Nytt behandlingstilbud for headshaking ved Dyresykehuset – hest

• Hva er headshaking?
• Hva er trigeminal-mediert headshaking?
• Behandlingsmuligheter
• EquiPENS nervestimulering
• Dokumenterte behandlingsformer

Hva er headshaking?

Symptomer

Headshaking er bare et symptom som kan ha mange årsaker. Typiske symptomer er vertikal hoderisting og/eller små ticks, tegn på irritasjon i nesen med prusting/fnysing, forsøk på å gni nesen mot bena eller bakken, og noen ganger spark med frambena mot mulen/nesen. Noen hester er bare dårlige/dårligere i perioder av året, da oftest på vår og sommer. Oftest viser hestene mest symptomer når de er varme/blir trent og de kan da bli så desperate at de ikke kan brukes. Alvorlig affiserte hester viser også symptomer når de er ute i luftegård eller til og med inne på stall.

Årsaker

I noen tilfeller finner man årsaken til symptomene, for eksemepel at det er et problem med en tann eller en infeksjon et sted i hoderegionen. Det er derfor viktig at det gjøres en grundig klinisk undersøkelse av hesten, helst inkludert mer avanserte undersøkelser som endoskopi, røntgen og eventuelt CT. Hvis andre årsaker kan utelukkes og hesten har typiske symptomer, dreier det seg høyst sannsynlig om en «overfølsom» hjernenerve (trigeminalnerven).

Hva er trigeminal-mediert headshaking?

Trigeminal-mediert headshaking er et nevropatisk smertesyndrom i hodet. Mennesker med tilsvarende nevropatisk smerte beskriver det som alt fra prikking og stikking i huden til elektrosjokk-lignende smerte eller som «lynnedslag i hodet». Vi kan anta at hester føler noe av det samme, og syndromet er et alvorlig dyrevelferdsproblem.

Hva skyldes det?

Det korte svaret er at vi vet ikke. Det eneste som er bevist er at trigeminalnerven er overfølsom og «fyrer» av på altfor små og helt normale stimuli. Det er mulig at det er ulike årsaker og derfor enda vanskeligere å finne en behandling som passer alle. Nerven ser normal ut når den blir undersøkt i mikroskop, noe som gir håp om at tilstanden kan reverseres.

Hvem får det og hva skjer med dem?

Alle typer hester kan få det, men oftest er de voksne, i alderen yngre til middelaldrene. Vi vet ikke hvor mange det kan dreie seg om årlig i Norge, men i Storbritannia fant de at 1% av hestene hadde vært undersøkt av veterinær for headshaking.

Det fins ikke mange langtidsstudier av headshakere, men det er indikasjoner på at ca 5% kan spontant bli friske. Hester som har alvorlige symptomer, må avlives av dyrevelferdsgrunner.

Behandlingsmuligheter

Behandling og eventuelt forebygging av trigeminal-mediert headshaking er ekstra vanskelig siden vi fortsatt ikke vet årsaken. Man vet fra humanmedisin at responsen på behandling av nevrogen smerte varierer mellom pasientene, selv om de har samme diagnose. Det er derfor som forventet at også hester reagerer ulikt på behandling.

Når man ser på hva som er publisert om behandling, må man ta hensyn til hvordan diagnose ble stilt, hvordan effekten ble målt og placeboeffekten. Siden diagnosen stilles ved en kombinasjon av utelukkelse av andre lidelser og typiske kliniske symptomer, er det alltid fare for feildiagnostisering. I tillegg varierer ofte symptomene gjennom året og også fra dag til dag. Mål på respons på behandling kan bli påvirket av at man så gjerne vil se en bedring, altså placebo-effekten. Den mest nøytrale vurderingen vil være om hesten fungerer på samme nivå som før behandling. Ideelt sett skal man også ha med en kontrollgruppe med hester som ikke får behandling, men siden dette er et dyrevelferdsproblem, er ikke det etisk riktig.

EquiPENS nervestimulering

Headshaking er et symptom på smerte og trigeminal-mediert headshaking er et dyrevelferdsproblem. Uten effektiv behandling ender disse hestene oftest med å bli avlivet. Det er fortsatt behov for mye mer kunnskap om syndromet, og det er pr. i dag ingen behandling som er effektiv på alle. Tross sine begrensninger er EquiPENS^TM den behandlingen som per i dag har vist best effekt og er tilnærmet uten bivirkninger. Dette er en metode som har blitt utviklet på Bristol University, og som vi ved Dresykehuset - hest har blitt lært opp i og nå tilbyr.

