Den norske grisen ble i mange år avlet på for å oppnå et magrere kjøttprodukt, som forbrukeren jo vil ha. Men etter hvert begynte den vanligste griserasen, Norsk Landsvin, å bli litt for tørr og mager. Smakelighet hadde veket for magrere kjøtt.
<h4>En 30 år gammel historie</h4>
I jakten på gener som ville gi kjøttet bedre smak og kvalitet ble det på 80-tallet importert to raser, Duroc og Hampshire, for å teste ut om krysninger med disse rasene ville gi en bedre produktkvalitet. Landsvinet er kjent for å ha god fruktbarhet og å vokse raskt, mens Duroc og Hampshire hadde mer intramuskulært fett, men vokser saktere.
Etter en del utprøving på oppdrag fra næringen, blant annet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, falt valget på Duroc. Rasen kommer opprinnelig fra Den iberiske halvøya, Spania og Portugal, men er blitt utviklet som rase i USA og Canada. Det var kanadiske Duroc som ble prøvd ut i Norge.
– Den viste seg å ha bedre produktkvalitet med mer intramuskulært fett.  Den er også en mer robust rase enn Hampshire, forteller avlsprofessor Odd Vangen ved NMBU.
<h4>Avl og utprøving</h4>
Men Durocen var ikke bra nok som den var. Gjennom hele 90- og 2000-tallet ble det avlet på den importerte rasen. Den måtte bli litt magrere og vokse fortere, samtidig som den beholdt egenskaper som gjorde den til et kvalitetsmessig bedre svinekjøtt enn den slaktegrisen vi hadde.
Etter ti år med forskning og 20 år med utviklingsarbeid sto den norske Durocen klar til å bidra i stor målestokk til en bedre smaksopplevelse for deg og meg.
 [[{"fid":"26070","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Den fine rødbrune fargen til smågrisen endrer seg til mer brunsvart når grisen blir eldre, forteller professor Odd Vangen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Den fine rødbrune fargen til smågrisen endrer seg til mer brunsvart når grisen blir eldre, forteller professor Odd Vangen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"}},"link_text":null,"attributes":{"height":"357","width":"238","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
<h4>En blanding av tre raser</h4>
Edelgris, som grisen ble hetende, er egentlig en blanding av tre raser. Fra før var den vanligste purka en krysning mellom Landsvin og rasen Yorkshire.
–En krysningspurke mellom disse to rasene viser litt større fruktbarhet og robusthet enn Landsvin eller Yorkshire som rene raser, sier Vangen.
Denne purka krysses så med en Durocråne, og resultatet blir den slaktegrisen som det nå finnes mest av i Norge. Da blir det 50 prosent Landsvin/Yorkshire og 50 prosent Duroc. Edelgrisen er egentlig ikke helt ny Den nye slaktegrisen er egentlig ikke helt ny. Edelgris har allerede eksistert som produkt i flere år, i relativt lite omfang.  Det er først nå at produksjonen av Edelgris tar over for den vanlige slaktegrisen, forteller Vangen, som for øvrig regnes som «stamfar» til Edelgrisen siden han har stått sentralt i forskningsarbeidet. Norsvin har stått for avlsarbeidet.
<h4>Har ikke kontroll med Yorkshireavlen</h4>
En del tyder på at det etter hvert vil bli brukt bare Landsvinpurker i krysning med Durocråner, og at det vil bli en torasekrysning.
–Det er fordi vi ikke har avlsbesetninger med Yorkshire i Norge slik som vi har med Landsvin og Duroc. Og da er det 25 prosent av avlen vi ikke har kontroll på, sier Vangen.
<h4>Hvorfor krysse rene raser</h4>
En kan jo lure på om det ikke ville være like greit å bare blande Landsvin og Duroc, og lage en ny syntetisk rase. I avlen brukes begrepet syntetisk rase når to eller flere raser slås sammen til en ny felles rase. –Da vil produktiviteten mest sannsynlig gå nedover, forteller Vangen.
Heterosiseffekt er stikkordet, eller krysningsfrodighet.  Gris er en mangefødende dyreart og derfor er den positive effekten som oppstår når rene raser krysses viktig. Landsvinpurke med god fruktbarhet og mange avkom, og Durocråne med god produktkvalitet og robusthet gjør at slaktegrisene som produseres er mange, sunne, friske og er et resultat av maksimal krysningsfrodighet.
–Vi vil miste styringen med genene hvis vi bare blander rasene vilt og så velger de beste dyrene til avl.  Den ene rasen vil kunne risikere å forsvinne ut igjen hvis genene ikke blir styrt inne i avlen, sier Vangen. [[{"fid":"26071","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Edelgriser er like nysgjerrige som griser flest, og professor Odd Vangen ble umiddelbart snust og dyttet på.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Edelgriser er like nysgjerrige som griser flest, og professor Odd Vangen ble umiddelbart snust og dyttet på.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"}},"link_text":null,"attributes":{"height":"241","width":"362","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
<h4>Ikke enkelt å bare fikse på Landsvinet</h4>
Det er heller ingen god strategi å bare blande inn litt Duroc i Landsvinet for å få opp kvaliteten på grisen. Da ville det ikke bli så stor krysningsfrodighet.
–Vi kunne ha gjort noe med selve Landsvinet, avlet det opp igjen for å få til mer intramuskulært fett, sier Vangen. Det gjøres også. Men det tar veldig lang tid å forbedre mengden av det intramuskulære fettet når den totale mengden fett og fettranden rundt kjøttet samtidig ikke skal bli for stor. 
–Egenskapene mengde intramuskulært fett og total fettmengde henger tett sammen. Øker det ene så øker også det andre. Så i avlen blir det en seleksjon mot naturlige sammenhenger, sier Vangen.
<h4>Avlsstrategi etter dyreart</h4>
På storfe brukes det en annen avlsstrategi, kalt renavl. Der krysses det inn gener og det er de beste dyrene, uansett gener, som velges ut som foreldredyr.  I Norsk Rødt Fe, som er den vanligste kua i Norge, ble det i sin tid tatt inn dyr av rasen Frieser eller Holstein. Det er derfor det finnes norske sorte og hvite kyr.
–Hadde disse genene ikke vært gode nok, så hadde de sorte og hvite kuene forsvunnet.  Nå utgjør Frieser/Holstein en tydelig andel i Norsk Rødt Fe-rasen, forteller Vangen. Grunnen til forskjellene i storfe- og svineavlsstrategiene er at det i storfeavlen legges mer vekt på andre kvaliteter enn krysningsfrodigheten og antall avkom i avlen, selv om fruktbarhet også er viktig i storfeavlen.
–Produktegenskaper som er vanlig på storfe, slik som mørhet og kjøttets skjæremotstand, er ikke så interessant på gris. Derfor er målet for produktkvalitet litt annerledes på svin enn på storfe og sau, sier Vangen.
<h4>Bare avkommet er Edelgris</h4>
–Ulempen med krysningsavlen på gris mellom to raser er at det hele tiden må rekrutteres renavlede dyr inn i avlen. Krysningsavkommet kan ikke bli nye mødre og fedre. Her blir sluttproduktet bare slaktegris uansett om det er purker, råner eller kastrater, sier Vangen.
[[{"fid":"26072","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Helsøsken av Edelgris kan ha mange varianter av farger og flekker. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Helsøsken av Edelgris kan ha mange varianter av farger og flekker. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"}},"link_text":null,"attributes":{"height":"328","width":"415","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
<h4>Akkurat passe fett</h4>
Landsvin har rundt 1 til 1,5 prosent fett. Før Duroc ble foredlet i Norge hadde den tre til fire prosent intramuskulært fett.
–Det er for mye. Forbrukeren ser de hvite fettrendene, og det vil de ikke ha i svinekjøtt. To prosent fett er akkurat passe, sier Vangen.
Det skal være akkurat så mye fett at det øker smakeligheten og at kjøttet ikke avgir så mye væske. Drypptap er en kvalitetsfeil som gjør at kjøttet avgir væske helt fra det er hengende slakt på slakteriet til det kommer frem til forbruker. –Har du kjøpt svinekjøtt med denne kvalitetsfeilen så vil det være væske i innpakningen, kjøttet vil være lyst på farge og oppfattes litt slaskete, sier Vangen.
<h4>Er det forskjell?</h4>
Vangen svarer bekreftende på spørsmålet om han merker forskjell på Edelgriskjøttet og annet svinekjøtt. –Hadde du vært med på ti blindtester så hadde du tatt feil av og til, fordi det er overlapping i kvalitet. Men sånn i gjennomsnitt vil du merke forskjell, avslutter Vangen.
 
