Kabler øker kraftprisen med tre øre

  •  .
    Foto
    Shutterstock

De nye utenlandskablene vil øke strømprisen med tre øre i normalår, men dempe prisene i tørre år. Kablene gjør fornybar kraft litt mer lønnsomt i Europa. 

Kabler øker kraftprisen med tre øre

Innlegget ble først publisert i Dagen Næringsliv, papirutgaven, lørdag 08. april, 2017. 

I en fersk studie har vi tallfestet markedseffektene av de kommende utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia. Vi finner at kraftprisene vil øke noe, og at norsk vannkraft og europeisk vind- og solkraft tjener på økt kraftutveksling. I løpet av de neste fem årene skal det bygges to nye, store kraftutvekslingskabler til utlandet; en til Tyskland og en til Storbritannia. Den norske debatten handler i stor grad om priseffektene av disse kablene, fordi kraftprisene påvirker kostnader for husholdninger og kraftintensiv industri, og inntektene for kraftprodusenter. 

Ut fra et klimaperspektiv bør kablene også sees i lys av de store endringene som foregår i Europeisk kraftsektor, hvor store mengder regulerbar fossil kraft nå erstattes av vind- og solkraft. 

Produksjonen av vind- og solkraft vil, naturlig nok, være høyest i timer med gode vind- og solforhold. På grunn av lave produksjonskostnader vil sol- og vindkraft presse kraftprisene ned i disse timene. Etter hvert som markedsandelene øker, vil dette føre til betraktelig redusere inntekter for sol- og vindkraftprodusenter. Økt kraftutveksling med Norge muliggjør eksport av overskuddskraft fra kontinentet og Storbritannia i perioder med mye sol og vind. Samtidig sikrer norsk vannkraft forsyningen i andre perioder. Dermed vil inntektstapet for sol- og vindkraftprodusentene reduseres, og verdien av norsk vannkraft vil øke. 

I vår analyse tallfester vi de markedsmessige effektene av de planlagte utenlandskablene, ved hjelp av en detaljert modell for den nord-europeiske kraftsektoren, og simulerer kraftmarkedet slik vi venter at det ser ut i 2030. Vi simulerer markedet med og uten de nye kablene, og vi simulerer også scenarioer med ytterligere utvekslingskapasitet mot utlandet. Resultatene fra våre analyser viser noen viktige hovedtrekk: 

Kraftprisen i Norge vil øke noe i gjennomsnitt. I et normalt nedbørsår er effekten i vår modell cirka tre øre per kilowattime (kWh). I våtår er prisøkningen noe større og i tørrår bidrar kablene til lavere priser. 

Inntektene til vannkraftprodusenter i Norge øker. I vår analyse øker vannkraftinntektene fra regulerbar vannkraft med rundt seks prosent som resultat av de nye kraftkablene. 

Fornybar kraft i Europa bedrer sin konkurranseevne. Prisene på kontinentet og i Storbritannia vil øke noe i perioder med mye vind og sol og reduseres marginalt i andre perioder. Effekten av dette er at fornybar kraft styrkes i konkurransen mot fossil kraft. Det er sentralt i et mulig fremtidig marked hvor subsidiene til fornybar kraft forsvinner. 

Forsyningssikkerheten bedres i alle regioner. Kablene bidrar til mindre behov for reservekraft som står i beredskap i alle regioner. 

Modellanalyser som dette vil alltid være gjenstand for noe usikkerhet angående forutsetninger om det fremtidige kraftmarkedet. Likevel gir våre analyser liten tvil om at norsk vannkraft og europeisk vind- og solkraft er vinnerne ved økt kraftforbindelse mellom de europeiske markedene. Vår analyse føyer seg inn i rekken av studier som viser at kraftutveksling, kombinert med elektrifisering av varme- og transportsektoren, er viktige steg på veien mot en dekarbonisering av energisektoren. 

Norge har utvekslet kraft med sine naboland svært lenge. Det har bidratt til økt forsyningssikkerhet og gitt betydelige inntekter til norske krafteiere - primært er stat og kommune. I tillegg har den gode regulerbarheten i norsk vannkraft bidratt til å muliggjøre en storstilt utbygging av dansk vindkraft som erstatning for karbonintensiv kullkraft. 

De beste løsningene for en fremtidig fornybar energisektor ligger i internasjonalt samarbeid og helhetlig planlegging i kraft, varme og transportsektoren. 

Published 10. April 2017 - 14:33 - Updated 31. mai 2017 - 13:16