- Skatteparadiser er industri

Av Kristine Løwe

Skatteflukt påfører nasjonalstater store inntektstap. Men å etablere seg som skatteparadis kan også være en måte for land å skaffe inntekter på, sa NMBUs skatteprofessor under en debatt om Panama-avsløringene.

- Skatteparadiser er industri. Det er en måte for et land å skaffe inntekter. Da Luxembourgs stålindustri slet på 80-tallet bygde landet seg opp som skatteparadis. Men det er ikke bare for f.eks. et afrikansk land å si «vi trenger penger, la oss bli et skatteparadis». Politisk stabilitet er en forutsetning, sa Annette Alstadsæter, NMBUs professor i skatteøkonomi, under en debatt om skatteparadiser og Panama-avsløringene på Vitenparken, Campus Ås, onsdag kveld.

Panama-avsløringene avdekket nylig hvordan statsledere, politikere og andre kjøper seg hemmelighold og gjemmer penger i skatteparadiser.

Norge et skatteparadis for rederibransjen

Men Alstadsæter advarte mot å tenke at begrepet «skatteparadis» er svart-hvitt.

- Skatteparadis er et veldig ladet ord, det er veldig mye blanding av begreper når man snakker om dette, sa hun.

Hun presiserte derfor at også Norge er et skatteparadis for noen type virksomheter, som rederibransjen, mens Storbritannia er et skatteparadis for andre typer virksomhet. Hvis man kun ser på skattebetingelser finnes det ingen universell liste over hva som er skatteparadiser i verden.

Men Alstadsæter forklarte at når vi snakker om skatteparadiser som en form for skatteunndragelse er disse gjerne kjennetegnet av 1) hemmelighold, 2) lave eller ingen skatter, 3) svak regulering og 4) politisk stabilitet.

I kveldens debattpanel satt også Aftenpostens sjefsredaktør Espen Egil Hansen og Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen.

Skatteforlik skal motvirke skatteflukt

Sistnevnte kom rett fra en arbeidsdag hvor skatteforliket mellom regjeringen og opposisjonen nettopp hadde blitt presentert. Ifølge E24 var «lavere alminnelig beskatning, økt trinnskatt og enklere langsiktig aksjesparing blant endringene som Stortinget er blitt enige om.»

Marthinsen sa de blant annet var blitt enige om å sette ned selskapsskatten til 23 prosent innen 2018. Premisset hun la til grunn var at vi lever i en tid hvor den internasjonale skattekonkurransen tvinger oss til å justere skattenivået for å redusere bedrifters motivasjon for å flytte overskudd utenlands.

Skatteflukt påfører nasjonalstater store tap. «Skatteparadis koster et halvt oljefond i tapte skatteinntekter i året – minst», skrev Alstadsæter sammen med Niels Johannesen fra Københavns Universitet i en kronikk hos Dagens Næringsliv nylig (bak betalingsmur).

De viste til at Berkeley-økonomen Gabriel Zucman i boka «The Hidden Wealth of Nations» anslår at 48000 milliarder kroner er gjemt i skatteparadiser, noe som gir et årlig globalt tap i skatteinntekter på minst 1600 milliarder kroner (les mer om Zucmans beregninger hos Vox.com ). Alstadsæter og Johannesen viste til at OECD anslår at verdens land i tillegg går glipp av 2000 milliarder kroner som følge av lovlig skattetilpasning - som multinasjonale selskapers flytting av overskudd.

- Imponerende journalistisk arbeid

Mot dette bakteppet bidro Panama-avsløringene, hvor 106 nyhetsorganisasjoner verden over samarbeidet i et internasjonalt dugnadsarbeid som avslørte pengeflukt i milliardklassen til skatteparadiser, til å gi betydelig mer innsikt i sakskomplekset.

Aftenposten var den eneste norske redaksjonen som deltok i dugnadsarbeidet.

- Jeg må si det er et imponerende stykke journalistisk arbeid som er gjort her. Jeg har jobbet en god del med hemmelighold og skatteunndragelse de siste årene, så jeg var ikke blant de som ble mest overrasket over dette. Men jeg ser at avsløringene skaper et helt nytt momentum i  skattedebatten internasjonalt, sa Marthinsen.

Panama-lekkasjen avslørte «tilretteleggere»

Hun påpekte at noe av det viktigste med i Panama-avsløringene er at det viser så tydelig at det finnes tilretteleggere som det Panama-registrerte advokatfirmaet Mossack Fonseca.

