Arter truet - vi spiser oss inn på artenes leveområder

Av Cathrine Glosli

Reinsdyr på vidda.
Reinsdyr på vidda. Foto: invisiblepower/Shutterstock

Den nye norske Rødlista er nå åpnet for offentlig innsyn. Ekspertenes foreløpige vurderinger viser at cirka en tredjedel av norske arter er i faresonen.

Norsk rødliste for arter revideres hvert 6. år. Arbeidet med en ny og oppdatert rødliste er godt i gang, og er planlagt for lansering senere i 2021. Rødlista åpnes nå for offentlig innsyn i de vurderingene av arter som er gjort. Innsynet betyr at alle som ønsker det kan se disse foreløpige resultatene og komme med innspill.

– Det gjøres blant annet for at alle som måtte ha utfyllende informasjon om artene får mulighet til å bidra med denne, sier NMBUs førsteamanuensis Katrine Eldegard.

De enkelte vurderingene har vært gjort av 91 eksperter, fordelt på ekspertkomiteer for de ulike artsgruppene, og Eldegard har ledet arbeidet i ekspertkomitéen for pattedyr.

– Vi står støtt i vurderingene som er gjort, men vi må sikre at kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for rødlistevurderingene blir så godt som mulig, sier hun.

I 2015 kom det for eksempel innspill fra andre forskere i løpet av innsynsperioden som medførte at hare gikk fra «livskraftig» til «nær truet».

– Harens status er ikke endret i den nye lista som nå legges ut for innsyn, sier hun.

Fra «livskraftig» til «nær truet»

Den pattedyrarten som det kanskje har vært mest spenning knyttet til er villrein på fastlandet.

– Villreinens leveområder i Norge er under økende press, kommenterer Eldegard.

Hun trekker frem samfunnets arealbruk og menneskelig ferdsel i og omkring fjellområdene som viktige faktorer.

Villreinen er nå kategorisert som «nær truet». Dette er en endring fra sist da den ble vurdert som «livskraftig».

– Dette skyldes begrenset populasjonsstørrelse og pågående nedgang, sier Eldegard.

I 2016 ble skrantesyken (Chronic Wasting Disease, CWD) påvist for første gang i Norge og Europa - og for første gang blant rein - i Nordfjella. Vinteren 2017-2018 ble hele villreinbestanden i Nordfjella sone 1, mer enn 2000 dyr, avlivet med formål å utrydde sykdommen. I 2020 ble skrantesyke også funnet i rein på Hardangervidda.

– Dersom skrantesyken ikke hadde vært der, ville forvaltningen jobbet aktivt med å øke kontakten mellom villreinbestandene for å motvirke negative effekter av økende fragmentering, sier Eldegard.

– Men for å hindre at smitten sprer seg til andre villreinstammer, har forvaltningen iverksatt tiltak som reduserer kontakten mellom bestanden på Hardangervidda og i andre villreinområder. Det kan også komme andre tiltak, som økt avskyting på Hardangervidda, for å begrense smittespredningen.

Kategoriene i Norsk rødliste for arter.
Kategoriene i Norsk rødliste for arter. Foto: Artsdatabanken

Ingen automatikk videre

– Det er viktig å understreke at det eneste vi har gjort i dette arbeidet er å vurdere risiko for utdøing, sier Eldegard.

– Dette er kun en statusvurdering.

Hun påpeker videre at selv om en art er vurdert som truet eller nær truet på Rødlista, medfører ikke dette noen automatiske følger for forvaltningen.

– Det er det mange som tror, men det stemmer altså ikke. Forvaltningsbeslutninger er opp til forvaltningen og eventuelt politikerne, ikke ekspertene i Rødlistekomitéene eller de ansatte i Artsdatabanken. 

Største trussel: arealbruk

Artene på Norsk rødliste for arter kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er fåtallige. I tillegg bidrar ofte reduksjon og fragmentering av leveområder til økt risiko for utdøing. Vanligvis er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til at en art står på Rødlista.

I lista for 2021 er en fjerdedel av pattedyrartene å anse som truet, det vil si enten kritisk truet, sterkt truet eller sårbar.

– Om vi tar med «nær truet» i tillegg er cirka en tredjedel av norske arter i faresonen, sier Eldegard.

Påvirkningsfaktorene er mye de samme som i 2015.

– Hvis vi ser på alle organismegruppene under ett, er den største enkeltårsaken til økt risiko for utdøing er endringer i arealbruk. Vi mennesker og våre aktiviteter tar mye plass.

– Som en ekstra joker er klimaendringene, som kommer inn på toppen av andre påvirkningsfaktorer.