<div class="factbox"></div>

Drupal 7 link

edelgris1.jpg

edelgris2.jpg

Edel vitenskapelig årgang

Bikollapsen for noen år tilbake skapte frykt for hvordan det vil gå med matproduksjonen dersom bestanden av bier skulle bli kraftig redusert. Eller i verste fall, bli helt borte.
Scenariet er stor matmangel og at produksjonen fra husdyrene våre opphører av mangel på fôr.
Men det ikke mange vet, er at i tillegg til insektbestøvning opererer naturen med andre formeringsmetoder. Gjerne i kombinasjon. 
Kornet klarer seg ofte selv Kulturvekstene våre, som er de vekstene som produserer maten vår, er i stor grad ikke avhengige av bier for å formere seg. Ifølge professor i planteforedling ved NMBU Åsmund Bjørnstad er det her misforståelsen ligger.
– Av antall arter som dyrkes er det naturligvis mange som er insektbestøvet. Men de artene som bidrar med mest kalorier og protein er som regel vind- eller selvbestøvende, sier Bjørnstad.
Unntaket er oljevekstene, som for eksempel raps og solsikke og til en viss grad palmeolje. Dette er viktige insektbestøvede arter.
Ved vindbestøvning produserer planten pollen i store mengder som svever avsted i vinden. Selvbestøvning skjer når en tvekjønnet plante på egenhånd bestøver seg selv med pollen fra samme blomst. Planten blir bevart genetisk helt lik fra generasjon til generasjon.
Artene som bidrar med kalorier og proteiner er først og fremst korn. De er for det meste selvpollinerte, bortsett fra mais og rug. Verdens tredje viktigste matvekst, poteten, er heller ikke avhengig av insektpollinering fordi den blir formert gjennom knoller. Det samme oppnår vi med poding og stiklinger. Dette kalles vegetativ formering og gjør at arvelige egenskaper overføres uendret til avkommet.
Påvirker kjøtt- og melkeproduksjonen på sikt Soya som brukes i kraftfor til gris, laks og kylling er også selvbestøvende. Husdyr som sau og ku spiser i stor grad engvekster som er vindbestøvet. Det gjelder for eksempel timotei, raigras og engsvingel.
Drøvtyggere spiser også mye belgvekster som kløver og luserne. De er insektbestøvet, men det er bare ved dyrking til såfrø, og ikke når plantene dyrkes til fôr, fordi plantene er flerårige, akkurat som en gressplen. Men dersom beite eller engen skal fornyes og sås på nytt eller egenskaper som avlingsmengden og kvalitet skal utvikles, må det foredles nye sorter og produseres såfrø ved hjelp av insektpollinering.
– Færre bier vil derfor i første omgang føre til at frø blir dyrere, men ikke borte. Og det er det lite som tyder på, sier Bjørnstad.
Kjedeligere mat En eventuell reduksjon i matproduksjonen på grunn av færre bier vil derimot føre til en mindre smaks- og næringsrik meny, ifølge forskeren.
– De insektpollinerte vekstene - spesielt blant grønnsaker, bær og frukt - er viktige for et variert kosthold, for vitaminer og mikronæringsstoffer. Og det ville jo være en unevnelig katastrofe om de skulle bli borte, sier Bjørnstad.
Selvbestøvning er lur innavl Når planter kryssbestøves enten med insekter eller med vind, overføres pollen fra en plante til en annen plantes blomst, og det skjer en vilkårlig kombinasjon av gener fra foreldreplantene.  Resultatet er et stort omfang av nye individer med nye kombinasjoner av gener fra foreldreplantene.
I kyssbestøvende vekster fører selvbestøving til innavl og at avkommet får kombinasjoner av genvariater som er ugunstige eller til og med dødelige. Men vekster som har utviklet selvbestøvning har gjennom evolusjonen kvittet seg med de ugunstige genvariantene, og tilpasset seg denne måten å formere seg på.
Når en plante har utviklet selvbestøvning så er det fordi metoden kan ha sine fordeler ved tilpasning til spesielle vekstbetingelser. I naturen gir dette en rask suksess, så lenge planten fortsatt er høyt oppe i konkurransen «Survival of the fittest». Problemene kommer hvis plantens vekstforhold endrer seg.
Har en metode på lur Om vekstmiljøet skulle endre seg vil likevel ikke selvbestøvende planter bli satt ut av spill, fordi det i de fleste selvbestøvende planter også samtidig foregår noe kryssbestøvning med vind eller insekter. Kryssbestøvningen gjør at gener fra to planter kombineres og ikke bare kopieres fra en plante slik som ved selvbestøvning. Skulle vekstvilkårene planten lever i endre seg har derfor arten en mulighet for videre evolusjon og tilpasning til de nye vekstvilkårene.
Vi har valgt planter som er selvbestøvende Ved kryssbestøvning vil de tilfeldige genkombinasjonene gjøre at avkommene vil være ganske forskjellige og mange av dem vil ikke ha bevart alle de egenskapene vi ønsker å beholde.
Derfor er det lettere å bevare planter som har høy verdi som mat hvis de ikke har behov for kryssbestøvning. Ved selvpollinering vil en godt tilpasset plante blir bevart helt lik fra generasjon til generasjon.
Selvbestøvning krever kun at planten har en blomst, resten ordner den selv. Vill fiken er i den andre enden av skalaen for behov for å få til bestøvning. Den er gjensidig avhengig av en bestemt veps som bare finnes der det er vill fiken. Vekster som krever spesialiserte insekter har blitt mindre spredd, fordi de spesialiserte insektsbestøverne må flytte med for at bestøvningen skal skje.
Fordel med stabile sorter i kulturvekster Moderne planteforedling drar nytte av effektene de forskjellige krysningsmetodene har. I planteforedling blir selvpollinering blant annet brukt i mais til først å utvikle rene linjer, som så blir krysset med hverandre og gir en ekstra produktivitet når innavlen fra selvpollineringen blir opphevet.
Trusselen mot norske tambier Det er mange teorier rundt hva som forårsaket «biekollapsen», og Bjørnstad som selv har vært birøkter vil ikke spekulere i årsaken. Men han har ingen tro på at biene kommer til å forsvinne.
– Den største trusselen mot de norske tambiene var alderen på birøkteren, men engasjementet rundt biene har jo fått flere til å starte med bikuber, sier Bjørnstad.
 
