"Prosessen omkring Lågendeltaet naturreservat og ny E6 viser hvor utilstrekkelig den sektoriserte forvaltningen er til å løse de globale naturtap- og klimakrisene," skriver NMBUs forskere i en kommentar i Aftenposten.
Først publisert i Aftenposten den 1. februar, 2023.
I Aftenposten 25. januar skriver ordfører Ingunn Trosholmen at samfunnsnytte ikke skal inngå i saksbehandling og at Stortinget har vedtatt at «E6 er av vesentlig samfunnsinteresse.» Vi tolker Trosholmen dithen at samfunnsinteressen overstyrer alle andre argumenter. Samfunnsytte skal være med i saksutredningen, og samfunnsinteresser er inkluderte i samfunnsnytten.
Politikerne bestemmer
Folkevalgte i en kommune er planmyndighet i arealsaker, og de bestemmer hvordan arealene skal brukes – og ikke brukes. Kommunen har et relativt vidt skjønn. Planer kan vedtas, avvises eller sende tilbake til forslagsstiller. Slik er det også for forslag om å bygge ny E6 gjennom Lillehammer kommune: det er politikerne som bestemmer, ikke Statens Vegvesen eller Nye Veier.
Vedtak krever kunnskap
Et viktig forvaltningsprinsipp er at beslutninger skal bygge på kunnskap. Ved forslag om tiltak «som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn», skal det utarbeides en konsekvensutredning som skal være en del av saksbehandlingen. Det finnes en standard oppskrift for hvordan dette gjøres for veiprosjekter i Staten vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Målet med utredningen er å vurdere om tiltaket vil gi økt eller redusert velferd. Håndboka burde vært pensum for alle politikere.
Noe er lett å evaluere
Konsekvensene er delt i to grupper: prissatte og ikke-prissatte. De prissatte omfatter de som det er enkelt å sette en prislapp på. For veitiltak, vil de viktigste være verdien av spart tid og strekning, færre ulykker og kostnaden for å bygge veien. Beregningene er basert på framskrivinger av trafikkutviklingen. Verdien av en ny E6 som eksportvei som Trosholmen nevner, er med andre ord innbakt i den beregnede samfunnsnytten.
Hvor mye er et landskap verdt?
De ikke-prissatte konsekvensene deles i fem utredningstema: landskapsbilde, friluftsliv/by- og bygdeliv, naturmangfold, kulturarv og naturressurser. Dette er konsekvenser det er vanskeligere å sette en pengeverdi på. Det brukes derfor en kvalitativ vurdering fra svært positiv til sterkt negativ konsekvens.
Vingrom-Ensby: ikke lønnsomt
Det er viktig å understreke at de ikke-prissatte konsekvensene også inngår i vurderingen av samfunnsnytten. Vi måler imidlertid disse langs en annen skala enn for de prissatte konsekvensene. Dette kan gjøre det utfordrende å gjøre en samlet vurdering. For E6 gjennom Lillehammer, er dette imidlertid en enkel sak siden samfunnsnytten av BÅDE de prissatte og ikke-prissatte konsekvensene er negative. I 2017 ble det utarbeidet en konsekvensutredning for E6 Vingrom-Ensby. For de prissatte konsekvensene er resultatet minus 4-8 milliarder for de vurderte traséene. Det er «betydelig miljøskade» på naturmangfold for veialternativene gjennom Lågendeltaet, men den samlet vurdering av ikke-prissatte konsekvenser gir litt mindre miljøskade.
Lågendeltaet er et viktig naturområde
Prosessen omkring Lågendeltaet naturreservat og ny E6 viser hvor utilstrekkelig den sektoriserte forvaltningen er til å løse de globale naturtap- og klimakrisene. Trosholmen gjør et poeng ut av at Lågendeltaets naturreservat er et kunstig naturreservat. Dette viser et skremmende lavt kunnskapsnivå om naturforvaltning. Fredningen skyldes at naturverdiene er høye og at det er viktig å beskytte dem. At dagens delta er menneskepåvirket, reduserer ikke naturverdiene.