Insektene er avgjørende i klodens karbonregnskap

Verdens skoger er en essensiell del av det globale karbonregnskapet. Gjennom fotosyntesen absorberer levende trær en betydelig mengde karbondioksid fra atmosfæren. Men hva med de døde trærne? Utrolig nok vet vi lite om rollen døde trær spiller i den globale karbonsyklusen. Hvor raskt brytes det ned? Hvilke faktorer er viktige?

En ny omfattende studie med forskere fra hele verden har fått på plass en viktig puslespillbit i vår forståelse av klodens karbonregnskap: I studien anslår forskerne at et globalt årlig gjennomsnitt på 10,9 gigatonn karbon frigjøres fra råtnende ved rundt om i verden, og insektene bidrar til omtrent en tredel av dette.

Karbonutslippet fra død ved tilsvarer en fjerdedel av karbonet som frigjøres fra jordsmonnet hvert år, verden over. Eller, for å illustrere vårt menneskeskapte bidrag: Våre årlige karbonutslipp fra fossile brensler tilsvarer nesten det som frigjøres fra skogenes resirkulering av død ved. 

Frigjør store mengder karbon

– Det er viktig å huske på at døde trær hører hjemme i skogens fornyelse, sier professor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

– Død ved er en naturlig og avgjørende del av skogens livssyklus, levested for hundre tusenvis av arter, og en forutsetning for et intakt, velfungerende skogøkosystem.

En andel av karbonet som frigjøres når død ved brytes ned, blir fanget i jorda eller i skapninger som bruker veden som næring. Andre deler går inn i atmosfærens karbonkretsløp. 

Valsehjort. Den lever i løvskog og er ganske vanlig i Sør-Norge nord til Trøndelag. Larven og til dels også det voksne insektet lever i morkne trestubber.

Foto
Anne Sverdrup-Thygeson

Livsviktig prosess

Død ved inkluderer både liggende, falne trær og stående døde trær, både hele trestammer og avbrukne kvister.

– Nedbrytning av trevirke og resirkulering av næringsstoffene det inneholder er blant de viktigste prosessene som skjer i skogen, sier Sverdrup-Thygeson.

– Uten nedbrytningen hadde vi stått til langt over halsen i dødt plantemateriale og nye trær ville ikke funnet næring til å vokse. 

Trevirke i bur

Sammen med professorkollega Tone Birkemoe har hun bidratt i et internasjonalt forskerteam som har beregnet det årlige bidraget fra død ved i den globale karbonsyklusen. Forskerne har gjennomført eksperimenter på 55 lokaliteter på 6 kontinenter.

– Vi la ut forskjellige typer død ved, dels i og dels utenforsmå telt, for å undersøke hvordan insektene påvirket nedbrytningen, forteller Birkemoe.  

Hun og Sverdrup-Thygeson hadde det imidlertid relativt enkelt sammenliknet med noen av de andre kollegaene fra teamet:

– Enkelte forsøksområder krevde omfattende tiltak for å beskytte dem mot elefanter. Ett område ble tapt i skogbrann og rekonstruert, mens et annet område ble oversvømt.

Fra et av forsøksfeltene.

Foto
Anne Sverdrup-Thygeson

Størst utslipp fra tropiske skoger

Mer enn 90 prosent av de ovennevnte utslippene kommer fra råtnende ved i tropene, og nesten 30 prosent av dette igjen skyldes insektenes aktiviteter.

Av alle klodens planter er det bare en tiendedel som blir spist av planteetere. Resten blir liggende på bakken. Det er her skogens vaktmestere kommer på banen: bakterier, sopp og insekter.

– Hvor raskt den døde veden brytes ned avhenger av samspillet mellom disse organismene og det lokale klimaet, sier Birkemoe.

I de tropiske regionene er det særlig termittene som sørger for den høye aktiviteten.

– I våre norske skoger er insektenes rolle mindre og annerledes: her inngår de i intrikate samspill med andre organismer, blant annet sopp, sier hun.

Professorene forteller at det er første gang forskerne har kvantifisert betydningen av insektenes bidrag til denne nedbrytningen på en global skala. 

Trevirke i bur.

Foto
Anne Sverdrup-Thygeson

Klima er viktig

Resultatene viser at nedbrytningshastigheten og insektenes bidrag er sterkt avhengig av klimaet og øker når temperaturen stiger. Nedbør fremskynder nedbrytningen i varmere områder og bremser den i områder der temperaturen er lavere.

– Våre egne boreale og tempererte skoger utgjør mindre enn 7 prosent av karbonet som frigjøres fra den døde veden hvert år, kommenterer Sverdrup-Thygeson.                          

Hun påpeker at prosessene som kobler døde trær og insektenes nedbrytning ikke er statiske og påvirkes av ytre faktorer som nå er i endring.

– Vi lever i en tid med to massive globale endringer: drastiske nedganger i biologisk mangfold og klimaendringer.

– Studien vår viser at både klimaendringer og tap av insekter har potensial til å endre nedbrytning av trevirke, og dermed karbon- og næringssyklusene over hele verden, avslutter hun.

 

Referanse: 

Seibold, S., Rammer, W., Hothorn, T. et al. The contribution of insects to global forest deadwood decomposition. Nature 597, 77–81 (2021). https://doi.org/10.1038/s41586-021-03740-8

 

Published 20. september 2021 - 10:44 - Updated 20. september 2021 - 17:13