Hopp til hovedinnhold

FYS235 Elektronikk

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for realfag og teknologi

Emneansvarlig:Jagath Sri Lal Senanayaka

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Engelsk, norsk

Antall plasser:90

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:250 timer fordelt på 15 uker: 17 timer per uke.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen, .

Om dette emnet

Dette kurset gir en solid grunnleggende forståelse av analog elektronikk, med vekt på kretsanalyse, halvlederkomponenter og praktiske anvendelser. Studentene vil utvikle viktige ferdigheter for å analysere og designe analoge elektroniske kretser, forstå driften av halvlederkomponenter og anvende konsepter fra analoge kretser i virkelige applikasjoner.

Emner:

  • Likestrømskretser og grunnleggende kretsanalyse
  • Vekselstrømskretser og RLC-komponenter
  • Halvlederfysikk
  • Halvlederdioder og deres anvendelser
  • Bipolare transistorer (BJTs) og deres anvendelser
  • Felt-effekt transistorer (FETs) og deres anvendelser
  • Operasjonsforsterkere og deres anvendelser
  • Praktiske kretsapplikasjoner som strømforsyninger, filtre, forsterkere og oscillatorer

Dette lærer du

Lær og anvend grunnleggende prinsipper innen elektronikk for å forstå moderne elektroniske applikasjonene. I tillegg vil studentene utvikle ferdigheter i å designe, analysere og evaluere kretser og elektroniske systemer, slik at de kan innovere og bidra til ny teknologisk utvikling.

Ved slutten av kurset vil studentene være i stand til å:

  • Anvende grunnleggende kretsteoretiske analyseteknikker på både likestrøms- (DC) og vekselstrømskretser (AC).
  • Forstå fysikken bak halvledere, inkludert PN-overganger, dioder og transistorer.
  • Designe og implementere kretser ved bruk av dioder, bipolare junction-transistorer (BJT), felt-effekt transistorer (FET) og operasjonsforsterkere (op-amper).
  • Simulere elektroniske kretser ved hjelp av simuleringsprogramvare og sammenligne resultatene med teoretiske beregninger for å validere designet.
  • Bruke vanlige laboratorieinstrumenter som multimeter (for måling av motstand, spenning og strøm), oscilloskop, funksjonsgeneratorer og strømforsyninger for å teste og evaluere kretser.
  • Finne og tolke datablad og spesifikasjoner for effektiv kretsdesign og feilsøking.
  • Forstå at elektronikk er basert på noen få grunnleggende prinsipper, men at vellykket kretsdesign krever presisjon, kreativitet og praktiske teknikker for å sikre at kretsene fungerer som tiltenkt.
  • Læringsaktiviteter

    Forelesninger: Dekker sentrale begreper, teorier og eksempler.

    Regneøvelser: Løsning av oppgaver for å styrke forståelsen.

    Simuleringsøvelser: Bygging og analyser elektroniske kretser i et simuleringsmiljø.

    Laboratorieøvelser: Implementer, teste og dokumentere elektriske kretser.

    Selvstudium: Arbeide selvstendig eller i grupper for å diskutere teori og beregninger.

  • Læringsstøtte
    Aktiv bruk av læringsplattform (Canvas), veiledning ved hjelpelærere samtaler med faglærer etter avtale.
  • Pensum

    Lærebok: Electronics Fundamentals: Circuits, Devices & Applications,Pearson New International Edition (8th edition), Thomas L Floyd, David M. Buchla and Gary D. Snyder

    Detaljert pensumoversik deles ut på første forelesning og vil ligge på Canvas.

  • Forutsatte forkunnskaper
    FYS101, FYS102, MATH111/MATH121, MATH112/MATH122, MATH113/MATH123
  • Anbefalte forkunnskaper
    FYS103
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen
    Avsluttende skriftlig eksamen, 3,5 timer

    Skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddel: B1 Utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler
  • Om bruk av KI
    Skriftlig skoleeksamen: K1- Ingen bruk av KI

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning
    Ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Ekstern sensor kontrollerer intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering med visse mellomrom i henhold til instituttets retningslinjer for sensur.
  • Obligatorisk aktivitet
    6 laboratorieøvelser. Detaljer kunngjøres ved kursstart.
  • Undervisningstider

    Det vil bli tilbudt tilsvarende 13 ukers organisert undervisning.

    Forelesninger: 4 timer x 13 uker = 52 timer.

    Regne- og simuleringsøvelser: 4 timer x 13 uker = 52 timer.

    Laboratorieøvinger: 6 x (4 timer + 4 timer for-) og etterarbeid = 48 timer

  • Fortrinnsrett

    Dette emnet har plassbegrensning. Opptak til emnet gis etter gitte kriterier og du vil få beskjed når opptaket er kjørt.

    Rangeringskriterier:

    1. studenter som har emnet obligatorisk i sin utdanningsplan

    2. studenter på M-MF, B-EMF, M-MPP, M-IØ, M-RB, M-LUR

    3. studenter med høyest studiepoengproduksjon

    Dersom det ikke er nok plasser for opptak av alle studenter i gruppe 1, vil denne gruppen rangeres etter antall sp studenten har produsert.

    Til laboratorieøvelsene vil studenter som har tatt øvelsene tidligere tilbys plass på grupper hvor det er ledig kapasitet.

  • Overlapp
    5 sp overlapp med tidligere (2025 og tidligere) versjoner av FYS235
  • Opptakskrav
    Realfag