Vi må ha klima i bakhodet når vi forvalter skogene våre.
Regn? Snø? Storm? Ikke noe problem! I Norge er vi vant til dårlig vær og kler oss deretter. Slik vi tar på oss regntøyet når det regner, må vi også tilpasse skogen til fremtidens klima. Klimaendringene vil føre til at trærnes vekstbetingelser endres. Trærne vi planter i dag vil vokse opp under forhold som vil endre seg kontinuerlig de neste 100 år. Vi kan altså ikke plante for år 2123. Vi må plante for hele hundreårsperioden.
Hva vil skje?
De sannsynlige effektene av alle klimaendringer på Norges skogøkosystemer ble i fjor beskrevet i en rapport fra Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM). Der sammenstilte forskerne det vi vet per nå:
Klimaet vil bli både villere, varmere og våtere. Det vil si storm, mer nedbør, men samtidig også mer tørke. Det siste skjer fordi mye av den ekstra nedbøren kommer utenom vekstsesongen. Det blir mindre snø til å gi viktig fuktighet om våren, og økte temperaturer vil medføre raskere fordamping og uttørking. Noen steder i vårt langstrakte og varierte land, spesielt i høyden og mot nord, vil økte temperaturer gi bedre vekst. Andre steder, der vi i dag har den mest hurtigvoksende skogen, må vi være forberedt på negative endringer.
Tørkeår: Dårlig for grana, OK for furua
Ett eksempel på hvordan klimaendringene kan ramme fremtidens skoger er tørkesommeren 2018. Mange vil huske denne sommeren som ekstra varm og fin, men for trærne var dette dårlig vær. De ble utsatt for tørke, spesielt grantrærne. De tørkestressede trærne forsvarte seg dårlig mot angrep fra barkbiller, og en del døde. Om du i skogen kommer over en klynge med døde grantrær, er det antakelig et resultat av den sommeren.
Mye av skogen i Norge forvaltes for å produsere tømmer. Tradisjonelt har gran vært et prioritert treslag, både fordi den har gode egenskaper som industrien trenger, men også fordi den ikke er så populær hos elgen. Gran tåler imidlertid tørke dårlig, spesielt når den står på skrinn jord, eller det som skogbrukere kaller for furumark. Her snakker vi altså om ‘dårlige trær’, fordi altfor mye gran har blitt plantet på steder den ikke passer. Furu er langt bedre tilpasset slik jord og fikk ikke skader på samme måte i 2018.
Massive stormskader
Et annet eksempel på ‘dårlige trær’ er stormskadene i november 2021. Da blåste stormen så sterkt i noen områder at alle trærne veltet. I randsonene, hvor vinden var svakere, klarte imidlertid noen trær med store kroner og gode rotsystemer å motstå stormen.
Trær som tåler en trøkk
Framtidas skoger må ha robuste trær. Vi behøver skogbestand som kan motstå påkjenningene fra storm, snølast, tørke og insektangrep. Gitt at vi ikke vet hvordan treslagene i fremtiden vil reagere på kombinasjonen av de nye påkjenningene, bruker vi prinsipper fra økonomi og finans: Risikominimering og diversifisering.
Godt og blandet
Hva pakker du i sekken når du skal på langtur og værvarselet er usikkert? Antakelig både ull og regntøy, men solbrillene blir med for sikkerhets skyld. For å minimere risikoen bør vi plante flere treslag i samme område, og unngå satsinger på bare ett treslag.
I Tyskland, hvor klimaendringene allerede har rammet skogen langt hardere, har skogforvaltningen blitt nødt til å endre reglene for planting. Der er det nå påbudt å bruke minst tre treslag ved foryngelse i offentlige skoger. Dette for å gi skogen bedre odds i fremtida.
En utfordring her i Skandinavia er at vi har et begrenset antall hjemmehørende treslag: gran, furu, bjørk, eik, bøk, og or. Lista er kort. Vi vet fortsatt for lite om hvordan treslagene vil reagere i fremtiden, eller hvor smerteterskelen er i dag. Hvor går grensa for hva grana kan tåle, og når er vi så langt sør at eik og bøk bør prioriteres?
Plante trær med gode odds
Eik og furu er robuste treslag som har større sannsynlighet for å overleve og vokse bra i fremtidens klima. Elg er et nøkkelord i denne sammenheng. Elgen elsker furu. Vi klarer i dag å få frem furu i enkelte regioner hvor beitetrykket fra elg er betydelig redusert. Skal vi plante furu for fremtida, må elgforvaltningen bidra.
Vi må unngå gamle feil og bare plante treslagene på voksesteder hvor de kan utvikle seg til hardføre og sunne trær. Dette krever god kunnskap om jordbunnsforholdene.
Gi trærne armslag
Når vi tynner skogen - hugger en viss andel trær - så blir det mer plass til de som står igjen. Da utvikler trærne bredere kroner og større rotsystem. Dette gjør dem mer robuste og stabile. For å få det til må vi også tynne på en annen måte enn i dag og fjerne de største konkurrentene til de utvalgte trærne som skal ha en sjanse til å vokse.
Være føre var
I tilfeller hvor vi har «dårlige trær» i skogen, for eksempel gran på skrinn jord, eller gran med dårlig stabilitet mot vind, høster vi gjerne trærne tidligere enn normalt for å redusere risikoen.
Vi bør også skjøtte for å skape skoger med flere sjikt. I en flersjiktet skog finnes trær av alle størrelser. Slik skog bremser vind og vær mer effektivt, og dersom et tre blir rammet av skader, står det andre klare til å overta, uten at hele skogen må starte forfra.
Oppsummert ser strategien slik ut:
- Velge treslag etter jordas egenskaper når det skal plantes
- Plante flere typer trær sammen
- Fremme store kroner og rotsystemer som tåler storm og tørke bedre
- Skape robuste skoger med flere sjikt
Hva skjer i skogen i dag?
Fremtidens skoger krever god samhandling mellom forskning og næring. Vi opplever at skogeierne er interessert i klimatilpasning og etterspør nye metoder. Skogforvalterne er i gang med å tilby planting av andre treslag, etablering av blandingsskog og andre metoder. Vi vet imidlertid ikke nok. De viktigste kunnskapshullene dreier seg om hvordan norske treslag vil reagere på klimaendringene og grunnleggende kartlegging av voksestedene. Vi undersøker også for tiden om skjøtselsmetoder fra Sentral-Europa kan og bør brukes her i Norge.
Det finnes mange dårlige trær i skogen og potensielt mange dårlige klær i tursekken. Vi må ha forskjellige treslag i skogen og gode klær i sekken for å være klar til fremtidens turvær. God tur!