Unik norsk geit kan gi oss nøkkelen til å bekjempe marerittsykdommer

  • Geita Priona er unik i verdenssammenheng: Hun har en arvelig forandring i et gen som gjør at hun ikke produserer noe prionprotein.
    Foto
    Birger Sætre

I fjor ble den smittsomme og dødelige hjernesykdommen skrantesjuke hos hjortedyr oppdaget for første gang i Norge. Nøkkelen til å bekjempe den fryktede sykdommen, så vel som kugalskap hos storfe og skrapesyke hos sau, kan ligge hos norsk melkegeit.

Unik norsk geit kan gi oss nøkkelen til å bekjempe marerittsykdommer

- Geita «Priona» har en arvelig forandring i et gen som gjør at hun ikke produserer noe prionprotein, og det er det proteinet det går galt med når dyr og mennesker utvikler såkalte prionsykdommer. Prionsykdommene kjenner vi som kugalskap hos storfe, skrapesyke hos sau og skrantesjuke eller Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortedyr, forteller Michael A. Tranulis.

Han er veterinær og professor i biokjemi ved NMBU.

I videoen under får vi møte et par geiter uten prionprotein:

Den vitenskapelige verdien av disse geitene er vanskelig å overdrive, skriver Tranulis i en kronikk hos Forskning.no i dag.

- En fremstående sveitsisk prionforsker skrev for noen år siden at drømmen ville være å oppdage et pattedyr – aller helst en drøvtygger - som mangler prionprotein fra naturens side. Vi kan trygt si at drømmen har gått i oppfyllelse og at resultatet befinner seg hos norsk melkegeit. Nærmere 11 % av norske melkegeiter er bærer av gen-varianten som fører til null prionprotein. Den vitenskapelige verdien av disse geitene er vanskelig å overdrive for mutasjonen er ikke funnet noe annet sted i verden. Geitene har også avlsmessig og direkte kommersielt potensiale, for eksempel i produksjon av legemidler og i kampen mot skrapesyke hos geit, skriver han der.

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har NMBU Veterinærhøgskolen gjennom de siste 20 årene drevet aktiv forskning på prionsykdommer, og den tilfeldige oppdagelsen av geiter uten prionprotein var et viktig gjennombrudd i denne forskningen.

Tranulis har tidligere skrevet om gjennombruddet og bakgrunnen for at forskning på prionsykdommer er så viktig i «Forskeren forteller» hos Forskning.no

Oppdagelsen har blitt ytterligere aktualisert etter at prionsykdommen skrantesjuke ble oppdaget også hos norske hjortedyr i fjor.

På bakgrunn av dette ba Miljødirektoratet og Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å gjøre en risikovurdering av skrantesyke på hjortedyr i Norge, et arbeid Tranulis er tungt involvert i.

I første del av oppdraget ble VKM bedt om å vurdere spørsmål knyttet til mattrygghet, og smitte mellom dyr. Denne delen av oppdraget ble publisert 30. juni 2016.  I del to er VKM bedt om å vurdere hvilke ulike tiltak og strategier som kan begrense videre smitte. Etter planen skal denne delen av oppdraget være ferdig i mars 2017.

I en kronikk for Aftenposten Viten tirsdag skriver Tranulis og hans kollega i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Atle Mysterud, professor ved Universitetet i Oslo (UIO) om hvordan skrantesyke kan velte reinnæringen i Norge.

Men geitene uten prionprotein ved NMBU kan gi oss nøkkelen til å utvikle virkningsfulle behandlinger for prionsykdommer og muligens til måter å forbygge de på.

Published 20. February 2017 - 8:28 - Updated 23. mai 2017 - 19:09