<div class="factbox"></div>

img_4780.jpg

– Vi sulter ikke ihjel om biene blir borte

Hvis et område bare blir tømt for eierløse katter, vil nye etablere seg i området, og det vil være umulig å bli kvitt problemet med eierløse katter. Uttalelsen kommer fra professor Bjarne Braastad ved NMBU, som har sett dette skje gang på gang.
Fjerning av hjemløse katter har bare en midlertidig effekt. Ett år eller to seinere er det fullt opp av katter igjen. Så blir det samme aksjonen på nytt og på nytt. Ifølge Braastad gjelder det å jobbe langsiktig. Ikke bare fange katter og så ikke gjøre noe de neste årene, for så å ta en ny runde.
─ Området vil jo aldri forbli tomt for eierløse katter. Nye katter på flyttefot tenker at «her er det jo ingen katter, så her kan jeg være», sier Braastad.
Det beste for pus er å ha et hjem den trives i, men ikke alle er så heldige. De eierløse kattene frister en utfordrende tilværelse i smug og bakgårder, i evig jakt på mat og ly. De er enten bortkomne eller uønskede eide katter, eller unger av eierløse katter. Ifølge Braastad estimerer Dyrebeskyttelsen Norge med at det er mellom 50 000 og 100 000 eierløse katter i Norge, men det er gjetning.  
Ikke alle katter liker mennesker Men ikke alle katter vil ha et hjem, og ikke alle katter egner seg til å bo i et hjem.
─ Hvis katten er godt voksen og vill av natur, og det er lite håp om at den skal klare å bli sosialisert og trygg på mennesker, så bør den få leve fritt ute, mener Braastad.
Han er sterk tilhenger av å gi de kattene som passer til det muligheten til å leve et godt liv ute som eierløse. Metoden som brukes for å få til dette heter TNR (trap, neuter, return) og er et omsorgsprogram for eierløse katter.
Eierløs, men ikke hus- og matløs Metoden går ut på at de hjemløse kattene fanges inn, blir veterinærsjekket, får ormekur og annen nødvendig behandling. Noen katter er så syke eller skadde at avliving er eneste løsning. Kattene blir kastrert og vurdert om de passer til omplassering eller ikke. Noen katter egner seg til omplassering umiddelbart, mens andre må ha et opphold på omplasseringsinstitusjoner hvor de håndteres godt slik at de blir tamme. Resten som ikke egner seg til å bo sammen med mennesker settes ut igjen der de ble fanget.
─ Det må holdes tilsyn med de kattene som settes ut. De må ha mat og gjerne tak over hodet i form av skur de kan trekke inn i, presiserer Braastad.
Dette omsorgsprogrammet er internasjonalt anerkjent, men lite brukt i Norge.
Skal tiltaket bli en suksess, må metoden brukes på ideelt sett halvparten av de hjemløse kattene i et større område. Det er ikke nok å ha et klatteprosjekt her og der. Myndighetene, Mattilsynet, veterinærer og en eller flere omplasseringsinstitusjoner må være med, og lokalbefolkningen må bidra med opplysninger om hvor kattene finnes.
Produserer ikke nye eierløse katter I tillegg til at utplasserte katter får leve det livet de vil leve, er denne metoden et verktøy for å holde kattebestanden nede. Den store fordelen er at området får en bestand av stedbundne, kastrerte og ID-merkede katter som ikke produserer nye eierløse katter. Kastrerte katter er mer territoriale, og de holder større avstand til hverandre. Det fører til en lavere tetthet av katter.
─ Katter er veldig stedbundne. Derfor er det viktig å sette katten ut akkurat der den ble fanget, og ikke to kilometer unna. Den må være i sitt vante miljø, og det vil være naturlig å holde seg i det miljøet, spesielt hvis den får mat på matstasjonen hver dag, sier Braastad.  
Nyetablerere får en kjølig velkomst Ukastrerte hannkatter er ikke territoriale, og det er ikke noe poeng for dem å forsvare arealet de ferdes i. De bare sjekker om det er noen brunstige hunner der. Er det ikke det, så går de videre uten å ha laget enda flere eierløse kattunger. I tillegg til å møte kastrerte kattedamer får fremmede katter også en kjølig velkomst, for selv om kattene er kastrerte kan de være ganske ivrige på å forsvare reviret sitt.
Nyere forskning fra rundt i verden viser at TNR-metoden er effektiv. Over noen år vil bestanden av eierløse katter reduseres med mellom 22 og 76 prosent.
Ingen hovedmetode mener Mattilsynet ─ Det kan hende løsninger med pleide kattekolonier etter TNR-metoden kan fungere godt i enkelttilfeller, men vi tror ikke det kan være hovedmetoden for å håndtere problemstillingen. Det er mange ulike synspunkter her, og vi er i dialog med dyrevernorganisasjonene og våre egne inspektører for å jobbe frem gode løsninger, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.
Hun er klar på at kattene som settes ut igjen må følges opp slik at de får nok mat og nødvendig veterinærbehandling.
─ Noen steder ser det ut til at en slik løsning kan fungere. Men det krever oppfølging fra ansvarsbevisste folk over tid. Dersom det er mye sykdom i en kattekoloni, kan det hende det beste for kattebestanden totalt sett er avlivning av de syke kattene, sier Knævelsrud.
Dyrevelferden viktigst Dyrevelferdsloven slår fast at alle dyr må være egnet for dyreholdet de skal leve i, og de må kunne tilpasse seg på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
─ Det innebærer blant annet at katten må kunne bli tam nok til at den kan leve sammen med mennesker uten å bli særlig stresset av det. Den må også akseptere nødvendig stell, for eksempel pelsstell, ormebehandling og veterinærtilsyn, sier Knævelsrud.
Knævelsrud tror derfor en katt som ikke kan bli sosialisert på mennesker, ikke får noe godt liv i et vanlig hjem, og det blir vanskelig å unngå at en slik katt blir hjemløs igjen.
─ Den må antakelig holdes strengt innendørs for at den ikke skal stikke av.
Knævelsrud tror avlivning er det beste for en del usosialiserte katter. Hvert enkelt individ må vurderes, og alder og helsetilstand må også tas i betraktning.
─ Vi må huske at det er svært mange hjemløse katter som trenger hjelp og oppfølging. Da tror vi det beste er å bruke ressursene på de kattene som det er lettest å hjelpe, sier Knævelsrud.
Dyrebeskyttelsen Norge er ikke avvisende Ifølge Birgitte Fineid i Dyrebeskyttelsen Norge opplever de at det er mye sykdom og skader hos hjemløse katter som kommer inn til lokalavdelingene.
─ Det er en årsak til at vi ser med bekymring på hvordan kattene som er med i et TNR-program skal følges opp, spesielt med tanke på helse og velferd, sier Fineid. Dyrebeskyttelsen Norge er ikke imot TNR som et tiltak for å bekjempe hjemløshet hos katt, men mener at dette skal være et nøye gjennomtenkt tiltak som kun skal fungere som et alternativ til avlivning av friske, forvillede katter.
─ Det må ikke bli en enkel løsning for katter som kunne vært omplassert til gode hjem, sier Fineid. Katt har lavere status enn hund Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at alle katter skal ha et godt hjem, og et av målene er å øke kattens status i samfunnet, og å få generell aksept for at katter ikke klarer seg selv i norsk natur.
─ Det følger mye ansvar og økonomiske utgifter med det å eie en katt. I tillegg til å være sitt ansvar bevisst, er kastrering og ID-merking viktige tiltak i kampen mot eierløse katter, noe Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for, sier Fineid.
I likhet med Fineid mener Knævelsrud at det aller viktigste er at katteeiere er sitt ansvar bevisst og hindrer at katten deres blir hjemløs, eller får unger som blir hjemløse.
─ Vi anbefaler sterkt sterilisering/kastrering og ID-merking, og å gjøre det man kan for å unngå at katten går seg bort, sier Knævelsrud.
