NMBU skal lede ny forskerskole om det grønne skiftet og energiomstilling

Nasjonalt får 12 nye forskerskoler finansiering fra Forskningsrådet, og NMBU er partner i fem, i tillegg til den vi leder.

Nasjonale forskerskoler er en ordning for å fornye og forbedre norsk forskerutdanning, og er et supplement til institusjonenes egne doktorgradsprogrammer.

Forskerskolene som opprettes nå, får cirka to millioner kroner per år fra Forskningsrådet i inntil åtte år. Til sammen er 192 millioner kroner bevilget til de 12 forskerskolene. De nye forskerskolene skal utvikle og bruke nye metoder og tilnærminger som kan øke samspillet mellom akademia og andre samfunnsaktører.

Energiomstilling avgjørende for et bærekraftig lavutslippssamfunn

–  Energikrisen vi opplever i Europa nå er bare ett av flere forhold som viser hvor aktuell finansieringen av en denne forskerskolen er. Klimautfordringene vi står overfor og verdens energiforbruk henger tett sammen, og for å komme nærmere et bærekraftig lavutslippssamfunn er energiomstilling, fra fossil til fornybar energi, avgjørende, sier professor John-Andrew McNeish som skal lede den nye forskerskolen.  

Han er tilknyttet NMBUs Fakultet for landskap og samfunn (Landsam), Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric).

Forskerskolen, Empowered Futures: A Global Research School Navigating the Social and Environmental Controversies of Low-Carbon Energy Transitions, representerer et bredt samarbeid mellom store norske forskningsmiljøer, sentrale næringslivsaktører og internasjonale forskere. Sammen skal partnerne utdanne fremtidens forskere innen fagområdet.

Midt i kjerneområdet for NMBU

–  Jeg vil gratulere de involverte med tildelingen. En nasjonal forskerskole er et viktig verktøy for å høyne kvaliteten og samle kompetansen innen forskerutdanningen vår, nasjonalt, men også internt på NMBU. Det gir deltakende doktorgradsstudenter en gyllen mulighet til å få et faglig fellesskap og et nettverk som vil være med på å løfte dem som unge forskere. Forskerskolen McNeish skal lede ligger midt i kjerneområdet til NMBU, nemlig spørsmål knyttet til bærekraft, og det skal bli spennende å følge utviklingen av prosjektet, sier Finn-Arne Weltzien, prorektor for forskning og innovasjon ved NMBU.

–  At vi fikk finansiert denne forskerskolen viser at vi på Landsam har fagmiljøer i verdensklasse og med høy samfunnsrelevans knyttet til komplekse problemer. Jeg gratulerer hele fagmiljøet, spesielt prosjektleder McNeish, sier Eva Falleth, dekan ved Fakultet for landskap og samfunn.

Forskerskolene består av faglige nettverk der universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter deltar.

Gjennom forskerskolene får ph.d.-studentene spesialiserte kurs, faglig veiledning og tilgang til faglige nettverk.

Energiomstilling et spørsmål om mye mer enn teknologi

–  Det sterke bevisgrunnlaget for FNs bærekrafts mål syv (ren energi til alle) viser betydningen av investeringer i utbygging av fornybar energi (sol, vind og vannkraft), energieffektiviseringstiltak (varmepumper, isolasjon, smarte elektriske målere) og lavt energibruk for å oppnå et ambisiøst lavkarbonmål innen 2030, sier McNeish, og fortsetter:

–  Imidlertid må en rekke relaterte sosiale, økonomiske og politiske kontroverser også tas med i betraktningen hvis man skal få til reelle samfunnsendringer. Disse kontroversene er tydelige både i Norge og globalt og inkluderer konflikter om areal- og ressursbruk, kulturell og økonomisk verdi, biologisk tap, tap av arbeidsplasser i fossilrelaterte næringer, energipriser, nye skatter og mer.

McNeish påpeker at kunnskap og kompetanse vi trenger for å lykkes med energiomstillinger derfor går langt utover det som handler om teknologisk innovasjon.

–  Vi ser et kritisk behov for forskningsbasert kompetanse om konfliktmekling, rettferdig politikk og utviklingsrammer for å oppnå bred sosiopolitisk aksept for et jevnt skifte bort fra avhengighet av fossilt brensel. Med tanke på å ta vare på mennesker og planeten, er det viktig å understreke at utfallet av dette kanskje ikke alltid det som regjeringen eller næringslivet anser for å være enten politisk eller økonomisk hensiktsmessig, avslutter han.

Avgjørende for bærekraftig utvikling

–  Energiomstillinger er nøkkelen for både å redusere klimaendringer og for bærekraftig utvikling, men vi ser i Norge og rundt om i verden at slike overganger kan skape «vinnere og tapere» og innebære en rekke sosiale, økonomiske og miljømessige konflikter, sier Jennifer Joy West, instituttleder ved Noragric.

Hun påpeker at Empowered Futures vil muliggjøre en unik plattform for samarbeid, kunnskapsdeling, felles kurs og aktiviteter med store forskningsmiljøer og sentrale næringslivsaktører, og bygger på Noragrics sterke tradisjon for kritisk samfunnsvitenskapelig forskning på energiomstillinger i utviklingsland.

- Vi er veldig stolte over å gå sammen med banebrytende forskningsmiljøer i Norge og internasjonalt for å utdanne fremtidige forskere på dette viktige fagområdet, sier hun.

- Noe av det viktigste vi kan gjøre for å forberede oss på fremtiden, er å satse på forskning og unge forskertalenter spesielt. Forskerskolene bidrar til at doktorgradsstudentene er godt rustet for oppgavene som venter i og utenfor forskningen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Published 21. januar 2022 - 8:01 - Updated 18. February 2022 - 10:46