Folk med nedsatt funksjonsevne har blitt glemt av klimaforskerne

Som en av forfatterne bak FNs klimapanels femte hovedrapport i 2014 ble NMBU-professor Siri Eriksen oppmerksom på at folk med nedsatt funksjonsevne er en usynlig gruppe i internasjonal klimaforskning.

— Hovedrapportene oppsummerer forskningen som er gjort på klimaendringer, både innafor natur- og samfunnsvitenskap. Når denne gruppa så å si ikke blir nevnt, er det rett og slett fordi det finnes lite forskning på temaet, og at det er lite oppmerksomhet rundt denne typen spørsmål, sier hun. 

Rapportene fra FNs klimapanel er det viktigste faglige grunnlaget om klimaendringene for politikere i Norge og internasjonalt. Eriksen, som også er blant forfatterne av den sjette hovedrapporten som kommer i 2022, har blant annet sett på konsekvensene klimaendringer har for sårbare befolkningsgrupper, og hvordan vi som samfunn kan tilpasse oss.

I en nylig publisert seminarrapport forsøker forskere på NMBU finne ut av hva som skal til for å inkludere folk med nedsatt funksjonsevne i klimaforskningen. På hvilken måte er denne gruppa ekskludert fra klimapolitikk og kunnskapsutvikling? Hvordan ser en klimarobust framtid ut for dem? Hvordan kan folk med nedsatt funksjonsevne være en ressurs i forskning, sivilsamfunn og praksis?

Spørsmålene forsøker de å finne svar på sammen med representanter fra sivilsamfunn, aktivister som jobber for funksjonshemmedes rettigheter, og studenter.

Samme behov, ulike løsninger

Spørsmålet er ikke hvorfor denne gruppen skal inkluderes, men heller hvorfor den ikke inkluderes, ifølge deltagerne på seminaret. Ofte dreier det seg om holdninger i samfunnet som helhet. Eriksen peker på at mange har en forutinntatt holdning til hva folk med nedsatt funksjonsevne kan og ikke kan gjøre:

— Det er helt påtakelig. Hele vinteren var snøen måkt vekk fra alle parkeringsplassene foran togstasjonen der hvor jeg bor. Alle unntatt parkeringsplassene for folk med nedsatt funksjonsevne. Hvorfor var akkurat disse plassene ikke prioritert? Er det fordi vi tror at de uansett ikke går ut av huset eller tar toget når det er så mye snø?, sier hun og legger til:

— Vi glemmer at denne gruppen har akkurat like rettigheter som alle oss andre. Også når vi nå skal legge samfunnet til rette for å møte klimaendringene.

Eriksen trekker fram et sitat fra en av deltagerne på seminaret, som hun mener er beskrivende for den faktiske situasjonen:

«Unge med nedsatt funksjonsevne har ikke andre behov enn andre unge: Vi trenger bare andre løsninger for de samme behovene».

Denne handicap-parkeringen er den eneste parkeringen i området som har ikke blitt måkt for snø hele vinteren, kommenterer professor Siri Eriksen.

Foto
Siri Eriksen

Et medmenneskelig spørsmål

At slike tema må bli en prioritet innen forskning, sivilsamfunn og politikkutvikling er blant hovedkonklusjonene fra seminarrapporten. Deltagerne understreker at det må snakkes mer om rettighetene og kunnskapen til folk i denne gruppen. Samtidig bør folk med nedsatt funksjonsevne bli en naturlig del av vitenskapelige og politiske prosesser.

Eriksen understreker at det er nettopp ved å trekke på kunnskapen til grupper som ofte blir ekskludert i beslutningene, at det blir mulig å utvikle en dypere forståelse av hva klimasårbarhet er – og hva vi bør gjøre for å møte klimaendringene.

— Klimaendringer er et medmenneskelig, ikke et teknisk, spørsmål. Det handler om hvordan vi verdsetter våre medmennesker, deres livssituasjon, erfaringer og kunnskap, sier hun.