 NOAH og Braastad er samstemte Men ikke alle er lunkne til TNR-metoden. Siri Martinsen i NOAH skriver i en artikkel om eierløse katter i medlemsbladet NOAHs Ark at omsorgsprogrammet ofte er en god løsning, fordi sosialisering med mennesker ikke er den eneste, og i en del tilfeller ikke den beste, løsningen. Ifølge Martinsen vil førstegenerasjons hjemløse katter sjeldent takle det å plutselig leve alene utendørs, men at katter som er født ute etter flere generasjoner og som lever i flokk har et ganske annet utgangspunkt for å klare utetilværelsen.
Martinsen viser også til at flere vitenskapelige studier støtter opp om at kastrering øker livskvaliteten. Katten stresser mindre og får et bedre immunforsvar. Kastreringen hindrer og forebygger flere typer sykdom og skade, gir velfødde dyr, bidrar til bedre sosial trivsel og samhold i flokken.
Atferdsproblemer Omplassering av eierløse katter er en annen sentral del av metoden. Det er veldig mange som tar kontakt med Braastad på grunn av atferdsproblemer med omplasserte katter, hvor det viser seg at katten ikke egner seg i et vanlig hjem i det hele tatt.
─ Det er problemer med aggresjon, urinmarkering, biting av mennesker og det meste. Det er ikke noe særlig fordi hele systemet settes i vanry, påpeker Braastad.  
Det er viktig å vurdere katten basert på kunnskap om kattens atferd og i visshet om at ikke alle katter skal omplasseres og ha et vanlig hjem.
Sånn er katten, passer den til deg? Det finnes gode atferdstester som kan brukes til å vurdere stressnivå og muligheten for å lykkes med omplasseringen, men de brukes ikke i Norge. De institusjonene som allikevel har lykkes har heller ikke brukt testene, men de har lang erfaring og god kunnskap om katter.
─ Det er ideelt å bruke testene fordi vurderingen av katten blir bedre, og dessuten er det en dokumentasjon til ny eier. Kanskje det blir lettere å omplassere kattene, sier Braastad. Omplassering med godt rykte FOD-gården i Oslo er en omplasseringsinstitusjon som har så godt som null i returprosent av omplasserte katter. De bruker ikke atferdstestene, men baserer seg på en grundig godkjenningsprosess for adopsjon av katt, hvor det å finne rett katt til rett familie er veldig viktig. 
─ Vi avliver ikke katter som blir tatt inn med mindre det er sterke dyrevelferdsmessige grunner til det, som sykdom og skade. Vi har stor tro på at de aller fleste kan rehabiliteres i det rette miljøet, og mener alle katter skal få den sjansen, sier Stine Jansen ved Kattehuset på FOD-gården.
Det er noen katter som blir lenge på FOD-gården eller i midlertidige fosterhjem for å bli trygge før de kan omplasseres.
[[{"fid":"23453","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Daniel Sommer på FOD-kattehuset bruker en godbit i arbeidet med å sosialisere Tigergutt, som ifølge Sommer er en toåring som liker både mennesker og hund, og selvsagt et nytt hjem.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"","field_umb_department[und]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""},"type":"media","link_text":null,"field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Daniel Sommer på FOD-kattehuset bruker en godbit i arbeidet med å sosialisere Tigergutt, som ifølge Sommer er en toåring som liker både mennesker og hund, og selvsagt et nytt hjem.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"","field_umb_department[und]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""}},"attributes":{"alt":"Daniel Sommer på FOD-kattehuset bruker en godbit i arbeidet med å sosialisere Tigergutt, som ifølge Sommer er en toåring som liker både mennesker og hund, og selvsagt et nytt hjem.","title":"Daniel Sommer på FOD-kattehuset bruker en godbit i arbeidet med å sosialisere Tigergutt, som ifølge Sommer er en toåring som liker både mennesker og hund, og selvsagt et nytt hjem.","height":"255","width":"383","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
─ Det er en kjensgjerning at mange katter som har gått hjemløse bærer preg av det, og da er det viktig at de som gir dem et nytt hjem har forutsetningene, viljen og evnen til å bruke den tiden som kreves for at katten blir trygg i det nye hjemmet, sier Jansen.
FOD har allikevel erfart at det er noen katter som selv etter lang tid til sosialisering ikke egner seg til å være tradisjonelle kjæledyr.  I slike tilfeller hender det at også disse kattene omplasseres, men da til mennesker som aksepterer at katten får leve på sine premisser. Andre kan få hjem der de kan få lov til å leve et liv med større avstand til mennesker, for eksempel på en gård, under forutsetning av at de får omsorg, mat, varme og nødvendig veterinærtilsyn.
Ikke god dyrevelferd Braastad er av den oppfatning at hvis alternativet til omplassering blir å tilbringe resten av livet oppstallet på institusjon, så er ikke det god dyrevelferd, selv om katten får mat og tak over hodet.
─ Den er sosialt stresset fordi det er andre katter og mennesker i nærheten, påpeker Braastad.
ID-merk katten din Akkurat som Dyrebeskyttelsen Norge kommer Braastad med en sterk oppfordring til katteeiere om å ID-merke katten sin. Det burde etter hans mening være obligatorisk.
─ Da unngår du at katten din blir omplassert, eller til og med avlivet, bare fordi den var på feil sted til feil tid og i tillegg oppførte seg litt utagerende.
Han foreslår å innføre en liten avgift på ID-merking av katter som kan øremerkes arbeid med eierløse katter.
Du kan bli katteeier uten å vite om det Mattilsynet definerer den som håndterer en katt over et visst omfang som kattens eier. Hvis du gir katten mye medisinsk behandling og fôrer den, så er du ganske nær ved å bli definert som kattens eier, rent juridisk. Da har du ansvar for kattens velferd, og hvis katten lider kan Mattilsynet gi deg ansvaret for å ta med katten til dyrlegen.
I andre land, for eksempel Italia, er det staten som betaler regningene for hjemløse katter. I Norge er det en hjelpeparagraf (§ 4) i dyrevelferdsloven som forteller at vi har en plikt til å hjelpe de dyrene vi kommer over som er åpenbart syke, skadet eller hjelpeløse.  Da kan myndighetene betale for veterinærutgiftene, men i praksis betaler de bare for avliving.
─ Norske myndigheter vil ikke betale for behandling og oppstalling av dyr over tid, slik de gjør i Italia. Det, samtidig som de mener at alle katter skal ha et hjem, betyr egentlig å fraskrive seg ansvaret for dyr uten fast bopel, sier Braastad.
Dekker utlegg til nødhjelp ─ Det er ikke ment at dyrevelferdsloven § 4 skal pålegge en plikt til å hjelpe dyret over tid, bare å avhjelpe den akutte lidelsen, sier Knævelsrud.
Etter dyrevelferdsloven kan hjelperen be om dekning fra Staten (Mattilsynet), og utgiften til veterinærbehandling skal hjelperen ikke betale. Hvis dyret ikke har noen identifiserbar eier, og behovet for øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig, kan veterinæren sende krav om dekning etter nødhjelpbestemmelsen til Mattilsynet.
─ At en katt er litt tynn og pjusk, er ingen nødhjelpssituasjon. Et benbrudd, alvorlig øyeskade, store sårskader og liknende er det, sier Knævelsrud.
Ifølge Knævelsrud er det er lite hjelp å gi dyret akutt behandling hvis det ikke er noen som kan ta seg av nødvendig etterbehandling. Etterbehandling dekkes ikke som nødhjelp. Veterinæren må vurdere hvor mye behandling det er økonomisk forsvarlig å gi innenfor nødhjelpssatsen.
─ Bestemmelsen er ment for å sikre at alle dyr får avhjulpet akutt lidelse, uavhengig av om eier kan betale veterinæren eller ikke. Avlivning vil avhjelpe slik akutt lidelse, sier Knævelsrud.
 
