Hvis vi velger vekk bioenergi, trenger vi mer gasskraft og vindkraft

Først publisert i Forskersonen den 4. juli, 2021. 

EUs energisystem er i rask endring grunnet kraftige virkemidler for utslippskutt og fallende kostnader for sol- og vindkraft. De viktigste grepene for videre utslippsreduksjoner består i energieffektivisering, utbygging av fornybar kraft som erstatter fossil energi, samt elektrifisering av varme-, transport- og industri-sektoren.

Skal EU nå sine klimaambisjoner mot 2030 og 2050 vil det kreve utbygging av fornybar kraft i et omfang og tempo som blir svært krevende både økonomisk, teknisk og sosialt, samtidig som det vil beslaglegge store arealer.

Bioenergi er den største fornybare energikilden

Er bioenergien en del av fremtidens energisystem? Bioenergi er foreløpig den største fornybare energikilden i EU. Det stilles imidlertid stadig spørsmål om bioenergiens rolle. Diskusjonene knyttet til EUs framtidige energi- og klimapolitikk, viser at det er sterke politiske krefter som vil begrense bruken av bioenergi. Hovedbegrunnelsene for motforestillingene er flere:

1) Forbrenning av biomasse bidrar til midlertidige utslipp av drivhusgasser

2) Uttak av biomasse til energi og materialer kan bidra til tap av biologisk mangfold og andre naturverdier

I en fersk studie anslår vi at bioenergien vil kunne dekke mellom 5 og 14 prosent av kraft- og varmeproduksjonen i Nord-Europa i 2040, når vi legger lønnsomhetskriterier til grunn. Det øvre estimatet betyr en netto produksjon som er fire prosent høyere enn dagens produksjon. Men hva vil det bety hvis vi ikke bruker bioenergi i framtiden?

Økning i fossile energikilder hvis bioenergi tas ut av energimiksen

Dersom vi fjerner vi bioenergi som løsning, vil kull-, gass-, vind- og solkraft bidra med å dekke bioenergiens rolle med omtrent like store andeler fram mot 2030. Når vi kommer til 2040, er kullkraft mer eller mindre ute av den nordeuropeiske energimiksen. Et kraft- og varmesystem uten bioenergi vil da bestå av mer gasskraft og vindkraft, og noe mer solkraft.

I vår studie er utslippene fra fossile energikilder 7-25 prosent høyere hvis bioenergien ikke er en del av kraft- og varmesystemet i 2040.

I vår studie er utslippene fra fossile energikilder 7-25 prosent høyere hvis bioenergien ikke er en del av kraft- og varmesystemet i 2040. Det øvre estimatet for økt behov for vindkraft tilsvarer om lag 9000 vindturbiner, eller rundt 550 vindkraftanlegg lik det som nå bygges på Haramsøya – fordelt utover Nord-Europa.

Tallene over referer til bioenergi brukt til kraft og varmeproduksjon. Biodrivstoff til transportsektoren er en annen aktuell bruk av lavkvalitets biomasse som typisk anvendes til energiformål. Slik produksjon krever støtteordninger for å kunne konkurrere med fossile alternativer og importert biodrivstoff. Biodrivstoff vil imidlertid gi større fossile utslippsreduksjoner enn biovarme og -kraft fordi det vil erstatte fossil energi i langtransport med fly og båt i lang tid. For disse finnes det få alternativer.

Bioenergi er ikke hovedløsningen, men spiller en rolle

Ingen energiproduksjon er uten ulemper, og i omstillingen til et mer bærekraftig energisystem må vi lete etter løsninger som utfyller hverandre på en god måte og bidrar til at fossile utslipp kuttes raskt og mye. Utslipp fra fossile kilder gir varig økning i atmosfærisk CO2, og bioenergibruk bidrar til å redusere disse. I tillegg kan bioenergi bidra til mindre arealbeslag og konflikter knyttet til utbygging av vind- og solkraft.

Bioenergi vil ikke være hovedløsningen i framtidens energisystem, men den kan spille en betydelig rolle. I Norden representerer skogbaserte ressurser det største bioenergipotensialet. Klima- og miljømessig gode anbefalinger for framtidens bioenergi er da å:

1) Sikre at mest mulig av biomassen er avfallsprodukter og biprodukter fra skogindustrien, med få andre anvendelser.

2) Utnytte biomassens lagringsmuligheter og bioenergiens fleksibilitet til å øke forsyningssikkerheten når vi gradvis går over til mer vind- og solkraft

3) Gradvis bruke mer av biomassen til anvendelser som er vanskelige å elektrifisere innen transport og industri.