Mer vind- og solkraft utfordrer energisystemet

Av Cathrine Glosli

Stabil levering av kraft er en hovedutfordring for fornybare energikilder som vindkraft.
Stabil levering av kraft er en hovedutfordring for fornybare energikilder som vindkraft.Foto: Caramba4u 4u

Med økt bruk av vindkraft trengs løsninger som kan kompensere for svingningene i produksjonen. Politikken må målrettes, skriver to av NMBUs professorer i fornybar energi, Torjus Bolkesjø og Erik Trømborg, i Dagen Næringsliv. 

Først publisert her i DN Ytring den 27.07.2017. 

Vind- og solkraft er i rask fremmarsj i det europeiske kraftsystemet. Det reduserer klimagassutslippene, men siden vinden og sola ikke kan reguleres byr utviklingen på nye utfordringer. Økt bruk av elektrisitet i oppvarmingssystemer som er fleksible gir utslippskutt og mer fornybar kraft.

Billigere fornybarkraft – resultat av målrettet politikk
Flere medier har den siste tiden pekt på hvordan den raske utviklingen av moderne vindkraftanlegg bidrar til lavere kostnader og forventinger om fortsatt vindkraftvekst. Den samme utviklingen ser vi for solenergi. Kostnadsutviklingen er et resultat av solide internasjonale subsidieordninger, som stimulerer teknologiutvikling over tid. Vindkraft på land har nå et kostnadsnivå på linje med kull- og gasskraft.

Kannibaler i kraftmarkedet
Det er lett å tenke at når vindkraften kostnadsmessig er på linje med fossil kraft, så er den også fullt konkurransedyktig. Slik er det dessverre ikke. Vindkraften har lave produksjonskostnader, men er ikke styrbar og lite forutsigbar. Produksjonen kan derfor ikke tilpasses forbruk og pris. Dermed vil vindkraftprodusenter i markeder med mye vindkraft oppleve at de produserer mest når prisene er lavest – for da produserer også alle andre vindparker og prisene presses ned. Denne «kannibaliseringen» gjør seg allerede gjeldene i noen av våre naboland. I 2016 ville et vindkraftverk som var eksponert mot markedspriser mottatt 13 % lavere pris enn gjennomsnittlig kraftpris og hele 26% lavere pris enn gasskraftverkene. Med økende markedsandeler for vind vil dette inntektsgapet øke og derfor kreve ytterligere kostnadsreduksjoner for at konkuranseevnen skal opprettholdes.

Setter systemet på prøve
De kortsiktige svingningene i vindforhold byr også på utfordringer i et kraftnett hvor det til enhver tid må være balanse mellom produksjon og forbruk. Og siden vi har perioder med lite vind, må vi opprettholde mye reservekapasitet for å dekke forbruket.

Behov for støtdemping
Med økende vindkraftproduksjon vil vi se et økende behov for løsninger som kan kompensere for svingningene i kraftproduksjonen. Den norske vannkraften er en glimrende støtdemper i så måte, men i et europeisk perspektiv er det behov for mer balansering enn det vannkraften vår kan levere. Smartere forbruk, som reduserer forbruket når det er lav produksjon, batterier eller hydrogen er lansert som mulige bidragsytere til et mer fleksibelt kraftsystem. Disse alternativene trenger imidlertid ytterligere utvikling før de er konkurransedyktige i stor skala.

Det finnes lavthengende frukter
Heldigvis finnes det også muligheter som gir fleksibilitet og som er konkurransedyktige i dag. Om lag halvparten energibruken går til varme. I fleksible oppvarmingssystemer som fjernvarme brukes strøm som energikilde når det er høy produksjon og lave strømpriser, mens andre energikilder som biomasse fra trevirke brukes ved kraftunderskudd og høye strømpriser. Vi har utført modellsimuleringer for framtidens nordiske kraftsystem som viser at det vil være et godt samsvar mellom høy vindkraftproduksjon og bruk av strøm i fjernvarmen. Fleksibel bruk av strøm i fjernvarmesektoren bidrar dermed til mer stabile priser, lavere utslipp og til at fornybarteknologiene blir mer konkuransedyktige. Potensialet for fleksibilitet i varmesektoren er svært stort. I Norden er for eksempel årlig fjernvarmebruk på ca 120 TWh – i samme størrelsesorden som norsk vannkraftproduksjon.

Mange fordeler ved fleksible oppvarmingssystemer
Fleksibel bruk av strøm til oppvarming gir økt forsyningssikkerhet, et mer robust kraftsystem og bedrer konkurranseevnen til fornybar kraft. Utnyttelsen av denne fleksibiliteten kan sannsynligvis spare samfunnet for store investeringer i andre dyrere løsninger. Fleksibiliteten som varmesystemene kan bidra med er særlig viktig i regioner med en sårbar kraftforsyning, og i regioner med stort kraftoverskudd, mye uregulert kraftproduksjon og begrenset overføringskapasitet. Det bør derfor legges til rette for økt bruk av energifleksible oppvarmingsløsninger fremover. Dette krever samhandling mellom myndigheter, energiselskapene og byggsektoren.

Publisert - Oppdatert

Del på