Undersøkelsen er verdens første i sitt slag. Hestene har blitt lært opp og gitt mulighet til å si sin mening, og de ble raskt ivrige kommunikatører. Det har gitt forskerne funn som er av stor betydning for hestenæringen.
Knut Egil Bøe og forskerkolleger har tatt i bruk symboler for å spørre hesten om bruk av dekken. I løpet av 14 dager lærte en hestetrener 13 kaldblods- og 10 varmblodshester å kommunisere sine ønsker.
Etter å ha kjent på været i to timer, fikk de velge ved å peke med mulen på tre ulike symboler:
<ul>
<li>Liggende strek: Jeg vil ha dekken på</li>
<li>Stående strek: Jeg vil ta dekken av</li>
<li>Blankt symbol: Ingen endring</li>
</ul>
Hester har evne til å takle nordisk vær med store temperaturforskjeller godt. Likevel bruker 84 prosent av norske hesteeiere dekken på sine hester, viser en undersøkelse blant 2075 hesteeiere.
Bruken av dekken øker betydelig når utetemperaturen er lavere enn 10 grader, men nesten 30 prosent av eierne benytter dekken uavhengig av temperatur.
Lytt til hesten
Sammen med forskerne Grete Helen Meisfjord ved Norsk institutt for bioøkonomi og Cecilie Marie Mejdell ved Veterinærinstituttet har professor Knut Egil Bøe gjort dette banebrytende forsøket.
 – For første gang i historien har vi spurt hesten om hva den foretrekker. Og svarene bør hesteeierne lytte til. Hestene mener dekken brukes for ofte, sier Knut Egil Bøe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Varmblodshestene ønsket oftere å ha dekkenet på enn kaldblodshestene. Dessuten er det først og fremst er i regnvær hestene ønsker tildekking. Men undersøkelsen avdekket store individuelle forskjeller.
<a href="http://www.forskningsradet.no/prognett-bionaer/Nyheter/Eierne_overdriver_bruken_av_dekken_sier_hesten/1254012631714?WT.mc_id=nyhetsbrev-bionaer">Les hele saken skrevet av Torkil Marsdal Hanssen, Norges forskningsråd</a>
 
