Kampen mot rotråte godt i gang

Av Cathrine Glosli

Hogst
HogstFoto: Alex Yuzhakov/Shutterstock

Rotkjuke koster samfunnet mange millioner hvert år. I et stort, internasjonalt forskningsprosjekt er aktører og forskningsmiljøer samlet til felles kamp mot råten, og arbeidet er i full gang.

Råtesoppen Rotkjuke (Heterobasidion parviporum) utgjør det største økonomiske tapet i norske skoger, og tapet, eller verdireduksjonen for gran, er anslått til mer enn 100 millioner kroner pr år. I et stort, fireårig prosjekt er forskere og skognæring nå godt i gang med å utvikle metoder som kan begrense spredningen av soppen.

– Målet er å innføre et presisjonsskogbruk, sier en av forskerne i prosjektet "Precision", professor Erik Næsset.

Bilder og data fra laserskanning

Arbeidet med å skaffe data har pågått siden oppstart i 2018. Forskerne har samlet inn hyperspektrale flybilder, data fra flybåren laserskanning og bilder tatt med både fly og drone.

– Siden slutten av 2018 har en Komatsu-hogstmaskin samlet inn enorme mengder med data for individuelle, avvirkede trær, sier Næsset.

Som alle moderne hogstmaskiner, registrerer den ikke bare dimensjoner på tømmerstokkene, men også en rekke andre egenskaper for de hogde trærne, som treslag, x og y koordinater og sortiment. Hogstmaskinen har blitt utstyrt med en topp moderne GPS som øker posisjoneringsnøyaktigheten for trærne som avvirkes.

I tillegg har det blitt foretatt kontrollmålinger av stubber, hvor råte ble registrert for hver stubbe, og den nøyaktige posisjonen ble registrert etter felling.

Rotråte
Rotråte Foto: Kennerth Kullman/Shutterstock

Stort steg fremover

Våren 2020 leverte to skogfagsstudenter, Erik Armand Iversen og Ole Marius Tollefsen Moen, sine masteroppgaver på prosjektet. Førstnevnte brukte hyperspektrale bilder og data fra flybåren laserskanning for å kartlegge rotråte i gran, og forbedret nøyaktigheten i påvist rotråte sammenliknet med tidligere studier. Sistnevnte undersøkte hvor langt rotråten strekker seg oppover i stammen.

– Oppgavene deres baner vei for videre forskning, og viser at store fremskritt allerede har blitt gjort, sier Næsset.  

Nøyaktig posisjonering av felte trær

Postdoktor Lennart Noordermeer har sett på nøyaktigheten til posisjoneringssystemet i Komatsu-hogstmaskinen. Hans resultater viser at felte trær kan posisjoneres med en gjennomsnittlig feil på 79 cm.

– Intensive tremålinger fra hogstmaskin kan kobles opp mot fjernmålingsdata, som et alternativ til tradisjonelle målinger foretatt i felt, kommenterer Næsset.

Stipendiat Ben Allen jobber videre med påvisning av rotråte ved hjelp av hyperspektrale data. De foreløpige resultatene virker lovende, og det vil bli arbeidet videre med å inkludere andre fjernmålingsdata. Videre undersøker stipendiat Ana Claudia Ferreira Aza hvordan risiko for rotråte påvirker optimal omløpstid.

– Precision fortsetter ut 2022 og vi forventer mange spennende resultat i tiden som kommer, avslutter han.

Les mer om Precision-prosjektet her (link).

Publisert - Oppdatert

Del på