Matnyttig forskning

  • Den digitale laksen
    Foto
    Illustrasjon

Verden trenger nok, sunn og trygg mat produsert på en bærekraftig måte under endrede klimaforhold. Gode løsninger avhenger av god forskning, og mye av denne foregår ved NMBU.

Matnyttig forskning

Dette er spennende og viktig forskning som kan møte de store, globale spørsmålene.

Totalt har universitetet rundt 700 forskere og cirka 550 doktorgradsstudenter, og sammen jobber de for en solid, trygg og helsebringende matproduksjon som gir økt bærekraft og nye innovative løsninger.

Bedre forståelse
Det er ikke bare menneskemat det forskes på ved NMBU, for også maten vi spiser trenger godt og riktig fôr. Som for eksempel oppdrettslaksen.

«Den digitale laksen» er en digital modell laget av forskere ved NMBU som legger til rette for mer effektiv fôring av oppdrettslaks, samtidig som man sikrer god helse for både fisk og menneske.

– Den digitale laksen er en langsiktig plan for omstillingsdyktig og bærekraftig lakseoppdrett, der vi bygger opp en kunnskapsbase om hvordan laksekroppen virker, sier Jon Olav Vik, prosjektleder for forskningsprosjektet og forsker ved NMBU.

 Les mer om prosjektet «Den Digitale Laksen» her.

 Prosjektet er en del av Senter for Digitalt Liv Norge, det nasjonale senteret for bioteknologi og tverrfaglig forskning. NMBU er også involvert i flere andre spennende forskningsprosjekter under senteret, innenfor temaer som hjerneforskning, torsk og miljøforurensning og enzymteknologi.  

I «Den Digitale Laksen» bruker forskerne matematiske modeller for å bedre forstå livsprosessene i laksen, for eksempel når det gjelder stoffskiftet til fisken.

Mer bærekraftig fiskefôr
Fra naturens side er laksen en kjøtteter, men det er i dag knapphet på fiskemel og fiskeolje, og fiskefôret består i stedet hovedsakelig av planter.

– Det å finne frem til gode alternativer har vært tidkrevende, dyrt og vanskelig, og enda er det ikke særlig bærekraftig å dyrke dyrefôr på åkrene. Det ideelle ville være å lage fôret av råvarer som ikke er menneskemat, sier Vik.

Trær, tang og tare er den nye proteinrike maten
Prosjektet han leder jobber også tett sammen med NMBUs Senter for forskningsbasert innovasjon, Foods of Norway, som forsker på hvordan husdyr og laks kan spise ny mat som gjær, bakteriemel og mikroalger.

Dette er miljøvennlig og framtidsrettet dyrefôr fra naturlige ressurser som i seg selv er uegnet som mat for mennesker.

Men det nye fiskefôret har ukjente og sammensatte virkninger på laksekroppen, som involverer mange organer så vel som bakteriesamfunnet i fiskens tarm.

Dessuten er det stor arvelig variasjon i hvor godt fisk kan nyttiggjøre seg ulike fôr. For å forstå dette kompliserte samspillet trenger man hjelp av matematikk og datamaskiner, men også storskala fôringsforsøk og avanserte målemetoder.

Færre dyreforsøk
Det er her «Den Digitale Laksen» kommer inn. Gjennom datasimulering av hvordan ulike dietter virker på laksekroppen, der kun de mest lovende diettene prøves ut i praksis, kan man spare både forsøksdyr og forskertid.

Med tiden skal «Den digitale laksen» bygges ut til å omfatte alle de viktigste livsprosessene, slik som forsvar mot sykdommer og overgangen mellom ferskvann og sjø.

Ved å digitalisere det man vet om laksekroppen, kan man bruke matematikk og datamaskiner som hjelp til å forstå komplekse samspill i biologiske systemer.

– Et digitalt bibliotek over de ulike modellene av livsprosesser i laksekroppen vil i fremtiden kunne gjøre det mulig å løse utfordringer som varmere klima, sykdommer og mangel på fôringredienser, sier han.

Bedre hvetekvalitet
Fiskefôr er imidlertid bare ett av mange områder det forskes på ved NMBU.

Allerede på 1950-tallet satte forskere på Ås i gang arbeidet med å lage hvetesorter som kunne tilfredsstille norske krav til kvalitet.

Norsk hvete hadde på den tiden så dårlig kvalitet at nesten all mathvete ble importert, men på begynnelsen av 90-tallet begynte man endelig å se resultater av forskernes arbeid.

Produksjonen av norsk hvete hadde økt og nye sorter kombinert med endret dyrkningspraksis ga god kvalitet. Selvforsyningsgraden har siden den gang bare økt, og på 2000-tallet kunne norske møller dekke 70 prosent av behovet for mathvete.

Likevel gjenstår det fortsatt mer arbeid for å sikre hvete av høy kvalitet i fremtiden - også i år med mye nedbør.

Målet har vært å finne frem til hvetesorter med høyt proteininnhold og relativ sterk glutenkvalitet.

Published 13. February 2018 - 9:33 - Updated 14. February 2018 - 13:38