Zoonoser:

Korona, smitte mellom dyr og mennesker og én helse

Visste du at pandemier nesten alltid begynner med overføring av en mikrobe fra dyr til menneske?

Korona, smitte mellom dyr og mennesker og én helse

"Mennesket er bare en dyreart blant mange andre. Vi lever ikke i et vakuum isolert fra dyr, og de fleste smittsomme sykdommer hos mennesket har opprinnelig et opphav hos dyr."

To tredjedeler av smittsomme sykdommer stammer fra dyr

Det skrev Espen Rimstad, professor i virologi ved Veterinærhøgskolen, NMBU, i kronikken "Hva er det med flaggermus?", like etter at Norge ble stengt ned i kjølvannet av koronapandemien som eskalerte i mars. Det ble tidlig klart at koronaviurset var en zoonose, en virussykdom som smitter mellom dyr og menneske.

Faktisk har rundt to tredjedeler av alle smittsomme sykdommer hos mennesker sin opprinnelse hos dyr, og det er grunn til å frykte at dette er en andel som vil øke.

"Det er hevet over tvil at sykdommer som malaria, ebola og zikaviruset øker sin utbredelse i takt med tapet av urørt natur. Den beste måten å demme opp for en rekke slike sykdommer på, er derfor å la naturen være i fred... Det er god dekning for å hevde at våre samfunn blir mer sårbare for pandemier, også fordi det foregår en global nedbygging av urørt natur."

Nedbygging av urørt natur øker smitterisiko

"Når en flaggermus ikke lenger har en urørt skog å leve i, vil den forsøke å overleve ved å finne ly i mennesketette områder. Slik blir kontakten mellom dyrene og menneskene tettere, ergo overføres virus og bakterier også lettere," skrev Erling Dokk Holm i kronikken "Vi kan demme opp for mange virussykdomer ved å la naturen være i fred"

– Når vi forringer natur og reduserer mangfoldet er det ofte de mest robuste artene som blir igjen, de som tåler mye. Noen av dem kan være bærere av sykdommer uten selv å bli syke, sa Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi ved NMBU, til NRK.

Naturkrise like alvorlig som klimakrise

I den nye boka "På naturens skuldre: Hvordan ti millioner arter redder livet ditt", skriver hun om naturkrisen, der arter trues og levesteder forsvinner - en krise like akutt og alvorlig som klimakrisen.

– Skal vi sikre vår egen framtid, må vi endre måten vi lever på. Vi må lære oss å spille på lag med naturen. Jeg ville skrive en bok om hvordan hele det finstemte samspillet i naturen er innrettet, fortalte hun da boka ble utgitt i august.

–  Det som nå skjer, er en advarsel. Skal vi ha en verden med mye reising og trafikk, så blir det enda viktigere å kontrollere de biologiske regionene. Vi må unngå så mye blanding av økosystemene. Flaggermus har mange koronavirus. De står i kø for å hoppe av hvis de får mulighet. Vi må stoppe illegal handel av ville dyr og bevare habitat, særlig de tropiske, sa Eystein Skjerve til Universitetsavisa.

I 1999 ga Skjerve ut boka Jorda rundt på to dager: mikrobielle turister på avveie.

Skjerve er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Forskningsfeltet hans har vært infeksjonssykdommer som smitter mellom mennesker og dyr, det mange av oss nå dyrekjøpt har lært heter zoonoser.

Økt smittepress og mer aggressive mikroorganismer

– Vi går mot en utvikling av mer aggressive mikroorganismer. Global spredning av disse mikroorganismene skjer raskt. Dette skyldes internasjonal trafikk med folk, mat og dyr, og endret klima, sa Yngvild Wasteson, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen, under en presentasjon på konferansen Oslo life Science.

Sensommeren 1999 ble flere tilfeller av hjernebetennelse diagnostisert hos mennesker i New York, flere døde av det. Samtidig observerte man mange døde kråker, men så ikke umiddelbart sammenhengen.

The Center for Disease Control (CDC) ble satt på saken, og det viste seg at Vestnilviruset hadde kommet til USA - et virus som tidligere bare var påvist i Afrika og Asia.  

Vestnilviruset er en såkalt zoonose. Den ankom sannsynligvis storbyen med fugler og spredte seg raskt vestover i USA.  

– Dyrehelse og folkehelse kan være en og samme sak

– Zoonoser er et begrep vi har kjent lenge, men det var det voldsomme inntrykket det gjorde når det kom til New York, noe av det mest urbane vi har, som virkelig satte zoonosene på agendaen. Ut av dette utbruddet fødtes én helse-begrepet "One World, One Health", hvor man ser på sammenhengen mellom folkehelse, dyrehelse og miljøhelse og behovet for å samhandle mellom sektorer som tradisjonelt har jobbet veldig for seg: Veterinærene har jobbet med dyra, legene har jobbet med menneskene og økologer har jobbet med miljøet. Men her trengs det en samhandling for å adressere de store utfordringene våre. For det er slik at dyrehelse og folkehelse kan være en og samme sak i mange tilfeller, spesielt når det gjelder infeksjonssykdommene, sa Wasteson,

"Mange folkehelsespørsmål kan ikke adresseres uten at de settes i sammenheng med både dyrehelse- og miljøhelsespørsmål. Én helse er et nødvendig perspektiv i både forskning, undervisning, forvaltning og politikk," har hun tidligere skrevet i en kronikk om temaet sammen med andre forskere.

– 60 % av de omtrent 1400 kjente infeksjonssykdommene hos mennesker er zoonoser. De kan altså smittes mellom dyr og mennesker og dyra kan være reservoar. Dyra behøver ikke å være syke, de kan godt bare være bærere, sa Wasteson.

I artikkelserien "Helseffekter" kan du lese mer om én helse, aktuell forskning, og hvordan vi må se på samspillet mellom mennesker, dyr, miljø, mat og smitte hvis vi skal løse noen av de største helseutfordringene vi står overfor.

Når vi snakker om zoonotiske sykdommer er det bla. slik at:

Published 8. november 2020 - 10:15 - Updated 9. november 2020 - 12:36