– Det er gull å bli gründer på NMBU

  • – Vi anbefaler studenter å virkelig utforske og bruke den kompetansen som sitter fordelt rundt omkring i de forskjellige byggene og garasjene på campus Ås, sier Ole Johan Aspestrand Bjerke, en av gründerne bak oppstartsselskapet Soundsensing.
    Foto
    Shutterstock

NMBU har et godt apparat å støtte seg på for de som går rundt med en gründer i magen, sier studentgründere som har fått millionstøtte fra Forskningsrådet til sine forretningskonsepter.

– Det er gull å bli gründer på NMBU

– Vi anbefaler studenter å virkelig utforske og bruke den kompetansen som sitter fordelt rundt omkring i de forskjellige byggene og garasjene på campus Ås, sier Ole Johan Aspestrand Bjerke, en av gründerne bak oppstartsselskapet Soundsensing som fikk én million i støtte fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning i år.

Selskapet har utviklet et sensorsystem for støy som kan brukes til å bekjempe lydforurensning, og blant annet skal levere sanntidsinformasjon om støy til Oslo kommune i et pilotprosjekt. Les mer om Soundsensing her.

Potent støtteapparat

– Det er viktig med god rådgivning underveis og kombinasjonen Eik Idéverksted og Inkubator Ås her på NMBU er veldig potent. Vi har mye kompetanse å støtte oss på, og det er helt gull å være her på Eik. Samspillet mellom forskning, teknologikompetansen på Eik og forståelse av behovet ute i markedet - det er derfor vi er på Ås, sa Axel Zeiner, en av gründerne i oppstartsselskapet Avox som fikk støtte fra STUD-ENT-ordningen i fjor, i kjølvannet av fjorårets STUD-ENT-tildeling.

Avox fikk millionstøtte til å utvikle verktøy for å effektivisere planteforedling.

NMBU-studenter som får støtte fra Forskningsrådets Studententreprenørskapsordning (STUD-ENT) trekker ofte frem det unike samspillet mellom undervisningsmiljøet og aktører som Eik Idéverksted, Inkubator Ås og Ard Innovation, som en viktig grunn til at de lykkes. [Saken fortsetter under bildet]

Maskingeringslaben ved Eik Idéverksted.

Maskingeringslaben ved Eik Idéverksted.

Foto
Lillian Andersen

Innovasjon i alle ledd

– NMBU har integrert innovasjon i alle ledd. Det gjør at vi får en unik ordning. Frem til nå har det vært i snitt 10 studenter i året som starter bedrift. Hvis du tenker på at NMBU har rundt 1500 studenter, så gir det et viktig signal, sier Jorun Pedersen administrerende direktør for Ard Innovation, som i samarbeid med fagmiljøene har det strategiske ansvaret for innovasjon og for å fremme entreprenørskap blant NMBUs ansatte og studenter.

– Det er små forhold på Ås - alle kjenner alle. Det skaper trygghet og en lav terskel til å prøve ut ideer. Det er viktig med god rådgivning underveis - og hvem som helst kan komme til oss, sier Pedersen.

Hun forteller at apparatet rundt studentene skal være tilgjengelig med veiledning når det gjelder alt fra valg av selskapsform, forretningsplan, pitchetrening og utarbeiding av søknader, avtaler, og kontrakter, til hjelp til å skaffe finansiering og med patent- og varemerkebeskyttelse.

Målrettet undervisning og kurs

NMBU har flere egne undervisningstilbud som retter seg spesielt mot de som vil lære om innovasjon og entreprenørskap, og som er åpne for alle.

Studentorganisasjonen Start NMBU jobber med å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studentene gjennom ulike arrangementer.

Eik Ideverksted arrangerer også forskjellige kurs, workshops og prosjekter for studenter, og er en aktiv møteplass for fagmiljø, studentmiljø, lokalmiljø, og næringsliv.

I tillegg har NMBU aktive studentforeninger som både skaper kreativitet og knytter bånd til næringer. [Saken fortsetter under bildet]

Samspillet mellom undervisningsmiljøet og aktører som Eik Idéverksted, Inkubator Ås og Ard Innovation er viktig for studentgründere ved NMBU.

Samspillet mellom undervisningsmiljøet og aktører som Eik Idéverksted, Inkubator Ås og Ard Innovation er viktig for studentgründere ved NMBU.

