Norske forbrukere er positive til å bruke genredigering til samfunnsnyttige og bærekraftige formål i norsk landbruk og fiskeoppdrett. Samtidig ønsker de forsikringer om at maten er trygg for mennesker og miljø, og informasjon som gjør at de kan ta gode valg.
Med data fra over 2000 nordmenn, samlet inn av markedsanalysebyrået Ipsos, har forskningsprosjektet GENEinnovate kartlagt hva norske forbrukerne mener om genredigering i norsk matproduksjon.
GENEinnovate er et samarbeid mellom Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, NMBU og Bioteknologirådet, der målet er å utforske om genredigering kan øke bærekraften i norsk plante- og husdyravl, og bygge kompetanse om teknologien.
- Norske forbrukere er positive til å bruke genredigering til flere av formålene som næringspartnerne i GENEinnovate forsker på. Nesten 70 prosent var positive til å bruke genredigering til å redusere sprøytemidler og avlingstap, for eksempel tørråte-resistent potet. Bare 13 prosent var negative til dette. Flertallet er også positive til genredigering for å bedre dyre- og fiskehelse, for eksempel storfe, gris og laks som er motstandsdyktige mot sykdom. De fleste er derimot negative til å bruke genredigering til formål som ikke tilfører vesentlig samfunnsnytte, for eksempel endre farge på et produkt, eller som kan gå utover dyrevelferd.
- Et flertall, også blant dem som pleier å handle økologisk mat, mener genredigering bør kunne inngå i økologisk matproduksjon hvis det gjør at en plante enklere kan dyrkes uten sprøytemidler.
- De fleste er litt eller meget bekymret for helse- og miljørisiko ved bruk av genredigering på planter og husdyr.
- Holdninger og tillit til genmodifiserte og genredigerte produkter avhenger av hvem som står bak. Forbrukerne er mer positive til genredigerte produkter utviklet av norske aktører for det norske markedet, enn til genmodifiserte produkter utviklet av utenlandske aktører for det globale markedet. Forbrukerne har ganske høy tillit til at genredigerte produkter utviklet av norske aktører er samfunnsnyttige, og at de er trygge for helse og miljø når de er godkjent av norske myndigheter.
- Et stort flertall mener merking er viktig, men at den også bør si noe om hvilken genteknologi som er brukt og hvilken egenskap som er endret.
- Kunnskap er avgjørende for aksept og tillit. Funnene viser at de med mest kunnskap om genteknologi og genetikk er mest positive til å bruke genredigering i landbruk og akvakultur og har mest tillit til aktørene som står bak utviklingen og til myndighetene som godkjenner produktene.
– Vi har hele tiden vært opptatt av å forske på innovasjoner og produkter som forbrukerne faktisk vil ha. Derfor er denne holdningsundersøkelsen et nyttig verktøy for oss som jobber med genredigering av potet for å forsøke å lage sorter som er resistente mot den fryktede soppsykdommen tørråte, sier Trine Hvoslef-Eide, prosjektleder for ett av delprosjektene på NMBU i GENEinnovate.
Hun mener beskjeden fra norske forbrukere er ganske klar: Bruk gjerne genredigering i norsk landbruk og akvakultur, men bruk det til gode formål. Vær nøye med forskningen så vi kan stole på at det er trygt, og tilby informasjon som gjør det mulig å ta gode valg.
– Dette er kloke råd, som vi absolutt hører på, understreker Hvoslef-Eide.
Funnene er viktige også for samfunnsdebatten om genteknologi.
– Forskning, politikk, lovregulering og samfunnsdebatt om genteknologi må være basert på god kunnskap og god forståelse av samfunnets holdninger. Funnene våre viser at det har betydning for folks holdninger hva man bruker genteknologi til – en viktig nyansering i en debatt som tradisjonelt har vært ganske svart-hvit, sier leder av undersøkelsen Sigrid Bratlie, tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, nå spesialrådgiver i Norsk Landbrukssamvirke og prosjektmedlem i GENEinnovate.
