Kampen om tømmerstokken

  • Tømmerlunne
    Foto
    Anne Sverdrup-Thygeson

Ny forskning fra NMBU viser økte tømmerpriser etter 2030, og at europeisk skogindustri synes godt rustet mot framtidig konkurranse om biomasse.

Kampen om tømmerstokken

Artikkelen er først publisert i Norsk Skogbruk 2-2018.

Det grønne skiftet vil medføre store endringer for europeisk skogindustri. Særlig vil nye krav til transportsektoren om økt bruk av biodrivstoff spille inn. Ny forskning fra blant annet NMBU indikerer at europeisk skogsindustri står godt rustet mot økt konkurranse om biomasse med energisektoren.

10% fornybar
Innen 2020 skal EUs transportsektor være minimum 10% fornybar. Hvordan vil en ny konkurranse om biomasse til biodrivstoff påvirke den europeiske skogsektoren? Det har norske og finske forskere sett nærmere på.

Kamp om ressursene
– Biodrivstoff er den eneste tilgjengelige fornybare energikilden for luftfart, tunge kjøretøy og sjøtransport, sier NMBU-professor i skogøkonomi, Birger Solberg.
Han sier at vi mest sannsynlig får en framtidig økt i konkurranse om ressursene, ikke minst biomasse fra skog.
– Produktmarkedet vokser og differensieres, fra klær til dyrefor og biodrivstoff.
Samtidig øker inntektene, og forsterker etterspørselen etter miljøgoder fra skog og kravene til bærekraftig forvaltning.

Prisene peker oppover
– Alle mekanismene drar i samme retning. Beregningene våre indikerer sterkt økte priser på massevirke etter 2030 dersom FNs 2-graders mål skal oppfylles, sier Solberg.
Det eneste som muligens kan redusere dette er økt satsing på skogplantasjer i Afrika, Asia og Sør-Amerika, men dette kommer fort i konflikt med matproduksjon og miljø for en økende befolkning.

Skogsektoren godt rustet
Forskernes modell-resultater tilsier at den europeiske skogsektoren, med dagens spilleregler, står godt rustet mot konkurrentene. Det er særlig en årsak til dette, og det er den bærekraftige skogforvaltningen i Europa, hvor tilveksten for tiden er langt større enn uttaket.
– Europas rike biomasseressurser vil bidra til at skogindustrien opprettholder sine markedsandeler. Skogene vil samtidig bidra til å lette samfunnets overgang fra fossile til fornybare energisystemer.
– Skogindustriens konkurransesituasjon vil ikke bli nevneverdig påvirket så lenge konkurrerende regioner utenfor Europa står overfor de samme rammebetingelsene. Dersom en eller flere store markedsaktører trekker seg fra sentrale internasjonale avaler, vil dette bildet selvsagt endres..

Tidsvindu for beslutninger
Solberg påpeker at analysene forutsetter at det kommer store investeringer i europeiske biodrivstoffanlegg. Dette gjelder anlegg som skal håndtere både hogstavfall, rester fra sagbrukene og til og med noe sagtømmer. Det vil ta tid før effektene av disse investeringene blir synlige i markedet.
– Det vil ta tid før de er operative. Derfor er det også tid til å tilpasse politikk og virkemidler.

Valg av virkemidler er viktig
Fordelingen av trebasert biomasse mellom produksjonen av varme, kraft og flytende biodrivstoff er svært sensibel ovenfor politiske virkemidler.
– Her må politikerne vedta paragrafer med omhu.
Den avgjørende faktoren vil være kostnadene og hvordan konkurransen om biomasse vil fordele seg mellom ulike energiprodusenter. Solberg avslutter med en advarende pekefinger om at politikerne må ha tydelige mål når de gjør sine valg.

Referanse: A.M.I. Kallio, R. Chudy, B. Solberg, Biomass and Bioenergy Prospects for producing liquid wood-based biofuels and impacts in the wood using sectors in Europe, Biomass and Bioenergy. 108 (2018) 415–425.

Published 2. mars 2018 - 12:24 - Updated 23. mars 2018 - 13:50