(English here)

I henhold til Lov om organisering av forskningsetisk arbeid har universiteter og andre forskningsinstitusjoner hovedansvaret for integritet i forskningen. Institusjonene skal fremme god og etisk ansvarlig vitenskap, og behandle saker om mulig uredelighet. En fersk rapport fra Riksrevisjonen, fra 2021, konkluderer imidlertid med at det ikke er tilstrekkelig kunnskap om forskningsetikk ved akademiske institusjoner, og at etikk må bli en prioritering.

Rollemodeller, som veiledere og forskningsleder, ser ut til å ha større innflytelse enn oss som driver med forskningsetikk… Det viktige er å skape et miljø der det å være en god forsker også betyr at man har moralsk integritet. Bjørn Hofmann, professor i medisinsk etikk (les mer) 

I en nasjonal studie om forskningsintegritet i Norge (RINO) svarer 40 % av 7000 forskere at de har vært involvert i en eller flere ‘diskuterbare forskningspraksiser’ i løpet av de siste 3 årene. 60 % svarer at de fikk lite eller ingen opplæring i forskningsetikk. 31 % sier de endret en studie etter press fra interessenter. 1/3 svarer at de har vært med på å inkludere medforfattere som ikke oppfylte kriteriene for forfatterskap.

Man har kanskje noen spørsmål:

• Hva regnes som vitenskapelig uredelighet?
• Er forskningsetikk et juridisk eller et moralsk anliggende? Hvor går grensene?
• Forskning skal utføres i samsvar med nasjonale og internasjonale normer og forskningsetiske retningslinjer. Hva er disse, og hvor kan jeg finne mer informasjon om dem?
• Hvordan skiller veiledning med medforfatter seg fra veiledning uten medforfatterskap?
• Hva gjør man når et prosjekt krever etisk godkjenning før publisering eller når man søker om forskningsmidler?

Dette forumet er et møteplass for å lære mer om forskningsetikk og for å dele erfaringer og dilemmaer man møter som forsker. Ta med deg din phd-kandidat, postdok, kollega eller veileder til forumet!

Vi mottar gjerne tips om temaer du ønsker at vi skal ta med i programmet. Send en epost til rani.anjum@nmbu.no.

Møtene finner sted i ‘Innsikten’ (hovedbiblioteket, Veterinærbygningen) 5-6 ganger i året.

Tirsdag 23. august 2022, 12:00 (12:15) – 13:30 (mingling med kjeks, te og kaffe de første 15 minuttene)

Diskuterbar praksis, slurvete utførelse eller uredelighet? Hva er hva og hvorfor er det så viktig i forskningsetikken?

Lokale og nasjonale granskingsutvalg har ansvar for å gjennomføre granskning av mulig vitenskapelig uredelighet ved forskningsinstitusjoner. Men hva faller egentlig inn under den kategorien? Er det mulig at slurv og klønete utførelse kan forveksles med fusk og uredelighet? I dette møtet diskuterer vi noen viktige distinksjoner innen forskningsetikk og spør om det alltid er klart hva som er hva. Med oss ​​i diskusjonen har vi sekretariatsleder Vidar Enebakk fra Nasjonale forskningsetiske komiteer.

«Man kan skille mellom fusk på den ene side og snusk og sjusk på den andre siden eller mellom diskutabel forskning og rett og slett slurvet praksis eller sjusket håndverk. (Kalleberg 2003). En annen måte og uttrykke stort sett det samme på og som er mer på linje med internasjonalt anerkjente eller brukte begreper, er å skille mellom alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis (uredelighet) og mindre alvorlig brudd. På engelsk «Questionable Research Practices»; på norsk tvilsom, kritikkverdig eller diskutabel forskningspraksis. Her er ikke tale om tydelige skillelinjer men om betydelige gråsoner. I tillegg kommer hendelige feil o.lign. som de fleste vil holde utenfor.»

«Diskutabel forskningspraksis kan være utelatelse av data, manglende oppbevaring av data, utelatelse av motsigende eller negative observasjoner, anvendelse av de samme data eller resultater i to eller flere publikasjoner uten å nevne dette, oppdeling av sammenhengende vitenskapelige artikler i små deler (såkalt "salamisering"), inndragelse av mange forfattere i publikasjoner hvor ikke alle de facto har bidratt til publikasjonen osv. En rekke av disse tvilsomme praksiser kan henge sammen med et økt press/konkurranse. Det tales i den sammenheng om såkalte råtne incitamenter som kan virke fremmende for en uetisk eller kritikkverdig forskningspraksis. Det er også blitt fremført at kritikkverdig forskningspraksis kan virke ansporende for mere alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis…»

Kilde: ‘Fusk og plagiering’ av Torkild Vinther 2016, forskningsetikk.no (EN) (NO)