Stortinget behandler for tiden saken om de selvforvaltende universitetene skal få fortsette å være nettopp det. Her er NMBUs høringsnotat i saken.
I spørsmålet om selvforvaltning i universitets- og høyskolesektoren mener NMBU en bred samfunnsøkonomisk kalkyle må legges til grunn:
Kostnader (bygninger og annen realkapital) må ses i sammenheng med nytte (universitetenes samfunnsoppdrag).
Bygg er et avgjørende verktøy for måloppnåelse, noe regjeringen har fastslått gjentatte ganger. Med andre ord er det relevant for behandlingen av denne saken at byggene genererer viktige samfunnsøkonomiske verdier.
To eksterne rapporter bestilt av universitetene og utført av Oslo Economics og Multiconsult konkluderer med at det er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt å beholde ordningen med selvforvaltning.
Det er enklere å forvalte generiske kontorbygg enn formålsarealer, det vil si undervisnings- og forskningsarealer med fagspesifikke funksjoner, som er en direkte forutsetning for brukers måloppnåelse.
NMBU har en meget kompleks eiendomsmasse
Byggene utgjør ca. 200 000 kvadratmeter. Hele 70 prosent av dette er formålsarealer. En stor andel er spesialiserte bygg og arealkrevende forsknings- og utdanningsinfrastruktur som følger av nasjonale oppgaver.
Eksempler på dette er avanserte gårdsbygninger, plantelaboratorier, veksthus, biomedisinsk senter (i Sandnes), fiskelaboratorier og akvarier, dyreklinikker, ulike laboratorier for treteknologi, bioenergi, renseteknologi, biogass, pilotanlegg for meieriforsøk, gammakilde og isotoplaboratorium.
I tillegg kommer utearealene, som også er formålsarealer: Universitetsparken på 500 dekar med landskapslaboratorium og plantesamling, 2500 dekar med beite og dyrket areal og 2000 dekar med skog inkludert to arboreter hvor det foregår både undervisning og forsøk.
Å miste forvaltningen av eiendommene, som er så direkte knyttet til vår faglige måloppnåelse og vårt samfunnsoppdrag, vil være et vesentlig inngrep i vår autonomi.
Statsbygg har svake insentiver for å ta hensyn til vårt samfunnsoppdrag. De selvforvaltende institusjonene har bevist at vi prioriterer kjernevirksomheten samtidig med forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommene. Vi har et åpenbart ansvar for å ta vare på statens eiendommer og er avhengige av velfungerende bygg for å kunne oppfylle samfunnsoppdraget vårt.
De selvforvaltende mottok tidligere øremerkede midler for å møte vedlikeholdsbehovet. Siden 2001 har institusjonene selv definert denne avsetningen. Fasiten er at NMBU aldri har satt av mer penger til formålet og at tilstandsgraden er meget god.
Vi har også fulgt opp pålegget om en langsiktig campusutviklingsplan – den gjeldende går til 2040 – hvor investeringsprosjekter planlegges og gjennomføres tett opp mot brukerne og i tråd med universitets strategiske målsetting.
De siste ti årene har de selvforvaltende dessuten samarbeidet i økende grad om eiendomsforvaltning gjennom deling av verktøy og kravspesifikasjoner og generelt effektiviserende faglig utveksling. Statsbyggs innkjøpsordning er altså ikke et direkte fortrinn. Alle parter ønsker å videreutvikle samarbeidet.
Merkostnad ved forvaltningsoverføring: 107 millioner
Statens husleieordning dekker ikke faglig fundert tilpasning, utvikling og oppgradering, utløst av for eksempel tildeling av toppforskningssentre, egnede lokaler for tidsriktige undervisningsformer eller andre viktige faglige veivalg. Ved NMBU integreres i dag slike prosjekter i vedlikeholdet.
Ved en forvaltningsoverføring splittes prosessene opp, og NMBU må sette av betydelige midler til utvikling og oppgradering i tillegg til husleia.
Det totale vedlikeholdet av byggene vil da bli dyrere, mer oppstykket og mindre helhetlig enn i dag. Brukerfinansierte ordninger vil neppe dekke alle tiltakene alene, og bestillingene må gå forsinkende omveier og konkurrere med hele Statsbyggs portefølje.
Ved endret forvaltningsregime vil NMBU fortsatt ha behov for å ivareta sentrale funksjoner; Drift av brukerutstyr, brukertilpasninger, bestillerkompetanse, koordinering og bestilling av oppdrag fra Statsbygg, oppfølging av campusutviklingsplan, digitalisering, koordinering og administrasjon av servicefunksjoner som renovasjon, energi, vektere, sikkerhet, teknisk vaktordning, arealeffektivisering, miljøarbeid mm.
Dessuten utfører mange av de ansatte i NMBUs eiendomsavdeling i dag oppgaver innen både brukerutstyr og eiendomsforvaltning. Ved endret forvaltningsregime vil NMBU derfor ha behov for å opprettholde et betydelig antall ansatte på eiendomsområdet. Til sammen tilsvarer disse forholdene en merkostnad på 107 millioner kroner.
NMBU har kompetanse knyttet til både forvaltning, prosjektering og håndverkstjenester som kjenner universitetets eiendomsmasse godt.
Statsbygg baserer seg i større grad på innleie. Det er dessuten grunn til å tro at Statsbygg vil trenge flere ressurser for å kunne håndtere den økningen i porteføljen som det innebærer å innlemme de selvforvaltende i husleieordninga.
Eksempler på hvordan inndekning av 107 millioner vil ramme NMBUs kjernevirksomhet:
- Redusere utvikling av bygningsmassen fra 70 til 0 mill. kr. med de effekter det har på gjennomføring av campusplan og oppgradering der husleieordningen kun bidrar til vedlikehold.
- Redusere antall ansatte med 100-130 årsverk. NMBU er blant UH-institusjonene med lavest andel administrative årsverk. En slik reduksjon vil derfor medføre reduksjon i vitenskapelige årsverk med de effekter dette vil ha på både utdanning, forskning og innovasjon.
- Legge ned hele fagområder. 100 mill. kroner tilsvarer eksempelvis den årlige tildelingen til Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.
- Fjerne 75-80 rekrutteringsstillinger. Dette vil ha negativ effekt på vitenskapelige publiseringer og innebærer en reduksjon i antall avlagte doktorgrader på rundt 30-35 stk. årlig. Dette vil redusere den fremtidige RBO-tildelingen fra KD med ytterligere 10-12 mill. kroner årlig.
Som vi har vist ovenfor vil en forvaltningsoverføring medføre at en vesentlig større del av vår ramme går til eiendomsforvaltning uten at vi får bygninger som er tilpasset dagens og framtidas krav og funksjon. De økte kostnadene vil gå til organisatoriske komponenter. Dessuten er det antagelig behov for mer ressurser for å få eiendommene opp på tilstandsgrad 1 og samtidig tilpasse eiendomsmassen til framtidas forskning og undervisning – uavhengig av forvalter.
På bakgrunn av forholdene som er beskrevet her, støtter NMBU representantforslaget om at selvforvaltende universiteter og høgskoler fortsatt skal forvalte egne bygg og eiendommer.