Bør vi hogge mer skog for å redde klimaet?

Først publisert i Forskersonen på forskning.no den 13. april, 2021. 

Gjennom fotosyntesen binder trærne CO2 fra lufta og lagrer det i stammer, greiner og røtter. Omtrent halvparten av trevirket er karbon. Når trærne hogges, frigjøres karbonet over tid når greinene og røtter råtner, når ved og biodrivstoff forbrennes, eller når trevirke brennes etter et langt liv som trelast i bygninger. Karbonet binder seg til oksygenet i lufta og danner CO2. Skog forvaltet på en bærekraftig måte, inngår i et karbonnøytralt kretsløp, som vil si at skogressursene kan utnyttes uten at CO2-konsentrasjonen øker.

I Norge er hogsten under halvparten av tilveksten. Dette «overskuddet» tilsvarer omtrent halvparten av Norges årlige klimagassutslipp. Også i resten av Europa er skogvolumet økende. På minussiden utgjør avskoging i tropene ca. 20 prosent av de globale klimagassutslippene.

Økt karbonbinding i skog er mulig

Vi kan øke opptaket av CO2 i skogen på flere måter:

  • Vi kan plante tettere, eller på nye arealer
  • Gjødsle
  • Forvalte skogene mer intensivt
  • Avvirke mindre slik at opptaket øker på kort sikt, men reduseres over tid

Slutter vi helt å hogge skog i Norge, øker karbonlageret med anslagsvis 35 – 40 millioner tonn CO2 per år på kort sikt. Redusert bruk av skogprodukter vil imidlertid øke bruken av olje, kull og gass, og vi må øke bruken av karbonintensive materialer. Nettoeffekten er avhengig av hvor effektivt vi bruker biomassen og hva den erstatter.

Norge har en klimaavtale med EU, og i denne ligger det et såkalt referansenivå for opptak av CO2 i skog for de neste 10 årene. Hvis opptaket i skog har vært lavere enn «avtalt», må vi føre avviket som utslipp. Har opptaket vært høyere enn avtalt, kan vi godskrive differansen mot bestemte utslipp.

Bioenergien må være med fremover

Bioenergi, i hovedsak ved, fjernvarme og importert biodrivstoff, utgjør ca. 8 prosent av Norges energiforbruk. På global basis er bioenergi størst av de fornybare energikildene. De fleste analyser av fremtidens energibehov og -forsyning, inkludert de fra FNs klimapanel, forutsetter en fortsatt viktig rolle for bioenergi fordi det gir forsyningssikkerhet og fleksibilitet. Varme fra ved eller flis er en effektiv løsning på stille, mørke og kalde dager. Biodrivstoff vil være viktig for langdistansefly fordi det finnes få alternativer. I tillegg vil skogråstoff brukes i mange nye anvendelser som biokjemikalier og bioplast. Samtidig er ressursen begrenset. Skog er derfor bare en del av klimaløsningen med mer effektiv bruk av energi og økt produksjon av sol- og vindkraft.

Hogge mer?

Øker vi avvirkningen, reduseres mengden karbon lagret i skogen, og «skogskarbonet» frigjøres over tid før det tas opp igjen av nye trær som vokser opp. Økt bruk av trevirke fører til at det frigjøres det mindre fossilt karbon. Dersom vi øker bruken av trelast og varme som erstatter kullkraft, vil de samlede utslippene av CO2 til atmosfæren reduseres også på kort sikt. Ofte vil det imidlertid være slik at økt avvirkning gir økte utslipp i kanskje 100 år fordi den «nye» skogen vokser relativt sakte. På lengre sikt vil bærekraftig bruk av skog gi reduserte utslipp og lavere CO2-konsentrasjon i atmosfæren.

Bruk av biprodukter som sagflis og hogstavfall gir klimagassgevinster på kort sikt. Det er sjelden aktuelt å avvirke skog i Norge og Norden bare til bioenergi fordi verdien som energi er lavere enn verdien til bruk i for eksempel trelast.

Eller skal vi la skogen være et karbonlager?

Økt bruk av bioenergi eller tilplanting av nye arealer gir ingen rask reduksjon i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Et argument for å redusere hogsten, er å redusere utslippene på kort sikt. Samtidig vil dette i mange tilfeller direkte eller indirekte gi økt bruk av fossil energi, slik at vi skyver klimaproblemet foran oss. Skog som vokser relativt raskt eller er utsatt for vindfall, brann eller barkbiller, er mindre egnet som et langsiktig karbonlager. Noe av skogen vokser sakte og lenge, og den kan være et mer robust karbonlager.

Jordsmonnet i skogen inneholder også mye karbon. I tropisk skog frigjøres mye av karbonet permanent ved omfattende hogst, mens på våre breddegrader bygger karbonmengden seg opp igjen når skogen vokser opp på ny etter hogst. De «nye» trærne tilfører jorda organisk materiale med karbon gjennom døde barnåler, løv, greiner osv. I tillegg samarbeider trærne med sopper (mykorrhiza, sopprot) som lager karbon i bakken.

Den vanskelige balansegangen mellom gode hensikter

All bruk av natur har konsekvenser. Det er vedtatt at 10 prosent av skogen i Norge skal fredes. Skogbruket på det øvrige arealet reguleres blant annet gjennom skogloven, forskrifter og miljøsertifisering. Det er skogressurser nok til både høyere avvirkning gjennom bedre utnyttelse av skogbruksområdene og til mer miljøhensyn gjennom mer vern av områder med høy biodiversitet, sjeldne naturtyper eller sjeldne arter.

Skogen er en ordentlig multitasker: den kan samtidig binde karbon, levere trevirke, være et økosystem med mange ulike arter og gi naturopplevelser. Debatten rundt bruk av skog og bioenergi viser at denne kompleksiteten gir problemstillinger med rom for mange forenklinger. I klimasammenheng må skogen vurderes i et langsiktig perspektiv. Bruk av skogprodukter kan erstatte fossile utslipp og bidra til opptak og lagring av CO2. Samtidig må skogen som økosystem ivaretas på en god måte.

 

 

 

Published 13. April 2021 - 9:30 - Updated 13. April 2021 - 10:58