Hvordan designe for grønnere, mer bærekraftige byer? Landskapsarkitekter, gründere og girl geeks møttes for å knytte kontakter, forene krefter og la seg inspirere i arbeidet mot grønnere byer generelt og et grønnere Oslo spesielt.
NB: Denne saken ble opprinnelig publisert sommeren 2016, men ble slettet ved en feil og derfor publisert på nytt i 2020.
Vissheten om klimaendringer med varmere, villere og våtere vær, og forskning som viser at grønnere omgivelser er helsebringende, var noe av bakgrunnen for en temakveld om byutvikling og hvordan designe for grønnere, mer bærekraftige byer på Tøyen nylig.
Noen er bekymret for vannmengdene som bøtter ned oftere enn før med påfølgende flom. Andre ser den voksende interessen for å dyrke egen mat eller prydplanter og vil gjøre et levebrød ut av det. Atter andre ser den golde betongørkenen i deler av bylandskapet med de folketomme nakne balkongene. De vil skape trivsel og liv med grønne vekster – og helst også tjene penger på det.
Arrangementet var et samarbeid mellom NMBU, Tøyen Startup Village og Girl Geek Dinners Oslo (GGDO) - et internasjonalt nettverk for kvinner som er over gjennomsnittet interesserte i teknologi og innovasjon.
Publikum fikk høre fra fagfolk ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU, en entusiastisk nabolagsgründer og en forretningsidémaker med masteroppgave i grønn vekst. Blant tilhørerne befant det seg blant annet kommuneplanleggere, hageutviklere, gründere, arkitekter, designere og kommunikasjonsfolk.
NMBUs rektor, professor Mari Sundli Tveit, innledet arrangementet via videolink (under) med bla. denne korte videoen:
Blågrønn infrastruktur: Hvorfor og hvordan
Professor Anne-Karine (Kine) Halvorsen Thoren åpnet med det store overblikket.
I 1961 ble bilkjøp frigitt i Norge, noe som gjorde det mulig for hvermansen å eie en bil. Dermed kunne boliger bygges mer spredt, og det ble også gjort. Byarealene ble større uten at folketallet økte. Nå øker folketallet i hovedstaden voldsomt; SSB forventer mellom 7,5 og 9,5 millioner innbyggere i Oslo i 2040 - og både markagrensen og vern av matjord gjør at vi må bygge tettere. Det krever nitidig planlegging og effektiv utnyttelse for å optimalisere blå og grønne områder.
Thorens innlegg handlet om hvorfor det er viktig med blågrønn infrastruktur nå, og hvordan vi kan gå fram for å få det til.
Hvert grøntareal må fylle flere funksjoner og slik gi verdi på flere måter:
Sosiale funksjoner eller verdier som helse, livskvalitet, lek og selvfølgelig estetikk – men også pedagogikk. Ikke så dumt å være omgitt av planter, fugler og insekter?
Tekniske funksjoner som håndtering av flom, overflatevann og resirkulering av ulike ressurser som biologisk masse og vann – men også lokalklima. Trær og busker skaper renere luft og ly for vinden.
Økologiske funksjoner og verdier som hjemsted for ulike arter i bade plante- og dyreriket Vi snakker habitat og biodiversitet eller biologisk mangfold på fagspråket.
Mange steder og byer har ikke vært (eller er fortsatt ikke) smarte i sin fortetting:
Hus har blitt bygget på steder som oversvømmes ved heftig regn, store arealer har blitt asfaltert eller nedbygget (hardgjorte flater)
Elver og bekker har blitt lukket, myrområder har blitt drenert.
Grøntområder har blitt bygget ned uten noen helhetlig plan
Det er ofte kunnskapsmangel som er årsaken til uvettig utbygging. Man må stille seg spørsmålene: Hvor mye vann kan naturgrunnlaget i by håndtere? Og hva har vi av grønt arealdekke som kan ta imot alt vannet vi vet vil komme?
- Man bør ha mer fokus på potensialet, og ikke bare på problemene, sa Thoren.
Resultatet av en blågrønn infrastruktur vil være til glede for folk flest og flom vil ikke gjøre så stor skade.
- Løsningene er der, vi må bare ta dem i bruk, påpekte hun.
Cluet er å bruke nedbørsfeltene (tilsigsområder) som utgangspunkt når man planlegger fortetting eller utbygging.
Thoren fremsnakket treleddsstrategien:
Svamp. Vi lar vannet få et sted å bli sugd opp (Infiltrasjon)
Plass. Vi lar vannet få et større område å være på (Fordrøyning).
Utvei. Vi lar vannet få renne ut uten å gjøre skade (Trygg avledning).
Voila! Verre er det ikke.
Planleggingen av utbyggingen på Fornebulandet er et godt eksempel på en vellykket blågrønn struktur. Nansenparken, midt oppe på Fornebulandet ligger som Central park i det eksisterende og fremtidige boligområdet. I likhet med parken i New york er Nansenparken også et reservoar for overvann og en grønn lunge.
Nansenparken har grønne utløpere til sjøen hvor vannet kan renne fritt.