 
<div class="factbox"></div>

gabor_kalman.jpg

Eierløse katter løser problemet med eierløse katter

Det er ikke tilfeldig at en bjørk ser ut som en bjørk. Genetikken til treet sørger for at celler deler seg akkurat når de skal, og der de skal, slik at treet får sitt karakteristiske utseende.  Kommandosentralene befinner seg i vekstpunktene i spissen på hovedstammen, hvor signaler koordineres i stor stil til hver lille sideknopp i treet. Også cellene som befinner seg ved siden av hverandre kommuniserer seg imellom.
─ Vekstpunkt er et bemerkelsesverdig senter for cellefornying og informasjon om hva slags grein- og bladmønster treet skal ha, sier professor Christiaan van der Schoot ved NMBU.
Sammen med kollega Päivi LH Rinne skal Van der Schoot under barken for å åpne en ny arena av forskning på trær.
Treets hemmelige signalbane Inne i treet foregår det en ivrig kommunikasjon mellom delene i treet,  hvert fall i vekstsesongen. Det er et komplekst system av signaler som sendes hit og dit for å organisere når sideknopper skal springe ut, blader skal dannes, og greiner skal vokse.
At treet sender signaler til vekstpunkter er noe forskerne har visst lenge, men hvordan det skjer har til nå vært treets hemmelighet. Med et nytt forskningsprosjekt som basis, skal forskerne avsløre den til nå hemmelige kommunikasjonen.
Det gjør de ved å undersøke popler, som er forholdsvis vanlige trær i nordlige strøk. Popler har et langt livsløp, og de går i dvale om vinteren.
─ Popler er et modelltre for alle løvtrær og flerårige treaktige vekster fordi alle genene til poplene er kartlagt. Det betyr at vi kan finne frem til genene som påvirker en kjent egenskap og studere hvordan de styrer prosessene som fører til denne egenskapen, sier van der Schoot. Kommunikasjon og signaler Det første fasen i et ungt poppeltres liv er avgjørende for hvordan det senere går med treet. Det vokser så fort det kan og vil investere alt i å få mest mulig lys. Vekstpunktet på spissen til skuddene består av en gruppe små celler som deler seg raskt og bestemmer hvor og om sideskuddene blir aktive, og det bestemmer forgreningsmønsteret.
─ Treet produserer mengder av blader med nesten matematisk presisjon som er plassert rundt stammen og grenene på en artsspesifikk måte, sier en entusiastisk van der Schoot.
─ Men hvordan vet knoppen at den skal springe ut til en bestemt tid for å lage dette artsspesifikke mønsteret, undrer van der Schoot. Selv om forskerne vet en del om signaler som skjer i årlige planter, så mangler en altomfattende modell. Nå har tiden kommet til å se på signalsystemet til trær som er samfunnsmessig og økonomisk viktig.
Rørleggerperspektiv I prosjektet vil forskerne ta i bruk en ny tilnærming.
─ Vi foreslår et rørleggerperspektiv, hvor vi fokuserer ikke bare på signaler, men også på de kanalene som transporterer signalene til sine mål, sier van der Schoot.
Spørsmålet forskerne stiller seg er at for å kunne forme en gren, så må en knopp etablere en kobling med stammen gjennom plantens kommunikasjonskanaler for å få vite når den skal bli aktiv og lage en kvist og for å importere sukker som drivstoff for den voksende sideknopp.
For også vekstpunktcellene kommuniserer kontinuerlig med hverandre, ved at de oppgir sin posisjon og oppdrag videre til andre naboceller.
─ Hvis en celle skal ha funksjonen A og en annen B, så må de kommunisere med hverandre og bestemme sammen at «jeg skal bli til A og du skal bli til B», sier van der Schoot.
Forskjell på årlige og flerårige planter og trær Årlige planter dør ved slutten av sesongen og overlever som frø. Knopper av flerårige planter og trær går i dvale på slutten av vekstsesongen for å overleve vinteren og våkne til live igjen på våren og kanskje bli til en ny kvist. På grunn av denne vesentlige forskjellen kan ikke kunnskapen som allerede finnes om årlige planters signalmekanisme overføres direkte til trær. Enda viktigere, kommunikasjon og transportkanaler mellom sideknopp og stammen er generelt ukjent for alle planter.
─ Sideknopper av popler er produsert i vekstsesongen, men brukes ikke før til neste vår og kanskje senere. Det er ingen fjernkontroll fra vekstpunktet i spissen av hovedstamme til sideknoppen, men det må allikevel være en form for kommunikasjon som pågår.
Van der Schoot lurer på hvordan en inaktiv knopp får vite hva som skjer i hovedstammen.
Klimaendringer Klimaendringer kan påvirke hvordan trær vokser og formes. Klimaendringene vil mest sannsynlig føre til at det blir varmere i våre nordlige strøk.