For de hestene der nesenett ikke fungerer eller ikke kan brukes på grunn av konkurranser, anbefales EquiPENS^TM som førstelinjebehandling.

Ta kontakt med indremedisinteamet på NMBU Veterinærhøgskolen Dyresykehuset – hest, hvis du ønsker utredning av hesten din for headshaking eller ønsker høre mer om behandlingstilbudet.

Oversikt over dokumenterte behandlingsformer

Under følger en oversikt over dokumenterte behandlingsformer og en nærmere beskrivelse av EquiPENS^TM nervestimulering

Nesenett

Dette er førstevalget som bør prøves ettersom det er billig, ufarlig og helt uten bivirkninger. Det er rapportert om opptil 70% bedring i 25% av hestene. Trolig er årsaken til effekten lignende den bedringen man føler når man masserer albuen etter å ha fått enkemannsstøt.

Medisiner

Medisiner som brukes til mennesker med nevrogen smerte, har også vært brukt på hester. Det er utfordringer med hensyn til å finne riktig doseringsmengde og -intervall, og noen har som bivirkning at hestene kan bli trøtte og derfor potensielt farlige å ri/kjøre. Akkurat som hos mennesker, er også responsen ulik og positiv respons kan være kortvarig. Likevel kan det være aktuelt å prøve behandling (først og fremst med carbamazepine) for å se om det er respons og dermed sannsynlig at det er nevrogen smerte som er årsak.

Kirurgi

Små spoler har blitt implantert rundt trigeminalnervene, og dette ga 50% suksessrate på 57 hester der det ble forsøkt. Av disse var det tilbakefall på 26%, med mediantid til tilbakefall på 9 måneder. Fire av hestene ble så mye dårligere etter operasjonen at de måtte avlives etter kort tid. Denne metoden anbefales derfor ikke lenger.

EquiPENS nervestimulering

Dette er metoden som har blitt utviklet på Bristol University sammen med en human nevrokirurg og som vi har blitt lært opp i og nå tilbyr. I Bristol begynte de prosjektet i 2013, og frem til 2017 hadde de behandlet 168 hester. De har nå også lært bort metoden til mange andre hestehospitaler i verden.

Metoden er tatt fra humanmedisin, der denne minimalt invasive nervestimuleringen har vist god effekt i behandling av nevrogen smerte hos mennesker. Antagelig skyldes effekten at nerven får tilbake normal funksjon, men mekanismen bak er ennå ikke klarlagt.

I studien fra Bristol ble 53% av hestene symptomfrie og gikk tilbake til samme treningsnivå som før headshakingen. Tiden de var symptomfrie, var gjennomsnittlig (median) 9,5 uker, men flere var fortsatt symptomfrie da studien ble oppsummert. I de tilfellene hvor symptomene kom tilbake, ble de fleste symptomfrie etter en ny behandling og oftest i lengre tid enn etter foregående behandling.

Prosedyren gjøres under sedering og lokalbedøvelse og tar ca. to timer. Den gjentas tre ganger, andre gang ca. fem dager etter første behandling, og tredje gang ca. 10 dager etter andre behandling. Hvis hesten ikke har blitt bra tre uker etter siste behandling, har behandlingen ikke gitt effekt. Hvis hesten er symptomfri en periode (selv kort tid) etter behandling, kan behandlingen gjentas.

Det er rapportert om svært få og milde komplikasjoner av behandlingen, kun 8,8% av alle prosedyrene i studien fra Bristol. Det vanligste var kortvarig forverring av headshakersymptomene, som enten gikk over av seg selv eller etter en dose corticosteroider.

Elektroakupunktur

Elektroakupunktur ble forsøkt som behandling av trigeminal-mediert headshaking etter at de første positive rapportene fra behandling med EquiPENS^TM ble kjent. En liten studie tyder på at behandlingen kan ha noe effekt, men enn så lenge mangler det mer data før det kan sammenlignes med EquiPENS^TM.

Elektrolytter

Elektrolytter er viktig for nervefunksjonen, og det er derfor sannsynlig at de er noe involvert i trigeminal-mediert headshaking. Det fins noe bevis for at tilskudd av magnesium, eventuelt i kombinasjon med bor, kan redusere symptomene. Det er derimot ikke vist at symptomene ble helt borte, og det var lite forskjell sammenlignet med dem som bare fikk kraftfôr. Tilskudd med magnesium er likevel et enkelt tiltak som kan ha positiv effekt på noen hester. Det foregår spennende forskning på dette området, men foreløpig har vi ikke sikre resultater.