Skal redde jordsmonn og avlinger fra stigende havnivåer

Av Cathrine Glosli

Avlinger skadet av flomvann.
Avlinger skadet av flomvann. Foto: Beekeepx/Shutterstock

Forskere skal finne ut hvordan vi best kan motvirke og bufre effekter av klimaendringer på jordsmonn og avlinger.

Forskning viser at klimaendringer potensielt kan ha flere negative effekter på jordbruksjord. Et internasjonalt nettverk av forskningsprosjekter og forskere skal finne løsninger for å motvirke dette globale problemet. Forskerne skal undersøke hvordan mikrobene i jordsmonn kan «læres opp» til å tilpasse seg klimaendringer.

– Målet er å forhindre fremtidig matmangel og bevare landbruksnæringen i utsatte områder, sier forsker Åsgeir Almås.

Klima og jord henger tett sammen

Klimaendringer kan potensielt ha svært stor innvirkning på jordsmonn og de viktige funksjonene som jorda utfører.

– Lufttemperatur og nedbør påvirker når avlinger blir modne og eventuelt når de kan høstes, sier Almås.

– Varmere klima kan medføre tørke i enkelte områder hvilket igjen vil øke behovet for kunstig vanning. Dersom det er vann tilgjengelig da, noe som ikke er garantert.

Han forklarer videre at forringelse av jordsmonn vil skje i form av jorderosjon, ørkenspredning, økt saltinnhold og tap av torvjord.

– Alle disse effektene vil være med på å påvirke den globale matforsyningen.

Hvordan  øke motstandsdyktigheten?

Prosjektet er ett av i alt 11 prosjekter som er finansiert gjennom EJP-soil (“European Joint Programme Cofund on Agricultural Soil”), som skal fylle viktige kunnskapshull. Noen av spørsmålene som skal besvares er blant annet følgende:

  • Hvordan interagerer karbonlagrene i jordsmonnet med utslipp av klimagasser?
  • Hvordan kan jordsmonn "lære" å tilpasse seg klimaendringer?

Er det mulig å gjenopprette jordas struktur ved bruk av restavfall som kaffegrut og rekeskall, og i så fall hvordan?

Kulepunkt to skal studeres nærmere i prosjektet Almås medvirker i.

– Et viktig element vil bli å identifisere stedspesifikke eller landskapsmessige tilnærminger for å forbedre jordsmonnets bærekraft, motstandskraft, helse og produktivitet, sier han.

Kystnære jordbruksområder er utsatt

– Ta økt saltinnhold som eksempel, sier Almås.

Kystnære strøk er ofte svært produktive jordbruksområder. Disse områdene er imidlertid også utsatt for økende havnivåer, hvilket vil medføre mer salt, og potensiell skade på avlingene.

– Økende saltmengder stresser jordas mikrober og skader jordsmonnets helse. Dette vil til slutt resultere i redusert matproduksjon - noe som betyr at mat kan bli knappere, prisene kan stige, og at det kan bli en økt avhengighet av å importere mat med større karbonavtrykk.

Resultatene fra forskningen skal hjelpe bøndene med å håndtere økende mengder saltvannsforurensning.

Salttolerante mikroorganismer

NMBUs sitt bidrag vil være å se nærmere på samspillet mellom mikroorganismer i jord og planterøtter.

– I jord som har vært utsatt for forhøyet saltinnhold, har vi sett at mikroorganismer utvikler høy toleranse for salt. Mikroorganismene er viktige bidragsytere for god plantevekst.

– Jeg skal bruke “Rhizobokser” for å undersøke om mikroorganismenes økte toleranse for salt går ut over deres evne til å drive nitrogenomsetning, og om avstanden til planterøttene spiller noen rolle.

Disse boksene er en form for avanserte potter som skiller planterøttene fra jord med en finmasket membran som hindrer planterøtter å trenge inn i jord, uten å hindre utveksling av porevann og løste stoffer mellom planterøttene og jorda. 

Fakta

Om prosjektetnettverket: 

I prosjektnettverket bidrar totalt 11 forskningsprosjekter med totalt 13,5 millioner euro. University of Lincoln i Storbritannia er prosjektleder. NMBU skal bidra med vekstforsøk i disse "Rhizoboksene" for å teste mikroorganismenes salttoleranse og deres evne til å drive nitrogenomsetning. Budsjettet for NMBU er 3,8 mill NOK, 3 år. Prosjektet starter april 2022 og varer til april 2026. I tillegg er en gruppe fra Portual med for å oppskalere regionale effekter av forsaltning.

Publisert - Oppdatert

Del på