─ Hvis det blir vesentlig varmere kan endringene ha en negativ innvirkning på artsmangfoldet av skog-økosystemer og invasjon av nye plantearter og sykdomsfremkallende organismer. Landbruket vil muligens få noen fordeler med lenger vekstsesong og kornproduksjon enda lenger nord, men situasjonen er mer komplisert for den nordiske skogen, sier van der Schoot.
Mildere perioder i vintersesongen Forskerne vet at trær måler lengden på dager og at når daglengden kommer under et visst nivå så utløser det en overlevelsesstrategi ved å produsere hvilende knopper selv om temperaturen fortsatt er høy. Daglengden måles av et fotosensitivt pigment i bladene som gir beskjed til en biologisk klokke, som så sender ut signaler til knoppen om å innta dvale.
─ I dvaletilstand kobler cellene i delingsvevet seg av kommunikasjonen. Det er en effektiv måte å unngå for tidlig utspring av knopper, for uten kommunikasjon mellom cellene stopper alt, sier van der Schoot.
Den kalde vinteren gjør cellene frysetolerant, og når temperaturen stiger på våren går frysetoleranse tapt. Klimaendringer vil bli en stor utfordring for dette eldgamle og fininnstilte samspillet mellom trær og omgivelser. Klimamodeller viser at global oppvarming vil føre til sterke temperatursvingninger, noe som kan bli utfordrende i vintersesongen, fordi lange varme perioder midtvinters kan vekke knoppene før de skal. Som et resultat av en slik malplassert oppvåkning kan celler miste frysetoleransen, som igjen gjør det vanskelig å vende tilbake til overvintringsmodus.
─ Det vil mest sannsynlig ikke direkte drepe et tre, selv om gjentatte opptininger kan være skadelig, men det vil påvirke kvaliteten på treet gjennom at skudd dør og at resultatet blir endret grenmønster, sier van der Schoot.
Hormoner og parasitten Planter produserer hormoner som fungerer som signalstoff og som aktiverer mange komplekse vekstprosesser. En av disse hormonene er strigolactone, som planten bruker til to forskjellige,  men beslektede formål.  Den ene er å hemme aktivering av knopper.
Den andre er at celler i planterøttene utskiller strigolactone-hormonet til jorda for å tiltrekke seg en hjelper, en sopp. Soppen sørger for eksempel for å tilføre næringsstoffet fosfor til planten, og den får sukker som betaling.
En uvenn i nærheten Merkelig nok, navnet strigolactone kommer fra parasittplanten Striga, som ikke er en hjelper i det hele tatt. Frøene til Striga spirer bare når de er i nærheten av planter som utskiller strigolactone til jorden, slik som maisplanter. Da benytter parasittplanten anledningen til smitte maisplanten, ved å vokse inn i roten.
I motsetning til soppen stjeler parasittplanten sukker uten å gi noe tilbake. Det fører til mindre avling.
─ Striga har kapret signalsystemet mellom planten og soppen, og bruker det til å invadere vertsplanten og i verste fall ta livet av den. Dette er et stort problem i Afrika og Australia, deler av Asia og er nå på vei til Amerika.
Parasitten kan bli et problem også andre steder ved et mildere klima, sier van der Schoot.
Relevans og nytte for samfunnet Globale problemer knyttet til befolkningsvekst, bærekraftig matproduksjon og klimaendringer har ført til økt interesse for forskning på flerårige planter, spesielt trær. De viktigste matplantene er flerårige planter som krever omfattende og intensive dyrkingsmetoder. Flerårige planter er mer selvhjulpne på grunn av evnen de har til å håndtere jord, næringsstoffer og vann på egenhånd med sine lange levende rotsystemer.
De lagrer også mer karbon i kroppen og er overlegent motstandsdyktige mot fysiske påkjenninger og angrep av slikt som parasitter. Kunnskap ervervet fra flerårige planter, spesielt trær, vil derfor være svært nyttig modell for mange kulturplanter.
Global oppvarming er forventet å endre utseende på trær, forstyrre aktivisering av knoppene og øke angrep av parasitter.  Derfor er bedre forståelse av hvordan planter regulerer aktivering av sideknopper er viktig.
Strigolactone fører til større rotsystem og mindre mengder greiner. Ved å regulere mengden av strigolactone vil vi kunne ha innflytelse på både størrelsen på rotsystem og mengden av greiner i et tre. Det kan brukes til å dyrke planter for ulike formål.
Vi kan også bruke genetiske metoder og avlsprogram for å få til høy-forgreningvarianter og å øke biomasse og fruktproduksjon, og lav-forgreningvarianter for tre produksjon.
Men for å oppnå dette kreves det bedre innsikt om grunnleggende prosesser som regulerer utformingen av planter, avslutter van der Schoot.
<div class="factbox">Det 4-årige forskningsprosjektet: Branching Out: «Unravelling the Molecular Control of Communication” er  finansiert av Norges Forkningsråd gjennom Friprosjektstøtte (FRIMEDBIO).</div>

