Stolt over millionstøtte fra Forskningsrådet

I dagens tildelinger fra Forskningsrådet får NMBU-forskere støtte til flere viktige forskningsprosjekter i tøff konkurranse med andre forskere.

Prosjektene som får finansiering handler om aktuelle temaer som de økonomiske konsekvensene av koronakrisen, klimaendringer, klimagassutslipp fra drøvtyggere, antibiotikaresistens og jurbetennelse.

– Vi er stolte av at NMBU har fått fire forskerprosjekter for fornyelse og et prosjekt for unge forskere i dagens tildeling. Dette er et tegn på at NMBU hevder seg i forskningsfronten. Vi er svært fornøyd med at NMBUs forskere er så aktive søkere og selvsagt med at de lykkes, sier NMBUs prorektor for forskning, Siri Fjellheim.

– Det er også et godt tegn at prosjektene representerer en god bredde i våre fagområder, og det er bare å gratulerer forskerne og ønske lykke til med et viktig arbeid, understreker hun.

Forskningsprosjekter for fornyelse

Det er spesielt knyttet mye prestisje til Forskningsprosjektene for fornyelse.

Formålet med prosjektkategorien er fornyelse og utvikling i forskningen som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten.

Utlysningen retter seg derfor mot forskere som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Det er 199 av 1694 søknader som har fått innvilget støtte i denne kategorien.

Skal se på hvordan koronakrisen har påvirket oss økonomisk

Prosjektet "Employment, investment,and inequality in the aftermath of the Covid-19 crisis" er et samarbeid mellom forskningssenteret Skatteforsk ved Handelshøyskolen på NMBU og Frischsenteret, samt med en rekke utenlandske forskere, NAV og NHO.

– Vi skal se på hvordan koronakrisen har påvirket folk og økonomien. Ved å analysere effektene på arbeidsmarkedet, ulikhet og vekstkraften i samfunnet på sikt kan vi se tilbake på hvordan vi tilpassa oss til ein slik uforutsett og altomfattende økonomisk krise og lære av dette for fremtiden, sier Annette Alstadsæter, professor i skatteøkonomi og leder for Skatteforsk.

– Tildelingen betyr at vi kan forske konsentrert på dette i en stor og internasjonal forskergruppe og bidra med kunnskap inn i politikkutformingen og til den offentlige debatten nasjonalt og internasjonalt. Det betyr også at vi kan rekruttere flere til prosjektet og til Skatteforsk, noe jeg er svært glad for; i første omgang skal Skatteforsk ansette en forsker i post. dok.-stilling til høsten, legger hun til.

Gener, antibiotikaresistens og nye antibiotika

Prosjektet "Disentangling penicillin resistance and compensatory adaption in pneumococci by combining genomics and molecular microbiology" ledes av NMBU, men er et samarbeid med forskere på Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo (UiO).

Pneumokokker (Streptococcus pneumoniae) er en bakterie som kan gi mange infeksjoner hos mennesker, blant annet lungebetennelse.

– Kort fortalt så skal vi i dette prosjektet sekvensere alle genene i alle pneumokokkisolatene Folkehelseinstituttet har samlet fra norske pasienter opp igjennom historien. De har en stor samling «norske» isolater. En del av disse er resistente mot penicillin, og vi skal finne genene som gjør dem ekstra resistente mot penicillin, forteller forsker og prosjektleder Daniel Straume fra NMBU.

– Når vi vet hvilke gener som er viktige for høy resistens, kan vi bruke den informasjonen til å gi forbedret behandling av infeksjoner forårsaket av penicillinresistente pneumokokker, og også til å utvikle nye antibiotika som er målrettet mot penicillinresistente pneumokokker. En annen viktig  del av prosjektet vil være å se på spredning av resistente isolater i den norske befolkningen, sier han.

Klimaendringer og Svalbardrein

Prosjektet "Understanding climate change impacts in an Arctic ecosystem: an integrated approach through the prism of Svalbard reindeer" er en direkte forlengelse av et tidligere forskningsprosjekt om klimaendringer og Svalbardrein, som også fikk finansiering fra Forskningsrådet. 

Det nye prosjektet vil bygge videre på de meste spennende resultatene fra det nåværende prosjektet med en noe utvidet forskergruppe med et sterkere økosystemfokus, og ledes av NMBU-professor Leif Egil Loe.

Tidligere har samme forskergruppe blant annet funnet at klimaendringene gjør Svalbardreinen mindre.

I Arktis har klimaet endret seg raskere enn andre steder på kloden, og konsekvenser av klimaendringene er tydelige. Dette gjør at arktiske økosystemer er naturlige laboratorier for å studere effekten av klimaendringer.

Vil redusere klimagassutslipp fra drøvtyggere

Prosjektet "Sustainable ruminant production: Feed, microbiome and immune efficiency in low and high methane emitting dairy cows" handler overordnet om drøvtyggere, klimagassutslipp og avl.

Prosjektet skal forske på hvordan redusere klimagassutslipp fra drøvtyggere - med utgangspunkt i ernæringsstrategi, digitalisering og nasjonal oversikt på kort sikt, og avl, mikrobiom og helse på lengre sikt.

"Den digitale revolusjonen og bærekraftskravene endrer måten husdyrhold er organisert på. Hva må til for å gjøre drøvtyggerproduksjon mer bærekraftig? ViableCow-prosjektet vil bruke en progressiv, tverrfaglig tilnærming for å avgrense interaksjoner mellom fôr, mikroorganismer, immunrespons og klimagassutslipp for fôreffektivitet hos drøvtyggere," heter det i prosjektbeskrivelsen.

– Jeg er utrolig glad for at prosjektet fikk finansiering nå, det betyr mye for meg. Prosjektet ble avvist i forrige runde, og jeg har jobbet mye med å revidere det for tilbakemeldingene jeg fikk, forteller prosjektleder Angela Schwarm, førsteamanuensis ved NMBU. Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU og Leibniz Institute for Farm Animal Biology.

Skal forske på årsaker til jurbetennelse hos kyr

Den siste av dagens tildelinger fra Forskningsrådet er under kategorien Forskerprosjekt for unge talenter, og 43 av 512 søknader ble innvilget i denne kategorien.

Derunder prosjektet til NMBUs Davide Porcellato, "A holistic approach to an old problem: deciphering complex host-microbiome-pathogen relationships in bovine mastitis (HoliCow)"

Jurbetennelse (mastitt) er en betennelse i juret. Den er som regel forårsaket av bakterier. Jurbetennelse er den vanligste årsaken til bruk av antibiotika i melkeproduksjonen. Til tross for at betennelsen forårsaker store tap for meieriindustrien på globalt nivå, er det mye rundt betennelsen vi ikke vet.

– I prosjektet Holicow prøver vi å forstå hva som er årsakene til mastitt hos melkekyr fra nye synsvinkler. Vi ser på samspillet mellom tre faktorer som påvirker jurhelse og mastitt: verten, patogenene og mikrobiomet. Vi ser på immunresponsen til verten (kua) i nærvær av forskjellige mikrober og hvordan mastittpatogener oppfører seg i nærvær av vertsimmunresponser og jurrelaterte mikrober, forteller Porcellato.

Published 16. desember 2020 - 14:48 - Updated 17. desember 2020 - 10:08