Det året det var så bratt (men kanskje 2021 kan gå glatt?)

Uttrykket «annus horribilis» er vel mest kjent fra da Dronning Elizabeth II proklamerte 1992 som et slikt etter at hennes familie hadde opplevd mye motgang det året. De fleste av oss ved NMU har i utgangspunktet full jobb, og mange vel så det. Så kommer korona i tillegg, med et utall komplikasjoner for den enkelte, for forskergruppa, instituttet, fakultetet, administrasjonens enheter, inkludert drift og ledelse. Og på toppen kommer forsinkelsene i flytting av NMBU Veterinærhøgskolen. Ja, et «annus horribilis» har det vært.

Hvordan har det gått med oppgavene vi er satt til å gjøre? Svarene er mange, nettopp fordi utfordringene og konsekvensene har vært så mange. Og er det egentlig fornuftig å gjøre en oppsummering allerede nå? Verken koronakrisa eller flyttinga er over. Men allikevel, la meg forsøke å ta en fot i bakken nå mot årsslutt, og peke på enkelte saker vi må arbeide med i tida som kommer.

Først til noen av effektene av koronaen. Beredskapsorganisasjon, jobbe hjemmefra, krevende fjernundervisning, omfattende og stadig endrede offentlige restriksjoner, sosial isolasjon, sykdom og sykdomsfrykt for seg selv og familie, generell usikkerhet om framtida. Og sikkert mye, mye mer.

Undervisningen har i stor grad foregått via nett, og eksamensperioden vi er i ferd med å avslutte er for det meste digital. Mange har gjort en kjempeinnsats for å legge om undervisningen. Det meste har gått bra. Likevel er situasjonen krevende, både for forelesere som har måttet prioritere mye mer av sin tid til nettopp undervisning, og for studenter og hele det komplekse systemet som et universitet er. Dette er ikke noe vi har valgt, men noe vi har måttet tilpasse oss. I tillegg til forelesernes og studentenes nye utfordringer i undervisningssituasjonen, har mange studenter følt på ensomhet og isolasjon, mens stipendiater og postdoktorer og deres veiledere har måttet streve med problemer som innebærer utsettelser. Internasjonale studenter møter ekstra store vanskeligheter, blant annet med karantenetiltak.

Jeg vil si til alle som er slitne nå: Husk å være like raus med deg selv som de rundt deg. Det har vært mye output og altfor lite input dette året, med unntakstilstand hele veien. Så det er viktig at vi gir både oss selv og hverandre en klapp på skuldra for å ha klart så mye i en utfordrende tid. Jeg er i hvert fall dypt takknemlig for den enestående innsatsen alle NMBU-studenter og -ansatte har lagt ned i 2020. Tusen hjertelig takk. det gir meg håp å se at vi er et godt og sterkt lag når vi møter motgang.

For oss i ledelsen har beredskapsarbeidet vært helt sentralt. Jeg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til beredskapsgruppa. Beredskapsleders ukentlige informasjon til ansatte og studenter har vært forbilledlig. Jeg synes også at vi ved NMBU har maktet å balansere restriksjoner mot faglige og menneskelige behov på en god måte. I dette inngår også samarbeid med Ås kommune, SiÅs og UKA i Ås. Våre studenter har vist vei, takk til dem alle!

Den nye normalen?

Det mangler ikke på spekulasjoner over hva som vil bli den nye normalen for arbeidssted etter koronaen, verken hos oss ved NMBU eller andre steder. Det dreier seg blant annet om trivsel, produktivitet, kvalitet, fleksibilitet, organisasjonspsykologi og -kultur, men også om folkehelse- og miljøeffekter av redusert reising og kanskje utforming av arbeidsplass.

I en ganske fersk undersøkelse Respons Analyse har gjort for Akademikerne sier 64 prosent av de medlemmene som har svart på undersøkelsen at de gjerne vil fortsette å jobbe hjemmefra når krisa er over. Det viktigste synes å være at flertallet ønsker seg større fleksibilitet enn tidligere, altså at man i større grad kan være med å påvirke selv når man kan jobbe hjemmefra og når man skal være på arbeidsplassen. I denne sammenheng er det samtidig verdt å merke seg at hele 83 % savner det sosiale fellesskapet på jobben. Det er litt vanskeligere å få erstattet sosial interaksjon med planlagte møter på Teams med rigide temaer og som oftest veldig seriell struktur.

Jeg vet at mange synes at det er blitt vanskeligere å skille mellom arbeidstid og fritid når man jobber hjemmefra. For noen er dette utfordrende, mens andre synes å nyte fleksibiliteten. Uansett tror jeg det er viktig å få en god og bred offentlig debatt om arbeidsmiljø post korona før vi bestemmer oss for nye retningslinjer.

Hva venter oss etter nyttår?

Nok om året som har gått og funderinger over kontor. Ved NMBU har vi mye å se fram til i året som kommer.

Vaksinene er på vei. De fleste av oss har vel sett fram til at vaksinene kommer. Nå ser det ut til at det vil kunne utføres bred vaksinasjon i løpet av første halvår, noe som sammen med adekvate andre tiltak vil kunne åpne for en mer enn mindre normal universitetsdrift igjen. Jeg gleder meg til det, og det gjør nok de fleste.

Innflytting i veterinærbyggene er godt i gang. Noen bygg er i ferd med å bli tatt i bruk i disse dager. Det kjennes ubeskrivelig godt at dette nå faktisk skjer. Veterinærene har vært hardt prøvet over lang tid, men kan nå endelig ta i bruk fasiliteter av enestående kvalitet. Jeg får inn rapporter om at innflyttingen så langt har gått veldig bra, og det gleder meg stort. I tida framover skal vi få sydd oss godt sammen, hele NMBU, både faglig og sosialt, utnytte kjente felles muligheter og samarbeidsområder, og oppdage nye. Et samlet universitet heter det i vår strategiske plan. Det skal vi få til, sammen.

Også Campusplanen er på vei, prioritert av universitetsstyret. Dette er viktig særlig for LANDSAM og BIOVIT.

Horisont Europa er på vei. EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon starter i 2021. Programmet vil være verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Her er det store muligheter for internasjonalt samarbeid for NMBU. Den tematiske innretningen ser ut til å passe godt for oss.

Prosess med valg av ledelsesmodell er på vei. I januar vil universitetsstyret avgjøre om vi skal ha en modell med valgt eller ansatt rektor fra og med august 2021. Denne avgjørelsen gjelder mer enn bare selve rekrutteringsprosessen for rektor. Du kan lese lese mer om det på internsida vår, og ikke minst følge med på og delta i det interne diskusjonsforumet. Samtidig foregår det nå også rekruttering av dekaner ved flere av fakultetene, og denne prosessen vil gå videre inn i 2021.

Ikke minst satser NMBU videre på felles innsats på bærekraft i 2021, for eksempel gjennom bærekraftsportalen og Bærekraftsarenaene, som har søknadsfrist 15. januar.

Dette var bare et knippe av sakene vi skal oppleve i 2021, men alle sammen er vesentlige – og positive for de fleste. At det er dynamikk i NMBU bør det ikke være noen tvil om. Vi fornyer oss så det holder, men våre røtter stikker likevel dypt og solid. Vi gjør det rett og slett veldig bra. Sees i første halvår!

Published 15. desember 2020 - 19:41 - Updated 16. desember 2020 - 10:39

Skriv ny kommentar