Tropiske skoger har vært ansett som en viktig buffer mot menneskeskapte klimaendringer. En gruppe forskere har fulgt 300 000 trær i Afrika og Amazonas i 30 år, og deres resultater viser at disse skogenes evne til å fjerne karbon fra atmosfæren er i ferd med å reduseres markant.
Skogene i Afrika og Amazonas er essensielle brikker i klodens klimapuslespill. Hittil har forskning vist at disse skogene fanger og lagrer karbon, og dermed bidrar til å senke mengden CO2 i atmosfæren.
En ny, omfattende studie viser at dette er i ferd med å endres.
Forskningen viser at vi står midt oppe i et dramatisk skifte: evnen til å fange og holde på karbon er blitt sterkt redusert i flere av klodens tropiske skoger. Dersom dagens trender fortsetter vil skogene i Afrika og Amazonas snart slutte å holde på karbonet, og heller begynne å avgi det til atmosfæren.
– Resultatene våre er alarmerende, sier professor Douglas Sheil ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Han er en forskerne bak den omfattende studien.
– «Alarmerende» er ett sterkt ord, men i dette tilfellet er det imidlertid på sin plass.
Kartlagt 300 000 trær
Sheil er en av mange bidragsytere i et stort forskningsprosjekt som har fulgt 300 000 trær i tropiske skoger i Afrika og Amazonas over 30 år. Dette er det største datasettet som noen gang er brukt til å beregne langsiktige trender i karbondynamikken i afrikanske skoger.
– Det ligger et stort arbeid bak denne studien, kommenterer han.
Totalt har mer enn hundre forskere og deres forskningsteam registrert trær på kryss og tvers av Afrika og Amazonas de seneste tiårene.
Ved å kombinere data fra to store forskningsnettverk med skogregistreringer i Afrika (AfriTRON) og Amazonas (RAINFOR) har forskerne funnet ut at Amazonas’ skoger begynte å svekkes først, på 1990-tallet, mens effektene på de afrikanske skogene skjedde cirka 15 år seinere.
Førsteforfatter Dr Wannes Hubau, fra Royal Museum for Central Africa i Belgia, kommenterer:
– Vi viser at det største karbonopptaket i intakte tropiske skoger skjedde på 1990-tallet.
– Ved å kombinere data fra Afrika og Amazonas begynner vi nå å forstå hvorfor disse skogene endrer seg. Her er mengden av karbondioksid i atmosfære, temperatur, tørke og skogenes dynamikk nøkkelen til forklaringen.
– Ekstra karbondioksid øker trærnes vekst, men hvert år motvirkes denne effekten i økende grad av de negative effektene av høyere temperaturer og tørke som bremser veksten og kan drepe trærne.
Millarder av tonn med karbon
Tropiske skoger har vært en viktig buffer mot menneskeskapte klimaendringer i flere tiår ved å binde en betydelig del av våre karbonutslipp. Nå er altså denne viktige funksjonen i ferd med å reverseres.
Disse skogene inneholder betydelige mengder karbon; trærne alene inneholder anslagsvis 250 milliarder tonn. Det tilsvarer rundt 90 år med nåværende globale utslipp av fossile brensler.
– Resultatene våre antyder at i stedet for å fortsette å absorbere stadig mer karbon, vil skogene etter hvert nå et punkt hvor de begynner å frigjøre karbon og bli til en nettokilde i stedet, sier Sheil.
Dette har vært inkludert i tidligere langtidsprognoser, men de nye modellene indikerer nå at dette skiftet vil finne sted i løpet av ti år.
Denne prosessen er drevet av tørke og økte temperaturer. Disse endringene stresser skogene, medfører at trærne dør, og at vegetasjonen endrer seg i struktur og sammensetning.
Når skogene utarmes, påvirkes mange andre kritiske prosesser, som for eksempel regionale nedbørssykler. Dette forsterker effekten og den onde sirkelen fortsetter.
– Hastigheten og størrelsen på endringene i disse skogene antyder at konsekvensene av klimaendringene i tropene kan bli langt mer alvorlige enn tidligere antatt, kommenterer Sheil.
– Det er i vår alles interesse å hindre at dette skjer.
Han påpeker at vi ikke bare står ovenfor en enestående miljøkatastrofe, men en menneskelig katastrofe.
– Dette vil påvirke millioner mennesker og sannsynligvis vil bidra til sult, massevandringer, og konflikt.
Tid for å handle
De største truslene er avskoging, utpining og skogbrann. Forskerne påpeker at disse truslene nå krever hastetiltak: urørt skog må vernes, og degraderte skogområder må tilbakeføres til naturtilstand i stor skala. De etterlyser også at verdenssamfunnet får øynene opp for alle tjenestene skogene bidrar med som vi mennesker drar nytte av.
– Jeg vil imidlertid understreke at verdens skoger er bemerkelsesverdige robuste, sier Sheil.
– Dersom vi handler raskt og besluttsomt er det mulig å reversere disse prosessene. Det viktigste er å ikke gi opp, avslutter han.
Den vitenskapelige artikkelen finner du på Nature sine nettsider her.
Fakta
Referanse:
Hubau et al. 2020. ‘Asynchronous Carbon Sink Saturation in African and Amazonian Tropical Forests’. Nature.