Æresprofessorat til norsk pioner innen radioaktiv forskning

Av Kristine Løwe

Professor Brit Salbu er fjerde forskergenerasjon etter Madame Curie. Denne uken blir hun formelt utnevnt til æresprofessor ved National University of Life and Environmental Sciences Ukraine (NUBIP).

Under en formell seremoni i Kiev torsdag 1. september får Brit Salbu, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU), overrakt et æresprofessorat ved NUBIP på bakgrunn av sin pionerrolle og store innsats innen forskning på radioaktiv forurensning.

Salbu er blant annet faglig rådgiver for regjeringens Kriseutvalg for atomberedskap, leder Centre for Environmental Radioactivity (CERAD) – et Senter for fremragende forskning (SFF) – og leder faggruppen miljøkjemi og Isotoplaboratoriet ved NMBU, hvor man har forsket på radioaktiv forskning siden 1952.

Salbu har vært en foregangsperson innen denne forskningen, nasjonalt og internasjonalt, i snart 30 år.

Det er to forskergenerasjoner mellom Marie Curie og Brit Salbu. Ellen Gleditsch var doktorand hos Curie, og Alexei Pappas var doktorand hos Gleditch og Brit Salbus doktorgradsveileder. En del av Madame Curies papirer og bilder har gått i arv mellom disse forskergenerasjonene og oppbevares i dag av Salbu på NMBU.

Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, en ulykke som fortsatt regnes som verdens verste kjernekraftulykke, var Brit Salbu en av de første utenlandske forskerne som kom til katastrofesonen og deltok aktivt i debatten.

Da Tsjernobyl-ulykken inntraff tilhørte området Sovjetunionen, og tilgangen til områdene var mildt sagt meget begrenset. Men takket være forskere fra Gomel og Kiev fikk Salbu tidlig tilgang til den såkalte sikkerhetssonen, en sone på 30 kilometer i radius, rundt Tsjernobyl, og deltok aktivt i debatten om konsekvensene av ulykken.

Hun fant radioaktive partikler i fjellområder i Norge, og hevdet at de kom fra ulykken i Tsjernobyl. Det var flere krefter som jobbet mot henne den gangen. Mange mente det ikke var mulig at radioaktive partikler hadde spredd seg så langt. Men Brit Salbu stod på sitt, og det skulle vise seg at hun fikk rett.

NMBU/Isotoplaboratoriet har hatt et godt samarbeid med forskere i Ukraina, Hviterussland og Ukraina gjennom de siste 30 årene, senest mai i år hvor de gjennomført et vellykket feltarbeid innenfor sikkerhetssonen rundt Tsjernobyl-reaktoren.

«Vi er veldig stolte av at en av våre forskere kan hevde seg på dette nivået internasjonalt, og det er bare å gratulere Salbu med en velfortjent utmerkelse. Hun har vært en av foregangspersonene i radioaktivitetsforskningen i snart 30 år; det har vært forsket på radioaktivitet her ved universitetet helt siden 1952.

Utmerkelsen er også en bekreftelse på at det lønner seg å investere i gode forskningstradisjoner over tid. Forskningen Salbu leder er avgjørende for å kunne foreta bedre risikoanalyser knyttet til radioaktiv stråling og miljøgifter,» sier NMBU-rektor Mari Sundli Tveit.

Publisert - Oppdatert

Del på