skog_sparre.jpg

poppel_sparre.jpg

Trær kommuniserer også

Det var spørsmålet seks masterstudenter i husdyrvitenskap ved NMBU ville finne ut av. Narasin dempet utviklingen av sykelige tilstander i siste del av tarmen til kyllingen. Nå som stoffet ikke lenger brukes i kyllingfôr står næringen overfor utfordringer fordi kyllingene lettere får bakterieinfeksjoner og parasitter som kan føre til tarmsykdom og død.
Forskerne vet foreløpig for lite om tarmhelsen til kyllingen, men en av teoriene om problemene med betennelse og diareliknende tilstander er at slaktekyllingen har så stor appetitt at den ikke klarer å fordøye all maten fullstendig.
Kyllingen vi har er avlet av internasjonale avlsselskaper til å oppnå høyest mulig produktivitet. Når det avles for høy tilvekst så avles det også for høy appetitt.
─ Studier har vist at da minker sensitiviteten for metningssignaler. Resultatet blir at kyllingen overfôrer seg selv, sier professor Birger Svihus ved NMBU.
Det at det kommer ufordøyde og lett fermenterbare- eller gjærende- næringsstoffer ned i siste del av tarmen stimulerer til oppblomstring av mikrofloraen. Avføringen blir mer våt og bløt, og bløtt strø er negativt for benhelse, luftkvaliteten i kyllinghusene og for dyrevelferden.
─Bakterien som skaper problem i tarmen er der helt naturlig, men den trives for godt når den får tilgang til ufordøyd materiale, sier Svihus.
Samfunnsnyttig og aktuelt Spørsmålet masterstudentene gikk løs på var om kråsstein i fôret kunne redusere mengden ufordøyd materiale i siste del av tarmen og redusere problemet med tarmlidelser og tarmsykdommer.
Hva kråsen er Kråsen er en muskelmage i fordøyelsessystemet på fugler. Siden fugler ikke har tenner, bruker de kråsen til å knuse maten, og den fungerer omtrent som en mølle. Men for at møllefunksjonen skal virke optimalt er kyllingen avhengig av å fylle deler av kråsen med småstein som bytter navn til kråsstein når kyllingen hakker, plukker og spiser dem slik at de havner i kråsen.
<img class="media-element file-hvoedspaltebredde" title="Kråssteinen ble lagt oppå fôret " src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/large/public/wysiwyg_inserts/krasstein_i_foret.jpg?itok=dOY5sAQ4" alt="Kråssteinen ble lagt oppå fôret " data-delta="1" data-fid="20810" data-media-element="1">
Bruk av kråsstein er ikke noe nytt, men det er nesten 50 år siden den hadde sin glansperiode. Frem til 70-tallet hadde kyllingene tilgang på kråsstein, fordi man antok at det var et viktig hjelpemiddel i maling av fôret. Etter hvert har finmalt fôr gjort at behovet for kråsstein avtok. Nå er struktur i fôret, slik som hele korn, på vei inn igjen for å stimulere kråsfunksjonen.
<img class="media-element file-venstrejuster-bilde" title="Krås med fôr og kråsstein" src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/large/public/wysiwyg_inserts/1_img_0687.jpg?itok=lOsBRhGE" alt="Krås med fôr og kråsstein" width="177" height="231" data-delta="2" data-fid="20778" data-media-element="1">
Teorien Studentenes teori var at det var lenge siden kråsen var blitt utfordret til å fungerte optimalt, og at fôret derfor passerte for raskt gjennom tynntarmen og gjorde at fordøyelsen ble for dårlig.  Vil kråsstein stimulere kråsfunksjonen og føre til bedre fordøyelse og kanskje bedre regulering av fôropptaket?
Under veiledning av Svihus prøvde masterstudentene ut flere typer kråsstein over en treukers periode. De brukte kvarts og zeolitt som er uløselige, og en kalkrik stein som er løselig.
Overraskende liten effekt av kråsstein Etter hver fylte kyllingen inntil 30-40 prosent av kråsen med stein, men den fortsatt å spise og vokse like mye som før.
─Resultatene viste at det bare var en liten effekt av kråsstein, og at det derfor ser ut til at kråsstein ikke har noen veldig avgjørende betydning for fôropptaket, sier masterstudent Kari Borg.
<img class="media-element file-venstrejuster-bilde" title="Kari Borg og de andre masterstudentene dissekerte mange kyllinger i jakten på effekten av kråsstein." src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/large/public/wysiwyg_inserts/kari_pa_lab.jpg?itok=UQEfomeb" alt="Kari Borg og de andre masterstudentene dissekerte mange kyllinger i jakten på effekten av kråsstein." data-delta="3" data-fid="20783" data-media-element="1">
 
