Ny rapport: Slik kan skolegården gjøre barn og unge mer fysisk aktive

  • Uteområder med natur og variert terreng gir muligheter for ulike typer fysisk aktivitet og motorisk utvikling.

    Uteområder med natur og variert terreng gir muligheter for ulike typer fysisk aktivitet og motorisk utvikling.

    Foto
    Inger Johanne Trollebø

Barn og unge er mindre fysisk aktive enn før. Forskere fra NMBU har studert hvordan uteområdene i norske skoler og barnehager kan bidra til å motvirke den stadig økende inaktiviteten, og skape god helse og trivsel. Det har resultert i oppdaterte anbefalinger for uteområdenes innhold og størrelse.

Ny rapport: Slik kan skolegården gjøre barn og unge mer fysisk aktive

Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utdanningsdirektoratet er samarbeidspartner for utforming og finansiering.

Natur i skolegården gir helsefordeler

Variert terreng og innslag av natur, slik som trær og busker, gir både fysiske og psykiske helsefordeler. For eksempel bidrar trær til å motvirke helsefarlig UV-stråling fra sola. Variert terreng bidrar til lek, mangfoldig bruk, fysisk aktivitet og motorisk utvikling. Forskerne anbefaler samtidig å begrense omfanget av store flater med få alternativer for bruk, slik som fotballbaner.

— Da er det bedre med mindre områder som har gode forbindelser med hverandre, hvor barna selv kan velge aktivitet. En fotballbane brukes kun av fotballinteresserte elever, som i det store og det hele er en nokså liten gruppe, forklarer Kine Halvorsen Thoren, hovedforfatter av rapporten.

For å legge til rette for lek og annen fysisk aktivitet er også trafikksikre omgivelser avgjørende:

— Vi ser for eksempel at det er en fordel å redusere antall parkeringsplasser og legge til rette for syklister og fotgjengere. Gjennomgangstrafikken i området rundt skolen eller barnehagen bør være begrenset. Barna må kunne bevege seg fritt, uten hensyn til biler og annen motorisert trafikk.

For små uteområder skaper problemer

For skolers uteområder ser det ut til å gå en smertegrense når arealstørrelsen er mindre enn 20 kvadratmeter per elev. Når det blir mange elever på små områder vil vegetasjonen bli påført varige skader og slitasje. Små uteområder gjør det dessuten vanskelig å innpasse variert terreng og stor nok variasjon for bruk - noe som igjen kan bidra til mindre aktivitet. Mange barn på lite areal gir også mindre rom for at elevene kan trekke seg tilbake alene, eller i mindre grupper.

Rapporten avdekker også at størrelsen på barnehagers uteområder har blitt betydelig redusert etter innføringen av Barnehageforliket i 2003, som forpliktet kommunene til å gi barnehageplass til alle.

— Full barnehagedekning førte til press om raskt å finne tomter for utbygging. Da var det nok flere så mellom fingrene når det gjaldt å skaffe tomter som sikrer barna nok boltreplass ute, sier Halvorsen Thoren. 

 

En nedlastbar kortversjon av rapporten med kortfattet oppsummering av funn og anbefalinger er under utarbeidelse. Du kan allerede nå laste ned rapporten i sin helhet: 

 

Published 21. oktober 2019 - 15:42 - Updated 25. oktober 2019 - 15:29