 
<div class="factbox"></div>

Drupal 7 link

hesteforsok_turid_buvik.jpg

Hester vil helst gå uten dekken  

bulldog.jpg

Selskapshund – en champion i sykdom og lidelser

– Ikke så rart, siden egget må inneholde alt som skal til for å lage en sprell levende kylling, sier ernæringsprofessor Birger Svihus ved NMBU. 
Egget er den matvaren som er rikest på mineraler, vitaminer og andre viktige næringsstoffer. Egget er dessuten en av de få gode kildene på land til D-vitamin og selen. Og som om ikke det var nok, så har proteinet høy kvalitet, noe som betyr at det er meget effektivt for å bygge for eksempel muskler.
I det hele tatt har Svihus mye pent å si om egget.
– I tillegg til at egget slår knockout på de fleste animalske produkter når det gjelder innhold av vitaminer og mineraler, så inneholder det bare ti prosent fett, noe som er mindre enn mange andre animalske matvarer. Så egget bidrar i liten grad til fedme, sier Svihus.
[[{"fid":"8951","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Egget er en kylling som ikke er puslet sammen ennå – riktig nok uten befruktning, ifølge ernæringsprofessor Birger Svihus. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"Norges miljø- og biovitenskapelige universitet","field_umb_department[und]":"Felles","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""},"type":"media","link_text":null,"field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Egget er en kylling som ikke er puslet sammen ennå – riktig nok uten befruktning, ifølge ernæringsprofessor Birger Svihus. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_organization[und]":"Norges miljø- og biovitenskapelige universitet","field_umb_department[und]":"Felles","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lat]":"","field_umb_image_geofield[und][0][geom][lon]":""}},"attributes":{"alt":"Egget er en kylling som ikke er puslet sammen ennå – riktig nok uten befruktning, ifølge ernæringsprofessor Birger Svihus. ","title":"Egget er en kylling som ikke er puslet sammen ennå – riktig nok uten befruktning, ifølge ernæringsprofessor Birger Svihus. ","height":"400","width":"600","class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
En kylling på 21 dager
Svihus er fascinert av at egget er en kylling som ikke er puslet sammen ennå. Riktignok mangler det en befruktning. 
Egget har ellers noen egenskaper som er enestående, sett i et naturvitenskapelig perspektiv. 
– Det er bare å reorganisere molekylene inne i egget, og vips, så er det en kylling etter 21 dager, sier Svihus.
Til og med skallet er med i dette puslespillet. Det ser likt ut på utsiden, men på den 21. dagen er det mye tynnere enn på dag én. Skallet fungerer ikke bare som en beskyttelse for kyllingen, det har også funksjon som næringsstoff og blir til kyllingens skjelett.
– Dessuten kommer egget ferdig emballert. Ingen annen matvare gjør det. Dyr må slaktes og pakkes, og melk bearbeides under strenge hygieniske forhold, påpeker Svihus. 
– Egget inneholder i det store og hele alt som skal til for liv, i hvert fall hvis du er kylling. For riktignok mangler C-vitamin, men det kan kyllingen lage selv, sier Svihus.
Hva med kolesterolet?
Et problem med egget har vært det høye innholdet av kolesterol. Det har vært forkynt at høyt innhold av kolesterol kan føre til hjerte- og karsykdommer. Og på 1980-tallet falt forbruket av egg fordi vi fikk høre at det var farlig å spise egg. Men ifølge ernæringsprofessoren er ikke siste ord sagt i den saken.
– Det stemmer at egg inneholder veldig mye kolesterol. Hele 420 milligram per 100 gram spiselig vare. Kylling har 100 milligram og kjøttdeig 62 milligram per 100 gram. Det er derfor det har vært anbefalt å ikke ha et høyt inntak av egg. Men forskerne er ikke lenger så sikre på sammenhengen mellom kolesterol og sykdom, og det har alt blitt lempet på rådene om inntak av egg, sier Svihus.
Ingen øvre grense
Ifølge professoren er det nok av forskning som setter spørsmålstegn ved hvor mye kolesterolnivået betyr negativt for helsen. Det har vært flere kontrollerte studier som viser at vi ikke kan se noen særlig økning i det dårlige LDL-kolesterolet eller reduksjon i det gode HDL-kolesterolet som en følge av inntak av egg.
For de fleste er ikke kolesterolinnholdet i egg noe problem, og siden de fleste har god evne til å håndtere stort inntak av kolesterolholdig mat, er det heller ikke lenger noen anbefalt øvre grense for inntak av egg.
– Men rundt 20 til 30 prosent av befolkningen som har fått påvist høye kolesterolverdier i blodet, bør begrense inntaket.
En fettransportør
Kolesterolet er et resultat av at det transporteres fett i kroppen. I så måte er overvekt og mengden av fett i kroppen som skal transporteres i blodårene, et større problem enn inntaket av kolesterol, ifølge Svihus.
– Siden vi får for lite kolesterol gjennom maten, produseres store mengder kolesterol i kroppen. Rundt 2/3 av det vi behøver. Ett egg om dagen er greit utenom for de som har fått påvist høyt kolesterolnivå i blodet. Det er ikke sikkert det er et problem for dem, men det kan være det, avslutter Svihus.
 
Referanser: 
Jean-Michel Lecerf og Michel de Lorgeril. Dietary cholesterol: from physiology to cardiovascular risk. British Journal of Nutrition, 106, pp 6-14, 2011. doi:10.1017/S0007114511000237. <a href="http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&amp;aid=8297185&amp;fileId=S0007114511000237">Sammendrag</a>.
Barona, J. og Fernandez, M.L. Dietary Cholesterol Affects Plasma Lipid Levels, the Intravascular Processing of Lipoproteins and Reverse Cholesterol Transport without Increasing the Risk for Heart Disease. Nutrients 2012, 4, 1015-1025. doi:10.3390/nu4081015. <a href="http://www.mdpi.com/2072-6643/4/8/1015">Sammendrag</a>.
<div class="factbox"></div>

Aktuelt

Hester vil helst gå uten dekken

Selskapshund – en champion i sykdom og lidelser

En hyllest til egget