Regnbed og andre virkemidler
Den neste på talelisten var førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård som snakket om flere blågrønne, bærekraftige løsninger for overflatevannshåndtering.
Ødegård understreket at det er vannet vi frykter mest i det varmere, våtere og villere klimaet vi allerede opplever.
Det føles nesten naturstridig at vann kommer opp av kumlokk. Vannet skal jo renne ned der:
Dette skjer oftere og oftere med et endret klima.
Men det skjer. Og det har skjedd ofte de siste årene.
Ledningsnettet har bare ikke kapasitet til å håndtere alt vannet som bøtter ned.
I treledd-strategien pekte Ødegård på konkrete landskaps-grep som kan gjøres for å lage svamper, mere plass og en utvei for vannet – ved å bruke naturen selv som modell og inspirasjonskilde. For hva gjør ikke for eksempel en myr, om ikke den holder på masse vann som en svamp?
Vannet som ressurs
Vannet som nå er et problem kan være en ressurs hvis vi håndterer det planmessig, sa Ødegård, og listet opp en rekke tiltak som sammen kan skape et morsomt, stilig, smart og vakkert bymiljø:
Grønne tak. Flate tak har vi mange av, de må bare bygges sterkt nok til å tåle vekten.
Gjenåpning av bekker og elver. Tidligere la man alle bybekker under jorda og trodde det var lurt.
Åpne vann - våte fordrøyningsbasseng. Fjorden har jo flo og fjære, hvorfor ikke la tjern ha muligheten til vokse ved behov?
Tørre fordrøyningsbasseng – forsenkninger. Her kan det bli mye lek og moro i godvær.
Våtmarker. En myr i byen; et eldorado for fugler.
Grønne grøfter. Det vil sommerfuglene og plantene selv like veldig godt
Permeable dekker. Her kan vannet kan vente litt med å renne eller tørke ut.
Regnbed.
Regnbed: et nyttig blomsterbed
Et regnbed skal sørge for overvann på en bestemt lokalitet. Hensikten er å holde overvannet akkurat der helt eller midlertidig tilbake og slik unngå at det svømmer over. Overvannet renner fra hustak, veier eller plasser ned i en beplantet forsenkning i terrenget. Vannet holder seg i vegetasjonen på overflaten av regnbedet før det renner ned i filtermediet eller vekstmediet under.
Bak Tivolibygningen på Campus Ås (NMBU) har Ødegård i samarbeid med andre ved NMBU bygget et slikt regnbed.
Ingrid Merete Ødegård er primus motor i arbeidet med å opparbeide regnbed i forskningsøyemed.
Filtermediet under er nesten en meter dypt og er bygget opp av mye sand, noe kompost og stedegen jord. Dette gjør at det har gode egenskaper for å ta imot regnvann og holde på det, dvs. fordrøye regnvannet, før det ev. går over i overvannssystemet.
Det er brukt viltvoksende planter og plantene må kunne tåle både våte og tørre perioder gjennom året. Dette er et forskningsprosjekt, hvor både vann inn og vann ut måles – og hvilke planter som passer best i slike bed studeres.
Hvordan oppnå byer som virker?
Neste kvinne ut var doktorgradsstipendiat Elin T. Sørensen som var opptatt av hvordan naturen i byen virker og hvordan oppnå byer som virker.
- Vi er jo en del av kretsløpene, bare i kraft av at vi puster. Er det ikke derfor til å undres over at det er så vanskelig for oss å ta vare på naturkretsløp utenfor oss selv? Vi kan se det bygde: Byene, veiene, infrastrukturen som vår plattform på kloden. Og vi kan spørre oss hvordan vi bygger ut og forvalter denne plattformen, sa hun.
Hun påpekte at vi forbruker naturen og de såkalte økosystemtjenestene, og må ta hensyn til hvordan vi forvalter disse tjenestene når vi bygger ut og utvikler byer og andre områder.
I følge metodikken «Natur i Norge» [NiN] beskrives mesteparten av bylandskapet som 'sterkt endret mark'. For å få bedre forståelse om'urbane naturtyper'baserer Sørensen deler av PhD-studien sin på kartlegging etter NiN-metoden.
I lys av naturtype-tenkningen introduseres metaforen 'byen som klippelandskap'. Klippelandskapet oppfattes, generelt sett, som et'fattig habitat', egnet for et fåtall spesialiserte arter. Hvor attraktivt er egentlig denne landskapstypen for oss som lever i og bruker byen?
For å illustrerer hvordan 'urban natur' operere, jobber hun med en serie fotografiske-undersøkelser på det hun kaller «utilsiktet design». Dokumentasjonen viser hvordan stedegen natur etablerer seg på urbane overflatene – de viser naturens suksesjon i og på bygde strukturer.
- Det at natur-suksesjonen slipper til – i kroker og sprekker på de bygde strukturenes, som i utgangspunktet er tiltenkt som ordnede, forseglede overflater – kan ses som indikasjoner på at vi bør bygge byene annerledes, forklarte hun.
