Energieffektiv teknologi er vel og bra, men også forbruket må ned hvis det skal være mulig å nå klimamålene, mener forskerne bak en fersk studie om lavutslippssamfunnet.
For å overholde forpliktelsene i Parisavtalen skal Norge bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Samtidig ligger økonomisk vekst til grunn for landets utvikling.
Men er det mulig å nå klimamålene med stadig økt forbruk? Eller kan smart teknologi være nøkkelen til mindre utslipp av klimagasser?
Nei, mener forskerne bak en fersk studie som sammenligner to ulike veier til lavutslippssamfunnet. De mener at også forbruket vårt må reduseres.
– Problemet er at teknologioptimistene tar utgangspunkt i en teknologisk utvikling som vi ikke vet om er mulig i det hele tatt, sier Petter Næss, forsker på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og en av forfatterne bak studien.
Flere veier til en grønnere framtid
Forskerne undersøkte to mulige veivalg for å utvikle morgendagens lavutslippssamfunn.
Det ene alternativet er det som forskerne kaller økologisk modernisering, et veivalg som ligger tett opp mot dagens klimapolitikk, slik den beskrives på regjeringen.no.
Her blir innovasjon og utvikling av ny teknologi sett på som selve nøkkelen for å redusere klimagassutslipp. Ved hjelp av teknologiske løsninger skal det ikke lenger være noen sammenheng mellom forbruk og klimagassutslipp. Samtidig skal de teknologiske nyvinningene i seg selv bidra til at økonomien fortsetter å vokse.
Det andre alternativet har langt mindre fotfeste i Norge, noe som illustreres av mangelen på en entydig norsk oversettelse: degrowth. Her anses det som umulig å kutte klimagassutslippene nok dersom økonomien fortsetter å vokse, nettopp fordi vekst er avhengig av stadig større forbruk.
Urealistiske forventninger til teknologiutviklingen
Næss påpeker at utviklingen av ny teknologi er uforutsigbar.
– Luftfarten er et tydelig eksempel på en teknologisk utvikling som går tregt. Her er overgangen fra fossilt drivstoff til elektrisitet foreløpig kun på forsøksstadiet, sier han.
– Samtidig ser vi at flytrafikken fortsetter å øke i takt med at vi blir stadig rikere. Utslippene fra denne sektoren vil derfor fortsette å øke, fortsetter han.
Ifølge studien står flyreiser til utlandet for 51 prosent av utslippene innen norsk transport, mot 39 prosent fra biltrafikken.
– Det er ikke nok tid til å vente på at teknologien skal redde oss. Vi har det rett og slett for travelt, konkluderer han.
Vi har under ti år på oss
For hvor lang tid har vi for å nå målene i Parisavtalen? Ifølge FNs klimapanel (IPPC) er det allerede i dag ikke lenger rom for at utslippene fortsetter å øke.
I Parisavtalen har landene blitt enige om å jobbe for en temperaturøkning som begrenser seg til 1,5 grader Celsius.
– Vi har 9,8 år på oss før utslippene må ned for å nå dette målet, gitt at utslippene ikke øker i forhold til i dag, forklarer Jin Xue, som er medforfatter av studien.
I Norge har utslippene økt med 3,3 prosent mellom 1990 og 2016, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Energieffektivisering fører til økt forbruk
Et av problemene som forskerne peker på, er at teknologier som skal gjøre bruken av energi mer effektiv, i flere tilfeller fører til at forbruket øker. Da forsvinner miljøgevinsten.
I studien viser forskerne til undersøkelser fra Danmark og Norge som har vist at energiforbruket har gått opp når miljøvennlige varmepumper har blitt installert i husene.
– Når strømmen blir billigere, velger mange å holde god temperatur i flere rom enn før, og samvittigheten for strømforbruket er ikke lenger like styrende, forklarer Xue.
– Dersom vi ikke begynner å tenke på at vi også må begrense forbruket, vil det bli vanskelig å få utslippene ned, sier hun.
Foreslår en øvre grense på boligareal
Men hvordan? Forskerne foreslår noen tiltak.
– Det bør for eksempel settes et tak på boligareal, og denne øvre grensen bør inkludere hytter og fritidsboliger, sier Xue.
Dersom den øvre grensen på boliger i Oslo hadde blitt satt til for eksempel 140 kvadratmeter, ville dette ha ført til 26 prosent reduksjon i arealbruken mellom 2005 og 2009, forklarer hun.
Xue mener rekkehus og bygg som kan huse flere familier må prioriteres framfor eneboligen.
Flere og større hytter
Det er i dag rundt 423 000 hytter og fritidsboliger i Norge, et antall som øker med 5000 hvert år, ifølge studien.
– Det vi ser, er at samtidig som at flere bor i mindre boliger i byene, øker antallet fritidsboliger og hytter, sier Xue.
– Og i hytteområdene er ikke kravene til tetthet og energieffektivitet like utbredt som det er for nybyggene i mer urbane strøk, legger hun til.
Derfor er en øvre grense som inkluderer hytter og fritidsboliger nødvendig, mener hun.
– Men for å unngå at det blir for hardt press på boligmarkedet med sterk prisøkning, må det samtidig innføres minimumsstandarder slik at ingen risikerer å bli skjøvet ut, understreker Xue.
Elbiler er ikke utslippsfrie
Forskerne mener også at overgangen fra fossile til elektriske biler ikke er tilstrekkelig for å nå klimamålene.
For til tross for rekordsalg av elbiler i Norge er heller ikke denne teknologien godt nok utviklet til å takle kalde, norske vintre på fjellet eller ved fjorden, langt fra ladestasjoner, understreker forskerne. Utenfor byene er ikke kollektivtilbudet like tilgjengelig, noe som fører til at folk velger bensin- eller dieselbilen når de skal ut av byen og på hytta.
– Vi vet at bilen stod for 55 prosent av daglige turer og 72 prosent av feriereisene i 2013-2014. Mellom 2009 og 2014 økte tiden nordmenn tilbrakte i bil med 78 minutter, sier Xue.
Og elbiler er heller ikke utslippsfrie.
– Det er fint med elbiler, men selv om utslippene fra selve kjøringen er mindre med elektrisitet som drivstoff, så er det viktig å huske at produksjonen av bilene ikke er utslippsfri. Flere biler fører derfor til økte klimagassutslipp, påpeker hun.
Gode aktivitetstilbud i nærområdene der hvor folk bor, er eksempel på tiltak som forskerne mener kan bidra til at færre velger lange flyturer til utlandet eller lange kjøreturer til andre steder av landet, når ferien kommer.
– Vi kan ikke fortsette som før og tro at vi kan kjøpe oss til en løsning på klimaendringene. Vi må finne nye standarder for hva som er normalt forbruk, konkluderer Xue.
Referanse:
Jin Xue, Hans Jakob Walnum, Carlo Aall, Petter Næss Two Contrasting Scenarios for a Zero-Emission Future in a High-Consumption Society Sustainability 2017, 9(1), 20; doi:10.3390/su9010020