Det var ikke det resultatet studentene hadde håpet på.
─Selv om forsøkene våre ikke viste noen forskjell i vitenskapelig forstand, så betyr ikke det at det ikke er noen forskjell, de er bare ikke tydelige.  Dessuten vil kråsstein stimulerer til plukkatferd, og det er bra for dyrevelferden, sier Borg.
 
Referanse: Kari Borg: The effect of gritstone supplementation on performance and digestion in broiler chickens. Norwegian University of Life Sciences, Ås <a href="http://hdl.handle.net/11250/2399881">http://hdl.handle.net/11250/2399881</a>
<div class="factbox">
<img class="media-element file-venstrejuster-bilde" title="Kari Borg" src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/large/public/wysiwyg_inserts/borg._k.jpg?itok=ekEfxax5" alt="Kari Borg" data-delta="4" data-fid="20781" data-media-element="1">
 
</div>

1_img_1765.jpg

Kan kråsstein i kyllingfôret erstatte narasin?

Hesteeiere overdriver bruken av dekken, svarte 23 hester i verdens første undersøkelse i sitt slag.
Etter at en artikkel om metodikken som ble brukt i det nå avsluttede forskningsprosjektet nylig ble publisert i den anerkjente journalen <a href="http://www.appliedanimalbehaviour.com/article/S0168-1591(16)30219-2/fulltext">«Applied Animal Behaviour Science»</a>, har den fått bred oppmerksomhet i internasjonale medier.
– Generelt er det slik at hesteeiere tror hestene trenger dekken i større grad enn det de gjør. Ifølge hestene brukes dekken for ofte, sier professor Knut Egil Bøe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Sammen med forskerkollegene Cecilie Marie Mejdell (Veterinærinstituttet),  Grete Helen Meisfjord (Norsk institutt for bioøkonomi) og dyretrener Turid Buvik (Trondheim Hundeskole) tok Bøe i bruk symboler for å spørre hester om de ville ha på dekken eller ikke.
I løpet av 14 dager lærte Buvik 13 kaldblods- og 10 varmblodshester å kommunisere sine ønsker. Etter å ha kjent på været i to timer, fikk hestene velge ved å peke med mulen på tre ulike symboler:
<ul type="disc">
<li>Liggende strek: Jeg vil ha dekken på</li>
<li>Stående strek: Jeg vil ta dekken av</li>
<li>Blankt symbol: Ingen endring</li>
</ul>
Resultatene var imponerende og informative. Varmblodshestene ønsket oftere å ha dekkenet på enn kaldblodshestene. Dessuten var det først og fremst i regnvær hestene ønsket tildekking. Men undersøkelsen avdekket store individuelle forskjeller.
Og når hestene først innså at de kunne snakke med menneskene sine ble de stadig mer ivrige etter å gjøre det - og prøvde ofte å få deres oppmerksomhet selv når de ikke deltok i formelle øvelser.
Studien får i disse dager bred internasjonal oppmerksomhet, og er omtalt av alt fra <a href="http://www.bbc.co.uk/newsround/37460749">den britiske rikskringkasteren BBC</a> til virale nettsteder som <a href="http://www.iflscience.com/plants-and-animals/horses-learn-to-communicate-with-humans-in-study/">I fucking love science</a>.
- I går fikk vi en henvendelse fra Australsk radio, og vi har blitt kontaktet av alt fra indiske til koreanske medier. Det er veldig morsomt at dette får så stor oppmerksomhet, sier Bøe.
Les mer om metodikken i studien i <a href="http://www.appliedanimalbehaviour.com/article/S0168-1591(16)30219-2/fulltext">«Applied Animal Behaviour Science»</a>.
[[{"fid":"12821","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Hesten gir beskjed om den vil ha på dekken eller ikke ved å peke på symboler med mulen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"Norges miljø- og biovitenskapelige universitet","field_umb_department[und]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""},"type":"media","link_text":null,"field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Hesten gir beskjed om den vil ha på dekken eller ikke ved å peke på symboler med mulen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"Norges miljø- og biovitenskapelige universitet","field_umb_department[und]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""}},"attributes":{"alt":"Hesten gir beskjed om den vil ha på dekken eller ikke ved å peke på symboler med mulen.","title":"Hesten gir beskjed om den vil ha på dekken eller ikke ved å peke på symboler med mulen.","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
<div class="factbox"></div>

Aktuelt

Edel vitenskapelig årgang

– Vi sulter ikke ihjel om biene blir borte

Eierløse katter løser problemet med eierløse katter

Trær kommuniserer også

Kan kråsstein i kyllingfôret erstatte narasin?

Norsk studie om hester som kommuniserer med mennesker går verden over