Sørensen ønsker å utforske disse forseglede flatene og de glatte, vertikale strukturene – undersøke hvordan et fattig habitat kan transformeres: Hvordan overflater og strukturer i byene kan berikes og bygges på intelligent vis gjennom såkalt bio-engineering. Det vil si løsninger der ingeniørmessige aspekter kombineres- og integreres med naturens egen multifunksjonelle teknologi.
- Med denne typen undersøkende prosesser håper jeg å kunne komme frem til kunnskap om hvordan natur virker i og på byen, og ikke minst hvordan vi kan jobbe sammen for å oppnå byer som virker, avsluttet Sørensen.
Innovasjon er det nye O-faget
Neste innledning kom fra Cathrine Barth, som blant annet jobber med forretningsutvikling i Halogen, og er en av organisatorene i Girl Geek Dinners.
Hun åpnet med å peke på at den siste rapporten fra Global Network - et verdensomspennende nettverk av organisasjoner og personer som "demonstrerer den store evnen til å se muligheter der andre bare ser risiko".
I årets rapport er smart landbruk rangert som mulighet nr. 1.:
SMART FARMING IS THE TOP OPPORTUNITY
Sustainable and more efficient production of food using technology and digital solutions is the top opportunity in 2016. Business believes that the world is willing and able to change how we produce food by making farming smarter. It is a mature opportunity, adaptable across geographies and scale, and with readily available solutions in the market. This year’s top opportunity shares similarities with last year’s number one: water-efficient agriculture. Both are driven by a mix of resource scarcity and digital solutions, encouraging farmers to use technology to target inputs.
Urbant landbruk kan møte menneskers behov for matproduksjon i en verden hvor estimatet nå er 9 millioner mennesker i 2015 (FNs befolkningstatistikk).
Urbant landbruk slik Global Network ser det kan for eksempel være å dyrke i høyden:
Arealeffektivt: Dyrking av matplanter i etasjer
Dette var noe av bakgrunnen til Barth for å snakke om grønne balkonger som innovasjonsprosjekt, et tema hun både har forsket på i forbindelse med en masteroppgave i grønn vekst og satt i gang gründervirksomhet på.
For hvor dyre er ikke balkonger, og hvor dårlig funker de ikke nå?
Det er flere grunner til at balkongene er så golde.
Det største hinderet er at tradisjonelle aktører oftest utformer balkonger uten tanke på beplantning og leilighetseiere har kanskje ikke kompetanse på planter. Husregler kan også være et hinder.
I tillegg er det ikke kultur for grøntmiljø på Oslo-balkonger etter at blomsterkasse-æraen tok slutt.
Her er et prakteksempel på grønne balkonger (og det kunne vært matplanter i stedet):
Stefano Boeri Architetti har kombinert arkitektur og design med grønne planter.
- Grønne balkonger løser urbane utfordringer, sa Barth, og viste til:
- Bedre luftkvalitet
- Planter produserer oksygen
- Grønne terrasser binder støv
- Senker temperaturen i byen
- Hageterrasser er vannfordrøyende
- Urban rekreasjon
- Bedre uterom
- Skape private utesoner
- Skaper mer opphold i det offentlige rom
- Skaper liv og samspill med det offentlige rom
- Økologisk mangfold
- Forutsetning for insekter og fugler
- Skape grønne stier i by som lar frø vandre
- Sammenheng i grøntområdene
For å få flere grønne balkonger må man imidlertid se på integrasjon i andre verdikjeder.
En vei å gå er å samarbeide med designere, arkitekter, gartnere og parketater/styrer:
- Designe 4-5 prototyper for anbefaling fra parkstyret
- Få satt monterings–standarder og tilby produkter som følger disse
- Tilby "grunnpakke" infrastruktur. Varer og montering.
- Beplantningsplan.
- Fullpakke – bygg og plant
- Vedlikeholdsprogram (planter og vanning)
- Informasjonspakke – flyers/mail.
Det finnes 30000 m2 ubenyttet plass i balkongareal bare i Oslo, sier Barth.
- Balkongene overgår takene!
Dyrk i byen!
Helen Gallis var siste kvinne ut. Hun kom med en klar oppfordring om å dyrke i byen!
Gallis har gjort sin hobby til levebrød, i det hun kurser folk i bydyrking og gleder seg samtidig over å se byen blir grønnere rundt seg.
Gallis har hatt 1500 personer på kurs for bybønder i regi av senteret Nabolagshager og opplever en eksplosjonsartet vekst i interesse.
Mye godt og mange muligheter. Foto nabolagshager.no
- Ute er det nye inne! er hennes mantra. (Samtidig ingenting i veien for å dyrke inne.)
Hvis noen tenker på tomater på taket av sykkelskuret, salat i vinduskarmene i trappeoppgangen, pallekarmer med krydderurter ved fellesgrillen, spirerom i vaskekjelleren felles hønsegård er det bare å ta kontakt med senteret.
Kveldens presentasjoner samlet
- NMBUs rektor, professor Mari Sundli Tveit, snakker mer om sammehengen mellom blågrønn infrastruktur og helse - et tema hun som landskapsøkolog har forsket mye på - i vidoen under / en annen video enn i starten av artikkelen: