Bør vi spise oppdrettslaks?

– Stemmer det at oppdrettslaksen inneholder skadelige miljøgifter?

– Ja, det finnes uønskede stoffer, som miljøgifter, i laks, slik det er i nesten alt vi spiser. Miljøgifter finnes overalt i miljøet, sier førsteamanuensis og toksikolog Mette Müller ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Miljøgifter i både oppdrettslaks og villaks
Miljøgifter er helseskadelige kjemiske stoffer som er lite nedbrytbare og som hoper seg opp i mennesker og dyr.

 Selv om vi har blitt mer bevisste på bruken av sprøytemidler og utslipp av giftige stoffer, er mange av miljøgiftene så vanskelige å bryte ned at det fortsatt er rester igjen i naturen etter stoffer som var i bruk for 50 år siden.

– Miljøgiftene blir plukket opp av levende organismer og hoper seg opp i dyr og fisk – også i villaks. Det er de eldste dyrene og fiskene og de som er øverst i næringskjeden som har mest miljøgifter i seg.

– Så vi risikerer å få i oss like mye skadelige stoffer fra villaks som av oppdrettslaks?

– Det er vanskelig å si med sikkerhet. Det vi vet, er at vi har god kontroll på hva oppdrettslaksen inneholder, men ikke like god kontroll på villaksen, sier førsteamanuensis Trond M. Kortner, som leder Faggruppe for ernæring og helse ved Veterinærhøgskolen.

- Det finnes uønskede stoffer i nesten alt vi spiser, sier toksikolog Mette Muller.

Foto
Privat

- Vi har god kontroll på hva oppdrettslaksen inneholder, men ikke like god kontroll på villaksen, sier Trond M. Kortner.

Foto
Privat

God kontroll på oppdrettslaksen
Han forklarer at det gjøres årlige kontroller av villaksen, men at veldig små endringer i miljøet kan påvirke fisken og få den til å flytte på seg, noe som påvirker hva den spiser. Det kan være store forskjeller på hvor mye miljøgifter en villaks inneholder, avhengig av hvilken elv eller fjord den er fisket i, og hvor gammel fisken er.

– Derimot har vi stor kunnskap om oppdrettslaksen. Vi har kontroll på hva den fôres med fordi vi lager og analyserer fôret selv, og det er nøye overvåkning og rapportering som sørger for at man ikke overskrider de tillatte grenseverdiene for hvor mye miljøgifter det kan være i fiskefôret og i fiskekjøttet som når butikkene, forklarer Kortner.

Strenge regler og kontroller
Forskningsinstitusjonene, med Havforskningsinstituttet i spissen, overvåker innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i norsk sjømat, og leverer stadig oppdaterte rapporter om miljøgiftnivået hos oppdrettslaks i Norge. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjør risikovurderinger og kost/nytte-analyser av miljøgiftnivå og næringsinnhold i oppdrettslaks, så vel som i andre matvarer, slik at Mattilsynet og Miljødirektoratet kan utarbeide råd og regelverk.

De strenge reglene har gjort at oppdrettsnæringa har måttet jobbe for å minske innholdet av miljøgifter.

– Nye sammensetninger av fôret har ført til lavere nivåer av miljøgifter. Ut fra overvåkningsprogrammene ser det derfor ut som at vi nå får i oss mindre miljøgifter ved å spise oppdrettslaks enn villaks, sier Müller.

Men fortsatt finnes det uønskede stoffer  både i fôret og i fisken.

– Miljøgifter er som sagt overalt, så det viktigste vi kan gjøre er å holde nivåene så lave som mulig og fase ut stoffer som vi ser har helseskadelige effekter, sier Müller.

Mange av miljøgiftene fra sprøytemidler og utslipp er så vanskelige å bryte ned at det fortsatt er rester igjen i naturen etter stoffer som var i bruk for 50 år siden.

Foto
Shutterstock

Gammel myte
– Det er heller ikke bra å få i seg for mye antibiotika. Er det ikke mye av det også i oppdrettslaksen?

– Nei, det er en gammel myte. Det er lite medisiner i oppdrettsnæringa, og antibiotika er det praktisk talt ikke. Vaksiner har vært redningen for næringa, sier Kortner.

