NMBUs forskere sporer rødrever. Sist helg vandret en av de merkede revene i skogen bak campus. Se en timelapse av revens bevegelser her.
På NMBU samarbeider økologer og ingeniører om utvikling og bruk av GPS-halsbånd som brukes til å spore vill rødrev i lokalmiljøet. Sjekk ut denne timelapse-animasjonen av en lokal revetispe som var ute og vandret i skogen forrige helg:
Videoen viser bevegelsene til en rødrevtispe i løpet av 3 netter. like nord for Ås i Viken. Dyret ble fanget og merket med GPS-halsbånd av NMBU-professor Richard Bischof fredag kveld. Reven er en del av en pågående studie om revebevegelser som startet i 2017.
Detaljerte bevegelser i landskapet
Så, hva har NMBUs rødrevforskning oppdaget så langt? Bischof forklarer:
– Fordi vi sporer revene så intensivt over korte perioder, blir vi i stand til å lære om bevegelsene deres på et helt nytt detaljnivå.
– For eksempel vet vi nå at revene ofte beveger seg langs eller på lineære trekk, som veier, skog- og åkerkanter.
– Mye av dyrenes tid går med til å finne mat, enten det er gnagere, komposthauger, eller dyrerester etterlatt av jegere.
Forbereder seg på Valentinsdagen
Paringssesongen for rev er nå så vidt i gang og varer til april. Dette viser seg også i revenes bevegelser.
– Kommunikasjon mellom dyrene er alltid viktig, men spesielt nå like før paringssesongen går i gang, sier Bischof.
– Fox 29 har brukt en god del av helgen på å etterlate duftmerker - urindråper på steder som er lette å finne.
Utviklet av forskere og studenter
Forskningen er et samarbeid mellom økologer, som Bischof, og ingeniører. En av disse, Jon Glenn Gjevestad, er geomatikkprofessor ved NMBU og han har vært med i prosjektet siden oppstarten.
Gjevestad og kolleger ved Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK) og studentene ved Eik lab - senter for studentinnovasjon, har utviklet GPS-enhetene som brukes i prosjektet.
– Fox 29 har på seg GPS versjon 2.0; en ny og forbedret versjon som er mye mindre og mer energieffektiv enn den forrige versjonen, sier Gjevestad.
– Planen er å fortsette utviklingen av maskinvaren og programvaren til GPS-enheten for å øke funksjonaliteten og forbedre ytelsen ytterligere, fortsetter han.
Bischof legger til:
– Redusert størrelse og vekt er viktig fra et dyrevelferdsperspektiv. Vi vil ikke at revene skal bruke klønete tilbehør som hemmer bevegelse eller påvirker atferden på andre måter.
Covid-opphold
Prosjektet stoppet opp da COVID-19-pandemien startet.
– Dette er den første reven vi klarte å spore siden den gang, sier Bischof.
– Egentlig fanget vi en annen revetispe bare noen dager tidligere, men vi tror hun mistet GPS-halsbåndet i hiet, så kontakten forsvant. Vi var ganske fortvilet, men Fox 29 mer enn veier opp for den første skuffelsen.
Forskerne håper nå å merke flere rever med GPS-halsbånd og avsløre mer av dyrenes hemmelige liv. Studien er finansiert av Miljødirektoratet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.