Nytt nordisk samarbeid: Vil gjøre naturen målbar

  • Denne vegetasjonssonen mellom jordbruksbekken og jordet fungerer som filter slik at næringsstoffer fra jordet ikke renner ut i bekken og videre til nærliggende vann. Miljøtiltak som dette kan ha mange positive bivirkninger, og det er disse BIOWATER nå skal i gang med å tallfeste.
    Foto
    Eva Skarbøvik, NIBIO

Det grønne skiftet med økt utnyttelse av naturressurser vil ha konsekvenser for både miljøet og samfunnet. Hvordan kan vi kvantifisere det vi får fra vann og naturen for øvrig slik at vi får et bilde av hva den totale samfunnsgevinsten er? Dette skal det nordiske forskningssamarbeidet BIOWATER nå undersøke nærmere.

Nytt nordisk samarbeid: Vil gjøre naturen målbar

Dersom en bekk eller et vassdrag er utsatt for erosjon eller annen forurensning, blir det gjerne igangsatt tiltak for å få bukt med problemene.

Slike miljøtiltak blir i dag ansett som en økonomisk kostnad for samfunnet eller den enkelte som må betale for dem. Men er det egentlig riktig å kategorisere disse som kostnader?

Ved å sette inn tiltak, vil vi jo sitte igjen med et vesentlig renere vassdrag som kan ha positive ringvirkninger for samfunnet. Det kan for eksempel være i form av økt biologisk mangfold, forbedrede rekreasjonsmuligheter, flomdemping og bedre forhold for fiske. 

Disse går under fellesbetegnelsen økosystemtjenester, som i en offentlig utredning fra 2013, Naturens goder – om verdien av økosystemtjenester, blir definert som økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Økosystemtjenester omfatter altså både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester som vi får fra naturen.

Nord-Trøndelag: Å anlegge trær langs elvebredden er et miljøtiltak som kan ha stor samfunnsmessig gevinst. Foto:

Nord-Trøndelag: Å anlegge trær langs elvebredden er et miljøtiltak som kan ha stor samfunnsmessig gevinst. Foto:

Foto
Ragnar Våga Pedersen

Hva er verdien?
Hvordan skal vi så gå frem for å måle alle økosystemtjenestene vi får ut av et nedbørfelt for å finne ut hva slags innvirkning arealbruk eller klimaendringer kan ha på dem? 

Dette er noe av det BIOWATER, et nytt nordisk forskningssamarbeid, skal jobbe med å finne svar på de neste fem årene. 

Sammen med sluttbrukere fra vannforvaltning og næringsliv skal forskere fra flere fagfelt og nordiske FoU-institusjoner utvikle fremtidsscenarier med utgangspunkt i allerede eksisterende data fra nordiske nedbørfelt. Deretter skal de se på miljørelaterte endringer i vann og forsøke tallfeste økosystemtjenestene knyttet opp til dette.

– Vann er kanskje den aller viktigste forutsetningen for det grønne skiftet. Vår tilnærming vil være vannets vei i landskapet, der vi vil kvantifisere alle tjenestene vannet gir fra nedbørfelt til sluttbruker, sier Per Stålnacke fra NIBIO, som sammen med Jan Vermaat fra NMBU koordinerer BIOWATER.

– Nordiske politikere har ambisjoner om at bioøkonomi skal erstatte oljeøkonomi. Men økt utnyttelse av natur fra primærnæringene vil ha ringvirkninger for godene og tjenestene vi får ut av den. Hvordan skal vi møte disse utfordringene? spør han.
Vermaat påpeker at et overordnet mål med BIOWATER er å integrere ulike måter samfunnet tar inn- og utmark i bruk på en helhetlig og forståelig måte.

–  Vi skal for eksempel undersøke hva økt utnyttelse av skog har å si for økosystemtjenestene skogen representerer, det være seg alt fra karbonlagring til skogsturer og friluftsliv, sier han.

Per og Jan: BIOWATER er et nytt Nordic Centre of Excellence som skal finne gode løsninger for forvaltningen av vannressurser i møte med potensielle og konkurrerende krav til biomasse, jord- og vannressurser. Forskningssamarbeidet ledes av Jan Vermaat fra NMBU (t.v.) og Per Stålnacke fra NIBIO.

Per og Jan: BIOWATER er et nytt Nordic Centre of Excellence som skal finne gode løsninger for forvaltningen av vannressurser i møte med potensielle og konkurrerende krav til biomasse, jord- og vannressurser. Forskningssamarbeidet ledes av Jan Vermaat fra NMBU (t.v.) og Per Stålnacke fra NIBIO.

Foto
Kathrine Torday Gulden

Vil bidra inn mot europeisk forskningsarbeid
BIOWATER er ikke alene om å jobbe innenfor dette feltet.

Temaet økosystemtjenester har vært i vinden helt siden FN-rapportene Millennium Ecosystem Assessment ble initiert i år 2000. Disse så blant annet på hvordan økosystemer kan gagne mennesker i form av ulike produkter og tjenester. 

Et annet eksempel er Mapping and Assessment of Ecosystems and their Services, MAES, som er et stort EU-program der forskere jobber med å kartlegge økosystemtjenester. Her er det også et mål å kvantifisere tjenestene for å kunne se samfunnsgevinsten de gir i en større sammenheng. 

Forskerne i BIOWATER tenker at deres arbeid kan bidra inn mot dette fra et nordisk perspektiv med utgangspunkt i vannområder og deres nedbørfelt. Planen er å etablere et senter der et tverrfaglig nordisk nettverk skal brukes for å skape synergi og fremme kunnskapsutveksling mellom nye og mer veletablerte forskere innenfor ulike fagområder.

– Deltakerne i BIOWATER deler en felles interesse for miljø og miljøeffekter. Det er dette vi vil ta utgangspunkt i når vi skal jobbe med å kvantifisere økosystemtjenester, sier Stålnacke.
Han poengterer imidlertid at det er umulig å få oversikt over absolutt alt.

– Vi har ikke kapasitet til å telle antall humler rundt en innsjø for eksempel, men gitt at vann følger nedbørfeltgrenser, og at miljøet forvaltes gjennom disse grensene, er det jo fint å bruke denne tilnærmingen når vi skal se på økosystemtjenester og forsøke kvantifisere dem, sier han.

Kommer samfunnet til gode
Sett ut fra dette perspektivet, og ved å kartlegge hvem eller hvilken sektor som tjener på det, håper forskerne å kunne finne ut for akkurat hvem ulike miljøtiltak er å anse som en gevinst.

– Hvis en bonde anlegger trær langs elvebredden sin som akkumulerer karbon, vil samfunnet, og dermed også bonden, til syvende og sist tjene på det. Mindre karbonutslipp betyr kjøp av færre klimakvoter, noe som igjen betyr penger spart, og dermed tjent, sier Vermaat.
Foreløpig er ikke denne måten å tenke på utarbeidet systematisk i noen særlig grad, men det kan den fort bli i BIOWATER.

– Finner vi et godt verktøy for å kvantifisere alle tjenestene som kommer ut av et miljøbesparende tiltak, er det kanskje flere som vil gjøre som bonden som anla trær, sier Jan Vermaat.

–  Særlig hvis det viser seg at slike tiltak gjør at bonden, så vel som samfunnet for øvrig, kommer godt ut av det både miljømessig og økonomisk sett, legger Per Stålnacke til.

 

 

 

 

Published 13. February 2017 - 9:25 - Updated 13. February 2017 - 12:17