NMBU Støtte til innovativ læring
Tittelen PBL2 er en humoristisk henvisning til den opphøyde betydning av at vi anvender problembasert læring til å undervise i planlegging etter plan- og bygningsloven. Prosjektet har fått midler fra NMBU Støtte til innovative læring og vil pågå I perioden September 2018 – juni 2019.
Ved LANDSAM har vi lang erfaring med undervisning på tvers av studieprogrammer og erfaringsbakgrunn. Og vi har en lang erfaring med undervisningsopplegg bygget opp omkring problembasert læring. Kjernen i slike undervisningsopplegg er at studentene arbeider i tverrfaglig sammensatte grupper med en konkret oppgave. Gjennom semesteret kan studentene arbeide med en eller flere ulike prosjektoppgaver. Resultatet er både individuelle innleveringer og i gruppe, uten avsluttende eksamen. Karakterer settes basert på studentenes kunnskap og faglig modenhet vist i innlevert materiale og presentasjon av dette.
I disse emnene praktiseres en langsgående vurdering av studentenes faglige nivå i form av en kontinuerlig dialog med studentene om hvordan de forstår problemet, hvilke metoder og teori de vil trenge og hva som kan være gode løsninger. Hensikten er at studentene lærer av tilbakemeldingen de får om sine faglige prestasjoner underveis i emnet slik at de hele tiden kan ta ansvar for egen læring og egne faglige valg. Dette skjer både ved samtaler i studentgruppa, i veiledning med lærer(e), samt ved tilbakemeldinger på muntlige fremføringer både underveis og ved presentasjon av det endelige resultatet i plenum med ekstern sensor tilstede. Noen ganger er også eksterne aktører, f.eks. representanter fra næringslivet eller det stedet vi henter problem/caset fra, tilstede både underveis og eller ved sluttpresentasjon. Enkelte ganger presenterer studentene arbeidene sine i møter med lokalbefolkning eller involverer disse i problemløsningen underveis.
Erfaringen med denne undervisningen er svært positiv, men vi har liten systematisk kunnskap om hva som virker og hvorfor. Studentenes positive erfaringer utrykkes indirekte i undervisning og under veiledning, i den anonyme emneevaluering eller som direkte tilbakemeldinger. Samtidig vet vi at mange studenter kan oppleve gruppearbeid som arbeidskrevende og til tider konfliktfylt, noe som tvert om, kan bidra til å svekke læringsevne og -mål.
Hensikt og mål med prosjektet PBL2 er å få en mer systematisk kunnskap om hvordan studentene opplever utfordringene med å arbeide i tverrfaglige grupper. Hva lærer de av? Hvorfor? Hva forstyrrer læringseffekten? Hvor mye betyr forelesninger og pensum, kontra veiledning etc.?
Vi ønsker mer innsikt i koplingen problembasert læring og ansvar for egen læring. Hvordan kan vi som underviser vite at studentene lærer det som er forventet? Hva betyr evalueringsformen og karakterskalaen for studentenes motivasjon og ytelse?
Målet med PBL2 er å videreutvikle et undervisningsopplegg med problembasert læring i to store emner LAA 350 (H-2018) og APL 350 (V-2019) som begge har studenter fra flere studieprogrammer og samtidig kunne gjøre en «følgeforskning» for å kunne evaluere hva vi gjør og hva som skjer.
I noen grad er studentgruppen overlappende, slik at studenter som har deltatt i LAA 350 vil delta i APL 350. Andre studenter deltar uten denne erfaringen. De to emnene vil arbeide med samme case/problem, men de faglige problemstillingene vil avvike. Ved å bruke to likeartede kurs, men med forskjellige undervisningsopplegg, vil kunnskapsinnhentingen bli bredere, men også sammenlignbar.
Hensikten er å få bedre kunnskap om hvilke faktorer som må være tilstede for 1) at studentene tar ansvar for egen læring 2) at de har faglig progresjon gjennom semesteret 3) at vurderingsformen virker lærende.
Forsker Lillin Knudtzon er engasjert for å samle og sammenfatte erfaringene. Materialet vil foreligge som en sluttrapport, samt presenteres i vitenskapelige artikler og på konferanser.