Forskerne avdekket lekkasje fra ubåtvrak

  • Slik ser den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ut i 2019.
    Foto
    Havforskningsinstituttet/ «Ægir 6000»

To forskere fra NMBU/CERAD har deltatt på tokt for å dokumentere lekkasje fra vraket av den sunkne ubåten «Komsomolets». Det er påvist radioaktivt cesium, men det er ingen fare hverken for mennesker eller miljø.

Forskerne avdekket lekkasje fra ubåtvrak

NMBU-CERAD SFF sine forskere har sammen med forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Direktoratet for Strålevern og beredskap (DSA) og fra Russland undersøkt den sunkne atomubåten "Komsomolets". Vraket har ligget på bunnen, på ca 1665 meters dyp, i 30 år, og forskerne har forventet at lekkasje en gang vil inntre på grunn av korrosjon.

ROV-en ÆGIR6000 som ble brukt til å ta prøver av den sunkne ubåten "Komsomolets".

ROV-en ÆGIR6000 som ble brukt til å ta prøver av den sunkne ubåten "Komsomolets".

Foto
Havforskningsinstituttet

Lekkasje av radioaktivt cesium

Ved hjelp av en ROV (miniubåt) er det samlet inn vann og sediment prøver omkring ubåten uten forhøyede verdier av radioaktivitet. Det ble også tatt prøver fra et ventilasjonsrør på ubåtvraket og en prøve viste klart forhøyet nivå av radioaktivt cesium, ca 100 Bq/l , i forhold til det som normalt finnes i Norskehavet. De ble også funnet aktivitet tilknyttet partikler som sitter igjen på filter etter filtrering av vannet. Dette er ventet hvis utslippet skyldes korrosjon. Nivåene ellers i Norskehavet i dag er rundt 0,001 Bq per liter.

Forskerne mener imidlertid at nivåene av cesium som er dokumentert ikke er representerer noen fare hverken for mennesker og miljø. Havet er stort og det er lite fisk på 1665 meters dyp.
– Dette er altså foreløpige konklusjoner, understreker NMBU-CERAD-forsker Hans-Christian Teien Teien, som har vært med på toktet.
– Nå skal vi i gang med omfattende analyser slik at mer nøyaktige resultater vil foreligge senere.

Forsker Hans-Christian Teien og ph.d.-student Shane Sheibener (MINA, CERAD).

Forsker Hans-Christian Teien og ph.d.-student Shane Sheibener (MINA, CERAD).

Foto
Eivind Norum

Liten betydning for norsk sjømat

– Det vi har funnet på toktet har svært liten betydning for norsk fisk og sjømat. Nivåene i Norskehavet er generelt svært lave, og forurensningen fra «Komsomolets» fortynnes raskt, så dypt som vraket ligger, sier forsker og toktleder Hilde Elise Heldal fra Havforskningsinstituttet (HI).

HI har tidligere modellert hva som vil skje dersom alt radioaktivt cesium i vraket skulle lekke ut på en gang. Konklusjonen var at det knapt vil merkes på fisk i Barentshavet. Det er lite fisk i selve området «Komsomolets» ligger i.

Mange prøver og avanserte analyser

Forskningsfartøyet G.O. Sars kom fram til området der ubåtvraket ligger søndag. Allerede på første dykk klarte ROVen «Ægir 6000» å lokalisere vraket søndag kveld, og dermed kunne forskerne se tilstanden på vraket med egne øyne, i sanntid. De siste dagene har forskerne tatt prøver av sjøvann, sedimenter fra havbunn og organismer som har slått seg til på selve vraket.

Prøvene er nå på vei til land for å analyseres nærmere.

Slik ser den tidligere sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ut – 30 år etter at den sank i Norskehavet. Ubåten ligger på nær 1700 meters dyp, og 7. juli 2019 ble den filmet av ROV-en «Ægir 6000»:

Published 11. juli 2019 - 0:30 - Updated 11. juli 2019 - 0:44