Nyskapende samarbeid for mer bærekraftig oppdrett

  • Den digitale laksen kan bidra til færre dyreforsøk.
    Foto
    Visual Lab

En ny arbeidsgruppe bestående av industriselskaper, forskere og innovasjonsklynger skal videreutvikle en kunnskapsbase med digitale modeller av laksekroppen. På sikt kan det gi en mer bærkraftig oppdrettsnæring.

 

Nyskapende samarbeid for mer bærekraftig oppdrett

– Data kan bli mer verdifulle når de blir delt. Ved å bruke matematiske modeller til å lære av hverandres erfaringer kan vi raskere svare på næringas utfordringer, forteller Jon Olav Vik, prosjektleder for forskningsprosjektet DigiSal.

5.-6. juni inviterte han kolleger fra oppdrettsnæringen, forskningsinstitusjoner, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, NMBUs teknologioverføringskontor, Sjømatsklusteret og Senter for digitalt liv til en oppstartsworkshop på Ski.

Enige om felles mål for kunnskap om laksens biologi

Arrangementet resulterte i en arbeidsgruppe bestående av industriselskaper, universitetsforskere og innovasjonsklynger, med Forskningsrådet som observatør.

Visjonen de skal jobbe videre med er en delt kunnskapsbase med data og matematiske modeller av laksebiologi, kalt "den digitale laksen" (DigiSal).

Mer bærekraftig laksefôr

I dag får moderne oppdrettslaks 75% av fett og proteiner fra planter. Men i DigiSal-prosjektet tester forskerne ut om vi også kan fôre laks med råvarer som gress, grantrær, tang og tare – mat som ikke er menneskemat. De lager en modell som lar oss regne oss frem til hva oppdrettslaksen kan og bør spise.

Målet for digitaliseringen av laksekroppen er å lage et bibliotek med forskjellige modeller av livsprosesser i kroppen, for deretter å kunne sette det sammen i skreddersydde datasimuleringer slik at vi kan regne oss frem til den beste bruken av ressurser - både med tanke på matsikkerhet og helse for både fisk og mennesker.

I forskningsprosjektet «DigiSal» lager forskerne en modell som lar oss regne oss frem til hva oppdrettslaksen kan og bør spise.

I forskningsprosjektet «DigiSal» lager forskerne en modell som lar oss regne oss frem til hva oppdrettslaksen kan og bør spise.

Under workshopen i Ski talte innledere fra de ulike sektorene blant annet om bruk av datastrømmer til å skape verdi innen havkultur, hvordan man kan sikre pålitelighet av data og modeller, Forskningsrådets muliggjørende rolle, og DigiSal-prosjektet i lys av "den digitale pasienten", et lignende prosjekt innen medisinsk systembiologi.

Starten på et viktig samarbeid

Grunntanken bak initiativet er at matematiske modeller av biologiske prosesser er nødvendig for å nyttiggjøre seg det enorme datamaterialet som er tilgjengelig i forskning- og utviklingsprosjekter i havkultursektoren. Gjennom å koble sammen data kan en samlet sektor enklere kombinere kjent og ny kunnskap.

– Dette var en svært god start på noe jeg tror kan bli et omfattende og langvarig samarbeid. Med tida håper jeg også dette vil kunne gjøre et samlet fagfelt – akademia, industri og offentlige aktører – i bedre stand til å møte de til enhver tid nye utfordringene som dukker opp innen lakseoppdrett og havkultur. Det kan for eksempel være snakk om problemstillinger rundt fôr, fiskehelse og klimaendringer, oppsummerer Vik.

Les hele saken hos Digitalt Liv.

Norsk Senter for Digitalt Liv (DLN) er et virtuelt og nasjonalt senter som skal maksimere utnyttelsen av bioteknologi på tvers av forskningsdisipliner.

NMBU er involvert i fire av forskningsprosjektene under senteret, deriblant DigiSal hvor NMBU også har prosjektledelsen. DigiSals fokus er å etablere en matematisk modell for oppdrettslaksen, eller snarere en samling av modeller, som vil være et nyttig verktøy for f.eks å kunne forutsi effekten av ulike fôr-sammensetninger. Se prosjektet forklart i denne animasjonen:

NMBU har også prosjektledelsen i Digitalt Liv-prosjektet "OXYMOD – Optimized oxidative enzyme systems for efficient conversion of lignocellulose to valuable products", og arbeidspakker i Digitalt Liv-prosjektene "DigiBrain: From genes to brain function in health and disease" og "dCod 1.0: decoding systems toxicology of cod (Gadus morhua)".

 

Relatert innhold
Ny metode kan føre til færre dyreforsøk

Ny metode kan føre til færre dyreforsøk

Med hjelp av matematiske modellar kan forskarar spare bruk av forsøksdyr.

Bli med på en digital fisketur

Bli med på en digital fisketur

Norske forskere bruker digitale verktøy for å løse store utfordringer innen oppdrettsnæringen. Kanskje kan de også oppdage hvordan det er å være en fisk?

Digitaliserer kunnskap om laksens kropp for å optimalisere vekst og sykdomsmotstand

Digitaliserer kunnskap om laksens kropp for å optimalisere vekst og sykdomsmotstand

NMBU-ledet forskningsprosjekt skal gjøre oppdrettsnæringa mer effektiv, bærekraftig og omstillingsdyktig gjennom å digitalisere kunnskap om hvordan laksekroppen virker.

Nytt forskningsprosjekt vil bidra til mer bærekraftig oppdrettsnæring

Nytt forskningsprosjekt vil bidra til mer bærekraftig oppdrettsnæring

NMBU-ledet prosjekt får millionstøtte til lakseforskning som skal bidra til det grønne skiftet.

NMBU tildelt millionprosjekt under nytt nasjonalt senter for bioteknologi

NMBU tildelt millionprosjekt under nytt nasjonalt senter for bioteknologi

Det nye senteret «Digitalt Liv» får en kvart milliard i støtte for å forske innovativt og tverrfaglig på bioteknologi.

Published 13. august 2019 - 9:25 - Updated 13. august 2019 - 14:46