Fleip eller fakta om flaggermus

Av Cathrine Glosli

Vannmusøre (Myotis daubentonii)
Vannmusøre (Myotis daubentonii)Foto: Shutterstock

I anledning Halloween rydder vi opp i noen vanlige misforståelser om flaggermusene.

Visste du at det finnes nesten 1500 forskjellige arter av flaggermus? De har gitt opphav til en mengde myter og historier. Her rydder ph.d.-kandidat April McKay opp i noen vanlige misforståelser om flaggermus.

1. Flaggermus er blinde


Fleip!

Flaggermus er ikke blinde. Selv om det varierer mye mellom artene hvor godt de ser, så er alle arter avhengige av synet.

Mange flaggermusarter bruker ekkolokalisering. Det vil si at de tolker ekkoet fra lyder de produserer til å navigere. Av flaggermusene som ekkolokerer, er det et enormt mangfold i hvordan og når ekkolokalisering brukes og i hvilken grad de også bruker synet. I hvilken grad flaggermus navigerer, problemløser og tolker miljøet sitt ved å bruke hørsel kontra syn er en spennende frontlinje innen flaggermusforskningen. 

På den andre siden har du flygehundene i slekten Pteropus. De bruker ikke ekkolokasjon i det hele tatt. De er aktive om dagen, og har store øyne slik at de kan lete etter frukt i dagslys.  

2. Flaggermus flyr inn i hodet på folk

Fleip!

Flaggermus er de eneste pattedyrene som kan fly for egen maskin. De gjør dette ved å bruke hendene som «vinger». Flaggermusenes flukt er unik fra andre typer flukt vi finner i naturen (tenk insekter og fugler). Delvis fordi vingenes struktur gjør at de er veldig mobile flyvere og de kan utføre svært små manøvrer i lufta.

De er også unike fordi de sjelden oppfatter mennesker som en trussel. Flaggermus har få naturlige rovdyr fordi de er dyktige flyvere, og flesteparten av dem er nattaktive.

Mange flaggermus, spesielt små insektetende arter, typisk for Europa, kan fly ekstremt smidig. De flyr av og til nær mennesker enten fordi de er nysgjerrige, eller rett og slett fordi vi er i veien for insektet de jakter på. For oss mennesker kan det føles som om de er i ferd med å kollidere med oss, men de fyker forbi raskere enn vi klarer å tolke bevegelsene deres.

Det er klart at det alltid er en sjanse for å støte på klønete eller uheldige flaggermus, spesielt hvis de er trengt opp i et hjørne eller har lite plass, men vanligvis er det svært få omstendigheter hvor en flaggermus vil med viten og vilje lander på et menneske.

 

3. Flaggermus suger blod

Fakta for 3 arter.

Fleip for de resterende 1450+ artene.

Det finnes tre flaggermusarter som spiser blod. Alle lever i Sør- og Mellom-Amerika. Den vanligste, og mest kjente, vampyrflaggermusarten Desmodus rotundus er den eneste av dem som lever av pattedyrblod. De to andre er mindre vanlige, og foretrekker fugleblod.

Disse flaggermusene "suger" ikke blod fra byttet sitt, men bruker skarpe tenner til å stikke hull i vertens hud. Deretter spytter de antikoagulanter i såret slik at blodet renner raskt og gjør det mulig for dem å drikke. 

Dette har faktisk vært nyttig for oss mennesker: forskere har isolert antikoagulanten og brukt den som blodfortynnende medisin til å behandle slagpasienter.

Det hender at D. rotundus spiser menneskeblod, men deres foretrukne verter er husdyr som geiter og kyr. Dersom du planlegger en tur til områder hvor den lever, er det forholdsregler du kan ta for å beskytte deg selv. De andre 1400+ artene av flaggermus du kan møte støte på rundtomikring i verden er ganske forskjellige fra disse ekstra spesielle flaggermusene – så det er ingen grunn til å frykte dem.

Vampyrflaggermus (Desmodus rotundus)
Vampyrflaggermus (Desmodus rotundus) Foto: Jose Gabriel-Martinez Fonesca

4. Flaggermus sprer sykdom.

Fakta. Men det gjør også vi mennesker.

Alle ville dyr har et visst potensial til å spre sykdommer eller parasitter til mennesker og omvendt. Flaggermus er ingen unntak. Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn på hvor høy risikoen faktisk er for at det skal skje. Risikoen for at en tilfeldig person i Norge blir smittet av flaggermus er veldig, veldig lav.

Forskerne er bekymret at vi mennesker kan smitte flaggermusene med sykdommer. Faktisk må forskere som håndterer flaggermus være vaksinert for COVID-19 og ha på munnbind for å beskytte flaggermusene og redusere risikoen for å overføre denne sykdommen til flaggermus. Selv om det spekuleres i at den opprinnelige stammen av COVID-19 kan ha vært innom en flaggermusart, er dette ikke sikkert. Men vi vet med sikkerhet at mennesker kan bære denne sykdommen, og det er viktig å beskytte andre dyreliv fra å bli smittet av mennesker.

Venstre: Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) fanget i Ås kommune. 
Høyre: April McKay, ph.d.-student og flaggermusbiolog håndterer en skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) fanget i Nordre Follo kommune. 

Begge flaggermusene ble fanget som en del av
Venstre: Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) fanget i Ås kommune. Høyre: April McKay, ph.d.-student og flaggermusbiolog håndterer en skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) fanget i Nordre Follo kommune. Begge flaggermusene ble fanget som en del av McKays forskning, med tillatelser fra Miljødirektoratet og i henhold til IUCNs retningslinjer for helse og sikkerhet for flaggermusarbeidere. Foto: Privat

 

Fakta

P.S. Alle flaggermus er fredet!

Alle flaggermus er fredet etter norsk lov. Flere av artene er dessuten oppført på den nasjonale rødlisten over sjeldne og truede arter. Det er derfor ikke lov å fange eller avlive dyrene uten tillatelse. 

Publisert - Oppdatert

Del på