Forskere og næringsliv omfavner skogens skadesopp

I bioøkonomien skal olje erstattes med fornybar biomasse, som trær. Men å bryte ned og hente ut godsakene fra ei gran eller furu er omstendelig. Nå leter forskere i skogen etter svar: De vil vite hvordan brunråtesoppen effektivt gjør jobben ute i naturen.

Forskere og næringsliv omfavner skogens skadesopp

Har du på en skogstur gått forbi en trestubbe eller et tre og sett hvordan treet er blitt farget brunt og deler seg opp i biter, så er det trolig nedbrytingsjobben til en brunråtesopp du har snublet over.

Kanskje har du som huseier vært uheldig og støtt på en forhatt «fetter» innen brunråtesoppfamilien: Den ekte hussoppen. I så fall vet du at brunråtesopper ikke er til å spøke med fordi de raskt og effektivt bryter ned cellulosefiberne i trevirket slik at styrkeegenskapene forsvinner.

Men i stedet for å kjempe mot disse kraftkarene i naturen, hvorfor ikke studere og lære hva de gjør?

Tverrfaglig samarbeid

Det er tanken når to forskningsmiljøer ved Campus Ås nå jobber sammen i BioMim-prosjektet. Her forenes Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, sin kunnskap om trebeskyttelse og Norges miljø- og biovitenskap, NMBU, viten om å bryte ned trebiomassen ved hjelp av enzymteknologi.

– Når vi bryter ned trevirket, bruker vi enzymer. Men uansett hvor gode disse er, så må trevirket forbehandles for at enzymene skal komme til å gjøre nedbrytingsjobben. I naturen gjør brunråtesoppen den oppgaven. Nå håper vi å finne ut hvordan, sier NMBU-professor Vincent Eijsink.

Etteraper naturen i laboratorium

Til sammen 11 partnere er med i den tverrfaglige satsingen "BioMim - Advancing biomass technologys" om avsluttes i 2018, inkludert industripartnerne Borregaard, en storaktør innen bioraffinering, og Kebony. Sistnevnte har patentert en miljøvennlig trebehandlingsprosess som forlenger trevirkets levetid. Forskningsnettverket strekker seg fra USA til Japan og forener kunnskap om alt fra soppøkologi til enzymer og trebeskyttelse.

I laboratorium vil forskerne nå etterape de naturlige prosessene som brunråtesoppene gjør ute i naturen. De vil studere måten soppene forbehandler trevirket på og de ønsker å få enda mer kunnskap om de enzymene som er i sving når brunråtesoppen går løs på trebiomassen.

– Vi vet at brunråtesoppene har få enzymer, men at disse er svært effektive. Ved hjelp av laboratorieforsøk vil vi lære mer om soppenes enzymer og også hvilke gener som slår inn når soppene vokser på ulike typer trevirke, sier prosjektleder for BioMim, seniorforsker ved NIBIO, Gry Alfredsen.

På Campus Ås jobber Gry Alfredsen og Olav Aaseth Hegnar fra NIBIO og Aniko Varnai og Vincent Eijsink fra NMBU sammen for å avsløre brunråtesoppens hemmeligheter.
På Campus Ås jobber Gry Alfredsen og Olav Aaseth Hegnar fra NIBIO og Aniko Varnai og Vincent Eijsink fra NMBU sammen for å avsløre brunråtesoppens hemmeligheter.
Foto
Liv Røhnebæk Bjergene

Vil undersøke ligninet

Noe av det forskerne håper å vite mer om, er blant annet hva som skjer med ligninet i treet når brunråtesoppen har vært på ferde og fått brutt ned cellulosen. Lignin er nemlig det stoffet i trevirket som gir forskerne mest hodebry når de skal bearbeide ei steil furu eller gran. For mens cellulose og hemicellulose er relativt enkelt å bryte ned, krever ligninet kraftig lut. Men hvem vet, kanskje kan lignin som er blitt bearbeidet av brunråtesopp være annerledes?

– Målet vårt er å forstå prosessen, sier Eijsink.

Trevirke med forlenget levetid?

Klarer forskningsteamet å skjønne hva brunråtesoppen gjør, vil det trolig ikke bare være nyttig for mer effektive bioraffineringsprosesser når trær skal omdannes til andre produkter. Kanskje vil kunnskapen også kunne brukes til å øke levetiden på trevirket?  

– Skulle vi klare å finne ut hvordan vi kan kontrollere hussopp, så vil det være revolusjonerende og et viktig tiltak for miljøet. Hus av trevirke binder karbon. Desto lenger levetid trevirket har, desto bedre er det for miljøregnskapet globalt, sier Alfredsen.

I naturen bryter brunråtesopp, som her rødrandkjuke, ned bartrær. Nå vil forskerne etterape naturen for å skjønne hvordan brunråtesoppen egentlig gjør det.
I naturen bryter brunråtesopp, som her rødrandkjuke, ned bartrær. Nå vil forskerne etterape naturen for å skjønne hvordan brunråtesoppen egentlig gjør det.
Foto
Lars S. Dalen, NIBIO
Published 16. januar 2017 - 8:27 - Updated 26. september 2018 - 13:58