Grunnleggende sykdomslære er en integrering av fagområdene immunologi, generell patologi og medisinsk genetikk. Dette er veterinærstudentenes første systematiske tilnærmingen til infeksjonsforsvaret og utvikling av sykdom. Grunnleggende sykdomslære er vesentlig for å kunne forstå infeksjonsbiologi, klinisk og patologisk diagnostikk, terapi, immunprofylakse og avlsstrategier mot sykdom.

Faget er organisert i følgende deler:

• Medisinsk genetikk
• Generell patologi
• Immunologi

Sammenheng med tidligere og fremtidige fag:

En generell innføring i genetikk blir gitt i Nivå 1. Immunologi blir også kort introdusert i Nivå 1. I faget Grunnleggende sykdomslære blir så immunologi, generell patologi og sykdomsgenetikk undervist i en integrert form. Det legges vekt på å trekke linjer til tidligere undervisning og å ta med eksempler fra Nivå 1, bl.a. VET351.

Stoffet fra Generell sykdomslære vil være en helt essensiell forutsetning for videre studier på Nivå 2 og i klinisk undervisning.

Kunnskapsmål:

Etter endt undervisning skal studenten:

• Ha tilegnet seg en grunnleggende forståelse av sykdomsutvikling og sykdomsmanifestasjon og lagt et grunnlag for en dypere forståelse av de kliniske fagene. Ha gode kunnskaper innen immunologi, generell patologi og medisinsk genetikk.

• Redegjøre for hvordan immunapparatets celler fungerer i forsvar mot infeksjoner.

• Kjenne igjen morfologiske manifestasjoner og forstå funksjonelle endringer ved arvelige, degenerative, sirkulasjonsbetingede inflammatoriske sykdommer og kunne forklare bakenforliggende mekanismer.

• Redegjøre for det genetiske grunnlaget for immunsvar, sykdomsresistens og sykdommer med arvelig disposisjon.

• Beskrive forandringer som er karakteristisk for sentrale sykdomsprosesser i histologiske snitt og stille en morfologisk diagnose.
• Forstå hvordan informasjon om nedarvede og ervervede mutasjoner kan brukes for å optimalisere behandling.

Ferdighetsmål:

Studentene skal kunne beskrive forandringer som er karakteristisk for sentrale sykdomsprosesser i histologiske snitt og stille en morfologisk diagnose.

Enkelte deler av undervisningen er obligatorisk, jf. emnesiden/timeplan (Canvas).

Det tillates fravær fra obligatorisk aktivitet for inntil én dag med begrunnelse. Ved fravær utover dette må studenten ta kontakt med underviser og vise at temaet er grundig studert på egen hånd, f.eks. ved å vise til egne notater og å kunne svare på spørsmål.

Tre sett flervalgsoppgaver (ett for hvert delemne) på digital plattform (f.t. Canvas). Disse må fullføres og omfattes ikke av den ene dagen med fravær nevnt over.

I slutten av blokka avlegges en campus-basert skriftlig, digital eksamen av 4 timers varighet som dekker alle delemnene, og som bedømmes med gradert karakter. Eksamen kan bestå av kortsvar, langsvar, bildeoppgaver, flervalgsoppgaver (ikke nødvendigvis alle). Eksamensbesvarelsen vurderes som en helhet, og ved manglende kunnskaper på sentrale områder vil studenten kunne stryke selv om kunnskaper på andre områder er gode.

Slutteksamen benytter elektronisk plattform (f.t. Wiseflow).

Tillatte hjelpemidler: Ingen

Krav til eget utstyr:

• Bærbar PC med tilganger til aktuelle studieverktøy (Canvas m.m.).
• Lærebøker som angitt på hjemmeområdet (Canvas).

Helse, miljø og sikkerhet:

• Det vurderes at det ikke er risikoaktivitet i blokka.
• Kurssal (mikroskopisalen): Det henvises til instruks for kurssalen.