Reell deltagelse

Tidligere ordfører i Oslo, AP-politiker og leder for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo kommune, Ann-Marit Sæbønes, var blant deltagerne på seminaret. Hun har selv en funksjonsnedsettelse og har i en årrekke jobbet med funksjonshemmedes rettigheter både som politiker og organisasjonsmenneske.

— Jeg har alltid vært opptatt av medvirkning – altså hvordan de det gjelder skal få innflytelse i samfunnsutviklingen. I gruppen det her er snakk om er det få som deltar i de politiske beslutningene rundt temaer som er direkte relevant for dem, sier hun.

Noe av grunnen, ifølge Sæbønes, er lite tilrettelagt informasjon, fysiske hindringer og negative holdninger.

— Mange tror kanskje at folk i denne gruppa ikke har mye å bidra med i slike sammenhenger. Det legges lite til rette for reell politisk deltagelse, og det er et demokratisk problem, framholder hun.

Sæbønes peker på at det nå vil være viktig at forskerne skaffer seg kunnskap både før, under og etter forskningsprosjekter. Da må også folk med funksjonsnedsettelser være en integrert del av forskergruppa.

Hardt rammet i katastrofer

Klimaendringer har ført til en rekke katastrofer som rammer folk med nedsatt funksjonsevne hardt. Ved storm og flom må folk evakuere fort, noe som er vanskelig for mange i denne gruppen. Blant de som havner i flyktningeleirer kan det være vanskelig å stå i matkøer, og fysiske hindringer gjør at de ofte ikke får samme muligheter til å gå på skole. Folk med nedsatt funksjonsevne blir ofte rammet hardere fordi de ikke får tilgang til de samme tjenestene. Katastrofer kan også føre til at folk mister funksjonsevne.

— Vi ser også tydelige eksempler i Norge på dårlig tilrettelegging. Vi ser at tegnspråktolker har vært til stede på de mange pressekonferansene knyttet til koronakrisen. Men hvor er de ellers? Vi snakker om at innvandrere ikke forstår informasjon som er viktig for dem godt nok, men også hørselshemmede, synshemmede og andre grupper har lite informasjon tilgjengelig, sier Sæbønes.

— Jeg har hørt om døve som plutselig mista tolken sin nå i koronakrisa, og da har de ingen mulighet til å få informasjon. God og enkel informasjon er et av de viktigste startpunktene for å kunne delta og bli inkludert. Kunnskap om hvordan man kan legge til rette for denne gruppen også i klimasammenheng er derfor helt nødvendig, understreker hun.

Engasjement blant unge

Det er et gryende engasjement blant unge for slike problemstillinger, ifølge NMBU-forsker Siri Eriksen. Blant annet ser en av ildsjelene bak seminaret på NMBU, Robyn Grøndahl, på temaet funksjonshemmede og klimatiltak i Oslo i sin masteroppgave ved samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Forskere, sivilsamfunn og politikere må også ta disse problemstillingene på alvor for at samfunnet skal kunne møte klimaendringene på en måte som fremmer sosial rettferdighet og bærekraftighet, avslutter hun.

 

Les rapporten fra seminaret: 

Relatert innhold
Klimatilpasning skaper problemer for sårbare befolkningsgrupper

Klimatilpasning skaper problemer for sårbare befolkningsgrupper

Klimatilpasningsprosjekter i utviklingsland gjør ofte vondt verre for allerede sårbare befolkningsgrupper, viser ny forskning ledet av NMBU.

Når klimatilpasningsprosjekter gjør vondt verre

Når klimatilpasningsprosjekter gjør vondt verre

En litteraturgjennomgang ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Oxford finner at mange internasjonalt finansierte klimatilpasningsprosjekter snarere enn å redusere sårbarheten for klimaendringer faktisk forsterker, flytter eller skaper nye kilder til sårbarhet i utviklingsland. 

NMBU professor Siri Eriksen among the ‘most cited ever’ in top environmental studies journal

NMBU professor Siri Eriksen among the ‘most cited ever’ in top environmental studies journal

The article features in the journal’s top 20 papers in the last 20 years.

Published 5. mars 2021 - 15:59 - Updated 10. mars 2021 - 10:07