15 % til 10 %, med en ytterligere reduksjon til 5 % under visse forutsetninger.
For kinesiskeide selskaper i Norge vil dette innebære at kildeskattesatsen kuttes med to tredeler.
Det samme gjelder i prinsippet for norske selskaper i Kina, men man må huske kinesiske investeringer i Norge langt overstiger norske investeringer i Kina.
Norge hadde i 2024 nær 16 milliarder kroner investert i Kina. [3] Kina hadde på sin side litt under 25 milliarder kroner investert i Norge, altså 56 % mer. Dersom kinesiske og norske selskaper betaler utbytte i samme takt, tilsier dette at for hver krone norske eiere av kinesiske selskaper sparer i kinesisk skatt, vil kinesiske eiere av norske selskaper spare 56 øre mer. Det er også verdt å huske på at dette også kan ha fordelingseffekter internt i Norge, på hvem som kan tjene og tape på slike avtaler.
I teorien kan slike skattekutt stimulere til økte investeringer, men det finnes lite dokumentasjon på dette [4]. Selv om studier finner at enkelte selskaper kan oppnå økt FDI [5], må vi huske at skatteinntekter er en aggregert størrelse. Det er derfor den samlede responsen som er avgjørende. Skatteinntektene i både Norge og Kina vil bli drevet av asymmetriene i deres samlede investeringsposisjoner, og at det må utvises varsomhet for å sikre at avtaleendringen forblir gjensidig fordelaktig.
Så kan det være at for eksempel geopolitiske faktorer taler for at det likevel kan være ønskelig å inngå en slik avtale med asymmetriske virkninger.
Professor Annette Alstadsæter
Leder Skatteforsk
Professor Ron Davies
University College Dublin og forskningsleder Skatteforsk
Referanser
[1] Chisik, Richard and Ronald B. Davies. (2004) “Gradualism in Tax Treaties with Irreversible Foreign Direct Investment,” International Economic Review, 45(1), pp. 113-139.
[2] Chisik, Richard and Ronald B. Davies (2004). “Asymmetric FDI and Tax Treaty Bargaining: Theory and Evidence,” Journal of Public Economics, 88(6), pp. 1119-1148.
[3] https://www.ssb.no/en/statbank/table/11326/tableViewLayout1/
[4] Davies, Ronald B. (2004). “Tax Treaties and Foreign Direct Investment: Potential versus Performance,” International Tax and Public Finance, 11(6), pp. 775-802.
[5] Blonigen, Bruce A., Lindsay Oldenski, and Nicholas Sly. “The Differential Effects of Bilateral Tax Treaties.” American Economic Journal: Economic Policy 6, no. 2 (May 2014): 1–18.
Om Skatteforsk: Målet til Skatteforsk – Centre for Tax Research er å bidra til å tette gapet mellom akademisk toppforskning og praktisk skattepolitikk. Forskningssenteret ligger ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Abonner på vårt nyhetsbrev her!