Foto
Shutterstock

Får ferdigheter

Ole Martin Steien, konst. daglig leder i Inkubator Ås AS, forklarer at noe av grunnlaget for at studentene kommer opp med gode prosjekter og har ferdigheter til å gjennomføre dem ligger i at de har erfaring fra å jobbe med utviklingsprosjekter ved siden av studiet.

– Her settes studenter fra ulike studier og årskull sammen i tverrfaglige team og matches med et reelt prosjekt med en reel og forventningsfull oppdragsgiver. Oppdragsgivere kan være fagmiljøer på campus, oppstartsselskaper i miljøet eller eksternt næringsliv og industri.

Det er stort læringspotensiale i ekte kunde som mener noe om resultatene og som forventer en leveranse, sier Steien.

– Sammen med tett oppfølging og et godt læringsmiljø med tilgang på ulike verktøy og ressurser på Eik Ideverksted, gir prosjektene en akselerert læring. De fleste prosjektene går på ulik ny teknologi med anvendelse i ulike bransjer og fagområder.

Han forklarer at den store jobben som gjøres fra Inkubatorens side å tilrettelegge for prosjekter fra industri eller gründerbedrifter.

– Vi har mottatt støtte fra Oslo- og Akershus fylkeskommune for å utvikle et rammeverk for prosjekttilgang for studentene og for å kunne bruke tid på å tilrettelegge og bearbeide prosjekter sammen med NMBU ved Fakultet for realfag og teknologi og Eik Ideverksted.

Selvforsterkende modell

– Det viktigste for prosjektene er at de gir læring for studentene, men en ser veldig mange gode effekter i tillegg. Slik som motivasjon til å gjøre det bra, både i prosjektene og i studiet ellers, og en erfaring for etter hvert å starte egne prosjekter, mener han.

– Når de får finansieringer til egne prosjekter, slik som gjennom Forskningsrådets StudENT, blir de så oppdragsgivere til andre studentprosjekter og leier inn studenter, som om et par år har nye ideer. Det er en selvforsterkende modell, påpeker Steien.

Han sier Forskningsrådets ordning er viktig fordi den gir studenter mulighet til å fokusere intensivt på en forretningside i et helt år.

– Jeg er imponert over de resultatene vi har fått gjennom de ressursene vi har. Det viser seg at mange av disse prosjekter også går veldig bra etter året med støtte fra Forskningsrådet, avslutter han. [Saken fortsetter under bildet]

NMBU har et godt apparat å støtte seg på for de som går rundt med en gründer i magen.

NMBU har et godt apparat å støtte seg på for de som går rundt med en gründer i magen.

Foto
Shutterstock

Verdifull kobling mellom undervisning og innovasjonsstøtte

– Vi er heldige som har et prosjekt der undervisning og kompetansen som finnes ved NMBU i stor grad blir anvendt, og knyttet sammen. Entreprenørskap, akvakultur engineering, bildebehandling, datavitenskap og marin biologi er blant flere av kompetanseområdene vi må ha erfaring med for å kunne gjennomføre et slikt prosjekt - og da er det veldig nyttig å ha såpass lett tilgang til forskningsmiljøet rundt oss, sier Mathias Elvestad.

Han er en av tre gründere bak Salmogram, det andre oppstartsselskapet som fikk innvilget en million i støtte fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning i år. Salmogram er et foto- og datasystem, basert på egenutviklet kunstig intelligens, som har som mål å kunne gjenkjenne og følge hver enkelt laks i en laksemerd på sikt. Les mer om Salmogram her.

Elvestad trekker blant annet fram den praktiske tilnærmingen til læring ved Eik Idéverksted som vesentlig for prosjektet.

– Dette har gitt oss god erfaring med gjennomføring av industriprosjekter innen teknisk prosjektledelse, og rask prototyping. Det at utstyr, maskiner og verktøy er tilgjengelig for bruk gjør at vi raskere kan gjennomføre endringer og teste hypoteser. Det alene er ikke alltid nok, og det unike med Eik Idéverksted er kombinasjonen mellom miljøet med lærevillige problemløsere og engasjerte ildsjeler som Kristian og Ola Omberg som kan sparre og gi råd hele veien.

– Vi ser at innovasjonsmiljøet rundt NMBU vokser takket være dette, og det gjør at «start-upene» som kommer herfra deler erfaring - da føler man seg tryggere når man satser, påpeker han.

Studenter ved NMBU i studentøvelse med programmering.

Studenter ved NMBU i studentøvelse med programmering.

Foto
Håkon Sparre
Published 31. mai 2019 - 12:34 - Updated 20. juni 2019 - 14:40