Klimaplan for 2021–2030: Innspill fra NMBU-forskere

Klimaplanen skal være en plan for omstilling av samfunnet frem mot 2030, og skal ifølge regjeringen vise hvordan Norge skal oppfylle klimamålet i Paris-avtalen og skape grønn vekst. Planen omfatter bla. tiltak for CO2-avgift, utslipp fra transport og landbruk, skog- og arealbruk og grønn forskning og innovasjon.

Under finner du reaksjoner og innspill fra et knippe eksperter ved NMBU om Klimaplanen, samt lenke til kontaktinformasjon.

Klimakrise og naturkrise

"En artsrik og intakt natur er robust og vil gjøre det lettere for oss å bremse og takle klimaendringene, samtidig som vi får andre livsviktige naturgoder. Derfor må vi rette blikket mot løsningene som tjener både natur og klima," skriver NMBUs Anne Sverdrup-Thygeson og andre hos NRK Ytring: Klimakrisen og naturkrisen må løses sammen

• Professor Anne Sverdrup-Thygeson: Naturforvaltning, bevaringsbiologi, skogøkologi og bærekraftig skogbruk, biomangfold, økosystemtjenester, insektøkologi, fragmenteringseffekter og overvåkingsmetodikk for rødlistede arter, hule eiker.

Utslipp og utslippskutt i landbrukssektoren

Forskerne Laila Aas, Bente Aspeholen Åby og professor emeritus Odd Magne Harstad, skrev et høringsbrev som ble sendt fra Fakultet for biovitenskap i forbindelse med høringen i Energi- og miljøkomiteen i Stortinget i februar. Her kommenterer de på klimameldingens forslag til utslippskutt i jordbrukssektoren.

"Det er svært sannsynlig at tiltakene bedre grovfôrkvalitet, bruk av tilsetningsstoffer i fôret og avl til sammen vil redusere utslippet fra mjølkekyr med fra 0,4 til 1,1 mill tonn CO2 ekvivalenter bare fra enterisk metan alene i perioden 2027-2030.

"I tillegg til dette anslaget er det også sannsynlig med betydelige reduksjoner i klimagassutslipp fra husdyrproduksjonene gjennom andre direkte og indirekte virkninger av tiltak det nå drives forskning på. Dette viser etter vårt syn urimeligheten i å begrense landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp til kun det som kan bokføres i dagens rapporteringssystem, gitt alle tiltakene som skisseres i Landbrukets Klimaplan," konkluderer de med.

• Forsker Laila Aass: Potensial for reduksjon av klimagasser fra drøvtyggere gjennom husdyravl. Utvikling av gårdsmodeller for klimagassutslipp.
• Forsker Bente Aspeholen Åby: gårdsmodeller for klimagassutslipp, klimakalkulatorerer for landbruket, landbruk, husdyr og klima 

 Bærekraftige matproduksjonssystemer 

– Klimaplanen tar opp flere viktige satsingsområder, som for eksempel god agronomi, redusert matsvinn og karbonlagring, men mangelen på helhetlige betraktninger rundt virkemiddelbruk for reduserte utslipp gjør meg bekymret for videre utvikling av norsk matproduksjon, sier postdoktor Hanne Fjerdingby Olsen, og fortsetter:

–  Det presiseres i meldingen at rammen for virkemiddelbruk ikke skal økes og virkemiddelbruken skal heller ikke bindes opp av intensjonsavtalen med jordbruket. Det betyr at om den enkelte bonde skal tilpasse seg krav som følge av Klimameldingen kreves det store investeringer som mange ikke vil være rustet til å klare. Og ja, utslippene går ned for hvert gårdsbruk som legges ned, men det gjør også matproduksjonen, og vi får ringvirkninger langt ut over de miljømessige aspektene av bærekraft.

• Postdoktor Hanne Fjerdingby Olsen: Husdyrvitenskap og bærekraftige matproduksjonssystemer 

Se også: Kan vi leve av bare kortreist mat i Norge?

