Norges mest brukte "idrettsanlegg" når ikke opp

  • Stier og turveier er den suverent største aktivitetsarenaen i landet – og har bredest appell i befolkningen.

    Stier og turveier er den suverent største aktivitetsarenaen i landet – og har bredest appell i befolkningen.

    Foto
    Tove Rømo Grande / NMBU

Den lokale turveien er landets mest brukte aktivitetsarena – og et av de viktigste og billigste "idrettsanleggene" for folkehelsa. Likevel taper slike anlegg gjennomgående kampen om kroner og arealer, ifølge en fersk NMBU-studie.

Norges mest brukte "idrettsanlegg" når ikke opp

Forskere på NMBU har analysert hvordan de nære turene, eller det "kortreiste" og tilgjengelige hverdagsfriluftslivet vinner fram i landets kommuner. En av de viktigste konklusjonene er at det ikke er samsvar mellom ambisjoner og faktiske prioriteringer i planer og budsjett. En av de viktigste utfordringene er at "stien" ikke har et profesjonelt apparat i ryggen – som tilfellet er i idretten. Det blir neppe fart i dette området før kommunene finner ordninger som kompenserer for denne skjevheten.

Billig – men ikke gratis

Stier oppstår ikke av seg selv – de må ryddes, merkes og vedlikeholdes – og det må gjøres avtaler med grunneiere og ulike interessenter. Erfaringer fra Turskiltprosjektet (samarbeid mellom Gjensidigstiftelsen, DNT og fylkeskommunene) viser tydelig at man med små summer og god lokal forankring kan mobilisere mye dugnadsinnsats og få mye for lite ressurser. En forutsetning er at noen har tid og krefter til å jobbe det gjennom som et prosjekt – ikke ulikt prosessen med en ny kunstgressbane eller andre anlegg.

Lite organiserte interessenter

Idretten har et velfungerende og profesjonelt apparat og egne ansatte som har både tid og kompetanse til å håndtere klubbenes behov og interesser. Stier og turveier kan ha lokale talspersoner og ivrige brukere, men ingen lønnede ansatte som har krefter eller kompetanse til å lage prosjektskisser og sette opp budsjetter. Kine Halvorsen Thoren, hovedforfatter av studien, mener denne skjevheten må kompenseres med en dedikert ressurs i hver kommune – som kan koordinere slike anlegg.

Last ned hele rapporten: Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur - Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet. 

Du kan også laste ned brosjyren som er en kortfattet oppsummering av rapportens funn og anbefalinger.

 

Denne brosjyren er en kortversjon av funn og anbefalinger i Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur - Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i  nærmiljøet.

Denne brosjyren er en kortversjon av funn og anbefalinger i Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for nærtur - Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i

nærmiljøet.

Foto
Tove Rømo Grande
Published 24. oktober 2018 - 13:45 - Updated 3. desember 2018 - 14:01