Flere av pattedyra påvirkes av klimaendringer, og isavhengige arter er særlig utsatt. 

Manglende kunnskap

– Vi er absolutt forberedt på at det kan komme innspill som medfører endringer, sier Eldegard.  

Hun kommenterer videre at det er mange artsgrupper vi kjenner altfor dårlig til.  

– I så måte er det et privilegium å kunne jobbe i komitéene for pattedyr og fugl, sier hun.

– Selv om vi gjerne skulle visst mer, er utgangspunktet mye bedre enn for en del av de andre gruppene hvor kunnskapsgrunnlaget er mye mer begrenset, men det kan være veldig mange arter.

– Vi har mest kunnskap om fugler og noen pattedyr, men vi vet overraskende lite om mange pattedyr, supplerer Snorre Henriksen, seniorrådgiver i Artsdatabanken.

–  Vi har god kunnskap om karplanter og kommersielle fiskeslag, ok for lav og moser, mens mange sopp og alger er heller dårlig kartlagt.

Blant insektene er sommerfugler best kartlagt. Henriksen forteller at det er like mange funn i Artskart av rødlista sommerfugler som for alle andre insektgrupper til sammen.

– Noen marine invertebratgrupper vet vi ekstremt lite om. Det er ikke uvanlig at vi kun har ett eldre funn av en marin art, og det er eneste grunnlaget for at vi vet arten finnes i Norge.

– Ofte har vi kun en ekspert - eller ingen - på noen av disse artsgruppene, sier han.

Fremgang for rypene

På fuglesiden er det utvilsomt rypeartene som det er størst interesse for. Professor Svein Dale har vært del av ekspertkomitéen for fugler.

– På den forrige Rødlista var både lirype og fjellrype inne for første gang, sier Dale.

– Det skapte litt rabalder.

I den siste versjonen av Rødlista tyder tallene på at trenden for disse er mindre dårlig enn sist.

– Vi ser en tendens til utflating for begge arter, sier Dale.

– Begge er foreslått som livskraftige nå, sier han. 

Hvitryggspett
Hvitryggspett Foto: Pawel Brud/Shutterstock

Rødlista preges av kort tidshorisont

Dale påpeker imidlertid at Rødlista også har sine begrensninger.

– Rødlista omfatter en begrenset tidsperiode, forklarer han.

– Den ser kun på de siste ti år, eller tre generasjoner.

Det medfører at enkelte arter ikke fanges opp, til tross for at bestandstallene er lave.

– Det er enkelte arter som ikke inkluderes, noe som faller enkelte fuglekikkerne litt tungt for brystet, kommenterer han.

Han trekker frem hvitryggspett, tretåspett, lavskrike og jerpe – arter som har opplevd stor nedgang over lang tid.

– Ta hvitryggspetten som eksempel, sier han.

– Bestanden har sunket drastisk de siste femti år, men har nå stabilisert seg på et svært lavt nivå.

Fordi det ikke har vært merkbare endringer de siste ti årene, omfattes den ikke av Rødlista. Dale etterlyser en egen forvaltningsliste.

– En slik liste vil gi forskere og eksperter mulighet for å se lenger bakover i tid, og gi oss et bedre verktøy for forvaltning av artsmangfoldet, avslutter han.

Fakta

Om den norske Rødlista

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som forekommer i Norge og en vurdering av  artenes risiko for å dø ut fra Norge. Artene på Rødlista er gruppert og rangert i ulike kategorier. Hver kategori sier noe om hvor høy risiko artene har for å dø ut, hvis de rådende forhold vedvarer. Vurderingene er gjort basert på en metode utviklet av den Internasjonale naturvernunionen IUCN.

Det er mange land, inkludert Norge, som bruker den samme metodikken for sine nasjonale lister. Alle i komitéene kurses for å sikre at ekspertene bruker samme metodikk og gjør vurderingene på lik måte.

Fra NMBU har følgende forskere vært med i følgende ekspertkomitéer:

  • Førsteamanuensis Katrine Eldegard, leder av pattedyrkomitéen
  • Professor Ole-Gunnar Støen, deltaker i pattedyrkomitéen
  • Professor Svein Dale, deltaker i fuglekomitéen
  • Professor Susanne Schneider, deltaker i algekomitéen

Rødlista åpnes for offentlig innsyn den 25. mars og lukkes 2. mai.

Fremmedartslista (tidligere «Norsk svarteliste») skal revideres i 2023. Eldegard skal også lede pattedyrkomitéen i forbindelse med det arbeidet.

Publisert - Oppdatert

Del på