– Det brukes en del parasittmidler, med det er ingen fare for oss som spiser fisken. Dette overvåkes, og vi vet hvor lang tid det tar før stoffene er ute av fisken. Det er ikke lov å bruke preparater hvor restmengden i fiskekjøttet kan utgjøre en helserisiko hos konsumenten, sier Müller.

Viktig å spise fet fisk
Mange av miljøgiftene er fettløselige. Det betyr at de lagres i fettet, og derfor blir det mer miljøgifter i fet fisk, som laks, enn i magrere fisk.

– Betyr det at vi helst bør la være å spise så mye laks og annen fet fisk?

– Det er en nytte/risiko-vurdering ved alt vi spiser. Vi må veie laksens næringsstoffer opp mot det den inneholder av stoffer som vi ikke skal ha for mye av, sier Kortner.

Og gjør man det regnestykket, er konklusjonen at det er lurt å spise fet fisk fordi nytteverdien er større enn risikoen, mener han.

– Spiser man for lite fisk, går man glipp av mange gunstige helsefordeler. Omega 3-fettsyrene som vi får fra fet fisk, får vi ikke andre steder, og vi trenger dem. Det er gjort undersøkelser som viser at hvis man bare tar tran og omega-3-tilskudd, så gir ikke det de samme helseeffektene som hvis man spiser selve fisken. I tillegg bidrar fisk med andre viktige næringsstoffer som vitamin D, jod og selen, sier Kortner.

Stadig nye risikovurderinger
– Men hva med de helseskadelige miljøgiftene vi får i oss fra laksen?

– Den mengden vi får i oss fra fisk i dag, har blitt vurdert til å være under de tålegrensene som anses som trygt å få i seg uten å få helseskadelige effekter, sier Müller.

VKM vurderte i 2014 næringsstoffer og helsegevinster ved å spise fisk, opp mot helserisikoen. De konkluderte da med at «fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer

– Miljøgifter i den mengden vi får i oss, har altså ikke så dramatiske helseeffekter at de ikke kan veies opp for av de viktige næringsstoffene vi får fra fisken, sier Müller.

Hun legger likevel vekt på at det stadig gjøres nye risikovurderinger basert på ny forskning og kunnskap.

I 2018 publiserte EUs mattrygghetsorgan EFSA en risikovurdering av miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende Polyklorerte bifenyler (PCB) i mat og fôr. I denne vurderingen senket de det ukentlige tolerable inntaket av disse stoffene betydelig. Det nye tolerable inntaket skal beskytte mot negative effekter, hvor sædkvalitet hos menn er vist å være særlig sensitiv for disse stoffene.

– Det betyr at grensen for hvor mye av disse stoffene det er trygt å få i seg via mat, er lavere enn det vi tidligere har trodd. Og fisk er en viktig kilde til disse miljøgiftene. Derfor arbeider nå VKM med en ny vurdering for å sikre at mengden vi får i oss via maten, og særlig fisken, ikke overgår det som er trygt, forklarer Müller.

Kostrådene fra helsedirektoratet slik de nå står, kan derfor endres basert på denne risikovurderingen.

Nytt fôr = ny sammensetning av næringsstoffer
De nye fôrsammensetningene har ført til lavere nivåer av miljøgifter, men det har også endret næringsinnholdet i laksefiletene vi spiser.

 – De originale fiskefôringrediensene er marine råvarer som fiskemel og fiskeolje. Det er der vi finner omega 3-fettsyrer. Men det er ikke nok marine råvarer i havet til å møte etterspørselen fra den enorme oppdrettsnæringa. Vi utnytter disse råvareressursene maksimalt allerede, og det er ikke bærekraftig å øke produksjonen av fiskemel og fiskeolje til fôr, sier Kortner.

Derfor har næringa i større og større grad gått over til å finne fôringredienser på land. De største mengdene kommer fra soya, raps og hvete. Det dekker laksens behov for protein og energi, men det er ikke noe omega-3 der.

– Derfor har det blitt mindre omega-3 i laksefileten, selv om det fremdeles brukes noe fiskeolje i laksefôret, forklarer han.

Selv om det har blitt færre av noen næringsstoffer, har det blitt flere av andre.

– Oppdrettslaksen inneholder for eksempel mer omega-6-fettsyrer nå enn før. De kommer fra planteoljer. Næringsstoffbalansen er altså endret sammenlignet med da fisken fikk fôr med høyt nivå av fiskemel og fiskeolje, sier Kortner.

