Veterinæren Omar flyktet fra Sudan og fant NMBU

Ismail har master i biokjemi fra universitetet i Khartoum i Sudan og har drevet egen veterinærklinikk i hjemlandet, der han i hovedsak har behandlet kameler.

Men da myndighetene fant ut at han jobbet aktivt for å fremme ytringsfrihet og politisk mangfold ble han oppført på en svarteliste og måtte flykte, da det kan ha veldig alvorlige konsekvenser å havne på en slik liste.

Faglært, men ikke garantert jobb

I 2014 kom han som politisk flyktning til Norge. Med egen innsats og med hjelp fra fagfolk som John J. Debenham, Åshild Roaldset og Lucy Robertson ved NMBU Veterinærhøgskolen, tar Omar nå de to siste årene av veterinærstudiet og jobber i forskningsgruppa til Debenham på Campus Adamstuen.

- Omar kom til oss med masse kunnskap. Han har en master i biokjemi og har jobbet mye med avansert molekylærdiagnostikk. Han har mye å bidra med, så det er veldig positivt for oss å ha han med i forskningsgruppa, forteller Debenham.

- Vi har et prosjekt nå der vi har sett på sykdommer som smitter mellom mennesker og dyr. Vi har undersøkt fra dyr i en nasjonalpark i Tanzania, hvor Omar har gjort mye av laboratoriearbeidet, og nå skal vi publisere det sammen, fortsetter han.

Viktig å bidra til samfunnet

Ismail påpeker at for ham er denne sampubliseringen svært verdifull. - ­ Det er viktig å bidra med vitenskapelig engasjement og til det samfunnet man bor i, sier han.

I tillegg til å praktisere som veterinær i 10 år, har Ismail arbeidet frivillig med den svenske organisasjonen SIDA i Sudan. 

– Prosjektet jeg har jobbet med heter Sudan Village Concept Project. Sudan er et land med mye fattigdom. Forskergruppen fra SIDA, som er studenter, forsøker å heve kunnskap om mattrygghet og hygiene, for å bedre helse, sier Ismail.

I september tok Ismail kontakt med klinikksjef Åshild Roaldset. Han fortalte hva han har jobbet med i Sudan og at han ønsket å jobbe frivillig i laboratoriet, og ble satt i kontakt med Debenham.

– Omar har vært veldig på. Han har uttrykt et sterkt ønske om å jobbe i laboratoriet. Det er ikke sikkert vi hadde kommet i kontakt om han ikke hadde vært så ivrig. Man møter på mange hindringer som faglært flyktning, forteller Debenham.

Trenger autorisasjon

I Norge er Ismails dager travle og består av forelesninger med mye klinisk arbeid, før han jobber noen timer i laboratoriet etter undervisningen. Samtalene går på norsk og engelsk. Fremtiden ser lys ut, men det har vært utfordrende å komme som faglært flyktning til Norge.

Ismail har fått store deler av utdannelsen sin fra Sudan godkjent, men for å jobbe som veterinær i Norge må han ha norsk autorisasjon.

– Utdannelsen min er godkjent av NOKUT - Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen. Men veterinæryrket er et lovregulert yrke, man må gjennom en rekke prosesser for å få autorisasjon. Selv om du er veterinærutdannet, kan du ikke nødvendigvis praktisere som veterinær i Norge. Og det er forståelig, det beskytter samfunnet og forbrukeren. Vi har de samme reglene i mitt hjemland, påpeker Ismail.

For å få autorisasjon fra Mattilsynet må Ismail ta de to siste årene av veterinærstudiet. I to år søkte Ismail Veterinærhøgskolen, men fikk avslag fordi han ikke har permanent oppholdstillatelse. Å få permanent oppholdstillatelse tar tre år.

Fikk hjelp av NMBU-forskere til å komme i gang med studier

I dag er Ismail tatt opp til veterinærstudiene, det kan han takke egen innsats og hjelp fra John Debenham for. Da Ismail fikk avslag på søknaden om studieplass sist, sendte Debenham inn en klage til Universitetsnemda.

–Om noen måneder har Omar oppholdstillatelse. Det er synd om han må vente et helt år før han kan komme i gang med studier og fortsette livet sitt. Han har mye å bidra med, sier Debenham.

– Dette er i utgangspunktet er godt system som sikrer oss kvalifiserte veterinærere i Norge.  Men det er synd at det skal ta tre år før han kan begynne med studiene og videre få en relevant jobb. Det er lang tid når man har jobbet i et yrke i 10 år, hatt egen klinikk og fast stilling på en veterinærskole, påpeker han.