Utgangspunktet for Panama-avsløringene var som kjent at en anonym kilde lekket mer enn 11 millioner dokumenter fra det nevnte advokatfirmaets database til den tyske avisen Süddeutsche Zeitung.

Disse dokumentene valgte avisen  å be om hjelp fra et internasjonalt nettverk av redaksjoner til å gå igjennom og systematisere.

Saken fortsetter under bildet

Fra venstre: Andrew Kroglund, kveldens debattvert, Annette Alstadsæter, skatteprofessor ved Handelshøyskolen, NMBU, Espen Egil Hansen, sjefsredaktør i Aftenposten og Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Fra venstre: Andrew Kroglund, kveldens debattvert, Annette Alstadsæter, skatteprofessor ved Handelshøyskolen, NMBU, Espen Egil Hansen, sjefsredaktør i Aftenposten og Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Foto: Kristine Løwe

Etterlyste bedre vern for varslere

Aftenpostens sjefsredaktør påpekte at arbeidet med Panama-avsløringene hadde gjort det klart at det var en stor blanding av type aktører som har brukt advokatselskapet i sentrum for Panama-avsløringene: Fra de med åpenbare motiver om skatteunndragelse, til helt legitime aktører med helt legitim virksomhet.

Kveldens debattvert, Andrew Kroglund spurte hvorfor akkurat Aftenposten fikk tilbud om å jobbe med denne lekkasjen.

- Det er ikke mer mystisk enn at vi har jobbet med disse temaene i veldig mange år og hatt et par slike prosjekter vi ikke har fått så mye oppmerksomhet for. Det er et uformelt nettverk av gravejournalister i Europa og USA som hjelper hverandre med prosjekter, og det er via dette nettverket vi ble invitert også denne gangen, svarte Hansen.

I den forbindelse påpekte han at det er utrolig viktig at vi får et godt nok vern for varslere.

- De folka som stod bak Luxleaks, en forløper til Panama-avsløringene, de står i retten i Luxembourg i disse dager, sa han og understreket at selv om det finnes land som har større utfordringer enn Norge her har vi mye å gå på når det gjelder å bedre kildevernet og vernet for varslere.

Kreativ skatteplanlegging rammer norske medier

Hansen trakk frem den svært utfordrende situasjonen norsk mediebransje befinner seg i som et annet eksempel på at det er store utfordringer med det globale skattesystemet, også utover rene skatteparadiser.

Han pekte på hvordan store multinasjonale, digitale selskaper som Google, Facebook, Apple og Amazon helt lovlig utnytter smart skatteplanlegging på en måte som skaper en vanskelig konkurransesituasjon for norske medier.

- En viktig grunn til at det er så billig å annonsere f.eks. hos Google eller Facebook er at de fakturerer fra Irland. Så bruker de smart skatteplanlegging slik at overskuddet ender, ikke i USA hvor teknologene sitter, men i ett av disse skattevennlige landene. Det har jo ikke vi mulighet til. Vi betaler norsk skatt og ønsker å betale norsk skatt, men det betyr at vi ikke er på likefot med disse multinasjonale selskapene, sa han.

Utdaterte skatteprinsipper

- Dette føler vi på kroppen. Dette er en viktig grunn til at norsk mediebransje har måttet nedbemanne så mye som vi har måttet – det rammer det norske annonsemarkedet hardt. Disse multinasjonale, digitale selskapene utkonkurrerer norske bedrifter. Dette må dere få gjort noe med, sa Hansen med adresse til Marthinsen og hennes kollegaer på Stortinget.

Til dette påpekte Alstadsæter at det er et problem i dag at prinsippene for skattelegging ble dratt opp for hundre år siden for å unngå dobbelt skatt.

- Dette er jo et av de helt fundamentale problemene som vi sliter med å løse, dette med internprising i multinasjonale selskaper. Det skatteforliket vi har blitt enige om i dag bygger på de gamle prinsippene. Men det er kommet et veldig interessant forslag fra Storbritannia om at man beskatter omsetningen til et selskap lokalt, sa Marthinsen.

Annette Alstadsæter, skatteprofessor ved Handelshøyskolen, NMBU, Espen Egil Hansen, sjefsredaktør i Aftenposten og Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet stiller til debatt hos Vitenparken om skatteparadiser onsdag 4. mai.
Annette Alstadsæter, skatteprofessor ved Handelshøyskolen, NMBU, Espen Egil Hansen, sjefsredaktør i Aftenposten og Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet stiller til debatt hos Vitenparken om skatteparadiser onsdag 4. mai. Foto: Faksmile

Publisert - Oppdatert

Del på