Faggruppe for ernæring og helse jobber med alternative fôringredienser til laks.

Foto
Trond Kortner, NMBU

Alle kan ikke spise villaks
– Så da er villaksen en bedre kilde til omega 3?

– Ikke nødvendigvis. Fordi i likhet med miljøgiftene, følger omega-3 fettnivået til fisken. Oppdrettslaksen er fetere enn villaksen, både fordi fôret er tilsatt mye fett og fordi den rører seg mye mindre enn villaksen, sier Kortner.

Hvilken fisk som inneholder mest omega-3, kommer litt an på fôringsregimet til oppdrettslaksen, men det er mest avhengig av ernæringsstatusen til villaksen, forklarer Kortner. Og den varierer blant annet ut fra sesong og miljøet laksen befinner seg i.

Dessuten minner Kortner om at det er umulig for alle å begynne å spise villaks selv om de skulle ønske det.

– Du kan selv se hvor vanskelig det er å få tak i villaks i butikken. Det oppdrettes 1,3 millioner tonn laks i Norge hvert eneste år, og det fanges rundt 5-600 tonn villaks. Det er under en promille av lakseproduksjonen.

Fortsatt mye omega-3 i oppdrettslaksen
Selv om omega 3-nivået har gått litt ned på grunn av fôrskiftet, er innholdet fortsatt stort nok til at oppdrettslaks er en viktig kilde til omega-3, forklarer Kortner. Fordi akkurat som vi har behov for omega-3, har laksen behov for det.

– Laksen produserer ikke nok omega-3 selv. Den må også ha tilførsel. Derfor må vi fortsatt bruke noe marine råvarer i fôret. Og det betyr at så lenge vi gir det til laksen, slik at den får i seg nødvendig omega-3, vil laks være en god kilde for omega-3 for oss. Oppdrettsnæringa overvåker omega-3-innholdet siden de vet at det er et av hovedargumentene for å kjøpe og spise oppdrettslaks.

Kortner forteller at det pågår mye forskning på hvordan man kan utnytte omega-3 best mulig gjennom produksjonssyklusen, ved å tilsette mer omega-3 i fôret i de periodene laksen lagrer mest fett i muskelen.

– Målet er at mest mulig omega-3 skal ende opp i fileten, og dermed hos oss som spiser fisken, og at minst mulig skal forbrennes til energi av laksen selv.

Det er så mange hensyn å ta, som bærekraft og dyrevelferd, og det kompliserer naturligvis spørsmålet om hva vi bør spise, sier Trond Kortner.

Foto
Shutterstock

Bærekraft og klimaavtrykk
Men selv om vi finner nye fôringredienser, og selv om oppdrettslaks inneholder næringsstoffer som er viktige for oss, er de to forskerne opptatt av også å få fram utfordringene oppdrettsnæringa har.

– Det er ikke bare å gasse på og øke produksjonen enda mer. Det er så mange andre hensyn å ta, som bærekraft og dyrevelferd, og det kompliserer naturligvis spørsmålet om hva vi bør spise, sier Kortner.

Han sier at fôret utgjør den klart største andelen av klimaavtrykket i norsk lakseproduksjon, med avtrykk fra både produksjon av fôrråvarer, transport og produksjon av selve fôret

– Selv om norsk laks ikke spiser mer enn ca. 0,2 % av verdens soya, bruker vi fortsatt mye brasiliansk soya i fôret. Den er i utgangspunktet sertifisert med tanke på avskoging av regnskog og klimagassutslipp, men soyanivåene i norsk laksefôr er likevel på vei ned, kanskje mest på grunn av omdømmet den har fått og forbrukernes makt.

Utvikler alternative fôringredienser
Kortner påpeker at bærekraftig fôrproduksjon er et viktig politisk spørsmål og viser til Hurdalsplattformen hvor regjeringen sier de skal "Stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, sette mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030".

– Dette er et hårete mål. Vi må da erstatte ca. 700.000 tonn importert soya per år med bærekraftig, lokal produksjon av fôrråvarer, men det sier noe om at bærekraftig oppdrett er høyt på den politiske agendaen.

Ved Kortners Faggruppe for ernæring og helse jobber de mye med alternative fôringredienser til laks.

