Ny universitets- og høgskolelov

Av Sjur Baardsen

For første gang siden 2003 er det gjort en bred gjennomgang av lovverket i universitets- og høgskolesektoren.
For første gang siden 2003 er det gjort en bred gjennomgang av lovverket i universitets- og høgskolesektoren.Foto: Håkon Sparre

Sytten år har gått siden siste brede gjennomgang av lovverket som regulerer norske universiteter og høyskoler. Jeg håper så mange som mulig griper denne sjansen til å diskutere viktige aspekter ved det norske utdanningssystemet.

I 2003 skapte det såkalte Ryssdal-utvalgets innstilling store bølger i sektoren vår. Utvalget ledet av Helga Aune, som nylig leverte sin utredning til regjeringen, går dypere ned i materien.

Aune-utvalget har også hatt mandat til å se på lovens forskrifter, som har ligget urørte i mange år. Dette er en gylden mulighet til å reflektere over og diskutere flere viktige prinsipper.

Mange viktige spørsmål

Samfunnet har endret seg mye siden loven ble innført i 2005; for eksempel er behovet for bærekraftig omstilling enda mer akutt. Digitaliseringen går raskere og behovet for livslang læring er større.

Samtidig har falske nyheter og konspirasjonsteorier gode vekstvilkår. Utdanningssektoren spiller en om mulig enda viktigere rolle i samfunnsutviklingen og er om mulig enda mer avhengig av systematisk kvalitetsarbeid og høy tillit.

Viktige spørsmål å stille seg i den kommende høringen er derfor blant annet:
Hvordan skal vi sikre fortsatt høy tillit til det norske utdanningssystemet?
Hvordan gjør vi institusjonene best mulig skikket til å møte vår tids store samfunnsutfordringer?

Er studentenes rettigheter ivaretatt på best mulig måte?
Hvordan sikrer vi balansen mellom autonomi og behovet for målstyring?

Det er jo alltid slik at enkelte temaer er mer interessante enn andre for de ulike interessegruppene. Ikke uventet har styringsmodeller dominert debatten så langt.

Jeg mener det er prinsipielt viktig at universitetene får bestemme selv. Så håper jeg at aspekter som kvalitet, opptaksregler, studenters rettssikkerhet og ansattes rettigheter også vil komme i fokus. Dette er svært viktige saker som vi må sikre at ikke drukner i debatten om styringsmodell.

Prosessen videre

NMBU vil selvfølgelig behandle høringen slik vi pleier, med involvering av fakulteter og relevante enheter.

Og jeg er trygg på at det blir friske og engasjerte debatter i regi av fagforeninger, studentforeninger og andre. Jo bredere og mer engasjert debatten blir, jo bedre blir vårt høringsinnspill. Ikke minst er det viktig at debatten holdes på et saklig og respektfullt nivå.

Jeg gleder meg til å høre hva dere mener!

Publisert - Oppdatert

Del på