Bier i øst er annerledes enn bier i vest

  • Fjellsandbie (Andrena lapponica)
    Foto
    Markus Sydenham

Klimaendringer og inngrep i naturen truer Norges ville bier. NMBU-forsker etterlyser en strategi skreddersydd for de enkelte regionene. 

Bier i øst er annerledes enn bier i vest

De siste hundre år har menneskelige aktiviteter hatt svært uheldige konsekvenser for Europas bier.
– Bier påvirkes sterkt av våre inngrep i landskapet, sier Markus Sydenham, doktorgradsstipendiat ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Leveområdene deres endres. De mangfoldige blomsterengene med mengder av nektar og pollen forsvinner og erstattes av kjedelige åkre, ubeboelige hus og uspiselig asfalt. I tillegg blir avstandene mellom områdene med mat større og veldig ofte fullstendig isolert fra hverandre.
– En del arter er allerede utdødd som følge av dette, kommenterer han.   

Bekymret for biene
Både fagmiljøer, organisasjoner og myndigheter bekymrer seg for bienes fremtid. Av de 208 artene registrert i Norge anses en fjerdedel som nær truet eller truet, og 6 prosent anses som utdødd. I denne sammenheng har regjeringen varslet at det skal lages en nasjonal strategi for bier og pollinering. 

Store effekter av klimaendringer

I tillegg til arealendringer, banker en annen stor utfordring på døren. En som forskerne foreløpig bare aner konturene av, nemlig klimaendringer.
– Vi forventer at klimaendringene vil ha til dels store innvirkninger på biene, sier Sydenham.
Eksempelvis vil så mange som 36 prosent av verdens humlearter antakelig oppleve svært store reduksjoner i leveareal som følge av disse (humler tilhører biefamilien Langtungebier, red. anm.).

Fjellsandbie (Andrena lapponica)
Fjellsandbie (Andrena lapponica)
Foto
Markus Sydenham
Høyde og mangfold
Sydenham har undersøkt hvordan Norges ville bier reagerer på store endringer i leveområdene sine.
– Bier responderer sterkt på endringer i leveområdets kvalitet, altså hvilke planter som vokser der og hvor mange det er av dem, sier han.
Mangfoldet av biearter synker med høyde over havet, og øker i takt med plantenes mangfold.  

Slekt følger slekters gang
I tillegg fant han store forskjeller mellom Norges regioner (nord, sør, øst og vest).
– Hvilke biearter vi finner hvor avhenger i stor grad av hvordan de er i slekt med hverandre.  
– Det kan sammenliknes litt med hvordan noen familienavn hos mennesker dominerer lokalt grunnet historisk slektskap. I én bygd er det mange med etternavnet Hansen, og i en annen er det mange «Jensener», og så videre.
Bier reagerer ikke nødvendigvis likt på endringer. Hansen og Jensen kan ha svært forskjellige responser på for eksempel at det blir varmere.
– Dette betyr at effektene av klimaendringer på den enkelte region vil variere. De vil særlig avhenge av hvilke arter som dominerer hvor, sier Sydenham.

«Nasjonal» ikke godt nok
Sydenham har en klar bestilling til regjeringens strategi:
– Strategien må utvikles i tett samarbeid med fagfolk og forskere, og den må ned på regionnivå, altså nord, sør, øst og vest.
– Det er så store forskjeller mellom dem at planen er nødt til å inkludere dette for at den skal være noe verdt, påpeker han.

Hvor skal man begynne?
Norge er et langstrakt land, og bier er små og lette å overse. Sydenham poengterer at det kan være smart å fokusere på områder med store mengder av forskjellige typer blomster.
– I mine forsøk fant jeg at biene klumper seg sammen i områder med høyt mangfold av blomstrende planter. Spesielt liker de erteblomster og andre åpne blomster.
Her finnes det mange gode lokale krefter å spille på ifølge Sydenham.
– For eksempel botaniske foreninger og andre liknende organisasjoner. De har ofte svært god lokalkunnskap med et høyt detaljnivå.

Doktorgradsstipendiat Markus Sydenham i felt.
Doktorgradsstipendiat Markus Sydenham i felt.
Foto
Randy Gunnar Lange
Published 7. April 2016 - 8:50 - Updated 13. desember 2016 - 14:25