Kompetanseheving for klimaomstilling 

–  Jeg savner et sterkere fokus på behovet for kompetanseheving for å få til en klimaomstilling. Klimaomstilling er først og fremst en pedagogisk utfordring. Vi skal lære oss å gjøre ting på nye måter. Vi skal lære oss å spise annerledes, reise annerledes, utvikle teknologi som er annerledes, sier professor Astrid Sinnes, og fortsetter:

–  Det må store endringer til i hele utdanningsløpet for at utdanningsinstitusjoner i Norge skal bli rustet til å gi barn og unge den kompetansehevingen de vil trenge og som unge mennesker nå ber om. Forskning er tydelig på at det må skje endringer i hele utdanningsinstitusjoner dersom vi skal få til denne omstillingen. Dette helhetlige fokuset på hvordan vi skal endre utdanningsinstitusjoner for å få til en klimaomstilling savner jeg i Klimameldingen.

• Professor Astrid Sinnes: Professor i naturfagdidaktikk. Har skrevet flere bøker om utdanning og bærekraft. Leder forskergruppa «UBU i praksis» som forsker på hvordan skoler og lærerutdanning kan legge om til et helhetlig fokus på bærekraft. 

Teknologi for å redusere klimagassutslipp

–  Det jeg vet er at utslippene må kraftig og raskt ned for å redusere utslippene i tide. Jeg synes det er positiv med mange tiltak for å få ned utslipp i Norge. Mange vil nok sier det betyr lite om Norge gjør noe eller ei, men dette handler også om tilrettelegging for utvikling av riktig teknologi som kan eksporteres og komme i bruk i andre land, sier førsteamanuensis Mareile Astrid Wolff.

–  Jeg ønsker meg at all den geniale teknologiutviklingen vi ser i oljesektoren for å få forbedre utvinningen av olje og gass, både for å få ned utslipp og å øke sikkerheten, heller kunne konsentreres mot å finne løsninger for å få ned utslipp globalt, dvs. andre energikilder, og innsamling og lagring av CO2.

• Førsteamanuensis Mareile Astrid Wolff: Meteorolog. Vitenskapelig ansvar for NMBUs feltstasjon for bioklimatiske studier BIOKLIM  som måler klimadata i Ås siden 1874. Atmosfæriske målinger og måleteknikk; datakvalitet og forvaltning av meteorologiske og klimatologiske data.

Transport og fornybar energi 

– Oppsummert er det viktig at en klimaplan eksplisitt settes i sammenheng med en Bærekraftplan slik at man legger til rette for synergier mellom ulike mål (klima, biologisk mangold og rettferdighet) og unngår konfliktskapende avveininger (trade-offs). Klimatiltak som «rike» glatt kan akseptere og leve med, men som gjør hverdagen vanskeligere for «fattige» vil skape konflikt og trolig redusere tiltakenes effekt. Spetakkelet rundt (dyre) elbiler, forbud mot dieselbiler i byene og dyrere bensin er gode eksempler på dette dilemmaet, sier Erling Holden, professor i fornybar energi.

• Professor Erling Holden: bærekraftig utvikling, bærekraftig transport og fornybar energi
• Professor Torjus Flosland Bolkesjø: Fornybar energi, energimarkeder og energisystemanalyse, bioenergi, energimarkedet – analyse, modellering og prognoser, virkemiddelanalyser i energi- og skogsektoren, skogsektoranalyser, karbonfangst.

Andre relevante eksperter:

Grønne skatter, klimaavgifter, CO2-avgift:

• Professor Knut Einar Rosendahl: C02-avgift, miljøøkonomi, ressursøkonomi, klimaavgifter, karbonskatt, oljemarkeder.

Skog- og arealbruk:

• Professor Line Nybakken: Skogbiologi, kjemisk økologi, trefysiologi, klimatilpasninger, kjemisk forsvar, karbonmetabolisme, karbonforbindelser i skogsjord, fenologi, lavbiologi. 
• Forsker Per Kristian Rørstad: Bioenergi fra skog, klimagassregnskap for bioenergi og energipolitikk