– Vår forskning har nok bidratt til at laksen i dag spiser omtrent 70 % plantebasert. Nå er forskningsfokuset vårt på hvordan vi kan utnytte såkalte lavtrofiske fôrråvarer. Det er arter som er langt nede på næringskjeden og som vi mennesker ikke selv spiser, slik som insekter, tang, tare, og én-celleorganismer som gjær og mikroalger.

Fiskehelse og dyrevelferd
Kortner og Müller mener vi også er nødt til å øke bevisstheten om hvordan fisken har det i oppdrettsanleggene.

– En av Veterinærhøgskolens viktigste oppgaver er å sørge for fiskens helse og dyrevelferd. Det er helse- og velferdsproblemer i næringa; det er ikke til å komme bort fra. Men de siste årene har fokuset blitt rettet mer mot hva som er det beste for fisken, sier Müller.

Kortner sier at fiskehelse er et viktig aspekt ved fôrutvikling.

– Man studerer hvor effektivt fôret er og hvordan nye fôrsammensetninger påvirker innholdet i den ferdige laksefileten, men vi på Veterinærhøgskolen synes fortsatt at det ofte gjøres et for dårlig arbeid med å undersøke hvordan de ulike fôringrediensene påvirker fiskens helse.

Fremdeles dør altfor mange laks gjennom produksjonssyklusen, mener han.

– Vi tror at en del av denne dødeligheten henger sammen med at vi ikke alltid gir laksen et riktig sammensatt fôr, noe den trenger for å få god motstandskraft mot sykdom.

– Og vi som jobber med effekter av miljøgifter, vet egentlig ikke nok om hvilke helseeffekter de har på fisken. Kanskje blir de påvirket av miljøgift-belastningen i fôret i mye større grad enn vi vet, sier Müller.

En konklusjon?
– Hva blir konklusjonen, da? Bør vi eller bør vi ikke spise oppdrettslaks?

– All matvareproduksjon har et avtrykk, og oppdrettsnæringa har flere store utfordringer som det heldigvis jobbes med. Men vi kommer hele tiden tilbake til spørsmålet om hva vi skal spise i stedet. Det er mye å ta hensyn til når man skal velge hva man skal spise, men hvis vi avgrenser det til gunstige og ugunstige helseeffekter for oss, mener jeg vi bør spise laks fordi vi trenger næringsstoffene. Og siden ikke alle kan spise villaks, må vi spise oppdrettslaks, sier Kortner.

Han legger til at dersom man ønsker å spise animalsk protein, er norsk oppdrettslaks antakelig noe av det mest bærekraftige vi kan spise.

– Det er fordi laksen utnytter fôret svært effektivt sammenlignet med de aller fleste produksjonsdyr på land.

– Hvor mye laks vi bør spise, får vi mer svar på når den nye nytte/risikovurderingen fra VKM kommer neste år, sier Müller.

Relatert innhold
Kunstig fisketarm kan føre til færre dyreforsøk

Kunstig fisketarm kan føre til færre dyreforsøk

Ved å lage en kunstig fisketarm, håper forskere å kunne redusere antall dyreforsøk når de tester om framtidas laksefôr kan bestå av insekter, alger eller bakterier.

Ingen oppdrettsnæring uten frisk fisk

Ingen oppdrettsnæring uten frisk fisk

Da lakseeventyret begynte, hadde de fleste veterinærer liten kunnskap om fiskesykdommer. For at næringen skulle vokse, var fiskehelsekompetanse helt nødvendig.

Ønsker å bidra til bedre fiskehelse gjennom forskning

Ønsker å bidra til bedre fiskehelse gjennom forskning

Malin Brimsholm valgte akvamedisin på slutten av veterinærstudiet. Det har gitt henne mulighet til å forske på oppdrettslaks.

Veterinærhøgskolen er partner i nytt innovasjonssenter

Veterinærhøgskolen er partner i nytt innovasjonssenter

Et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal forske på hvordan vi bedre kan utnytte marine ressurser.

Nesten 100 millioner til utvikling av mer klimavennlig havbruk

Nesten 100 millioner til utvikling av mer klimavennlig havbruk

Et nytt stort forskningsprosjekt skal bidra til at havbruk til havs kan gi redusert klimagassutslipp, lavere miljøavtrykk og bedre fiskevelferd.

Published 6. desember 2021 - 10:52 - Updated 14. desember 2021 - 14:13