Om prosjektet

• Bakgrunn

  Førerhunder har en viktig samfunnsfunksjon. Avlsprogrammet for førerhunder er i all hovedsak basert på kunstig befruktning med frossen sperm, og ikke naturlig paring. Dette gjør det essensielt å ha gode metoder for uttak, frysing og tining av sperm.

  Førerhundskolen Veiviseren har frosset sperm fra potensielle førerhunder i over 40 år, og NMBU har tilgang til dette materialet. Avlshundene må kastreres tidlig for å ikke erverve en hannhundkarakter som er uforenlig med tjenesteoppdraget senere i livet. Hundene kastreres derfor rundt kjønnsmodning; så tidlig som mulig etter fysiologisk- , men før fullstendig mental kjønnsmodning. Dette gjør det utfordrende å få et godt sæduttak til frysing og lagring. Å kunne ta ut spermier fra bitestikler etter kastrasjon, vil forenkle dette.

  Nedfrysing og langtidslagring av sperm er miljøfaktorer som er kjent å kunne endre spermiers funksjonelle og strukturelle egenskaper, som blant annet morfologi, motilitet, viabilitet og epigenetikk. Sammenligning av spermiekvalitet etter frysing av sperm tatt ut ved naturlig ejakulat - og hentet fra bitestikler ved kastrering - er både praktisk relevant og interessant grunnforskning.

  Ved å raffinere og optimalisere ulike frysemetoder kan vi forbedre levedyktigheten til frossen sperm over tid, samtidig som vi søker å avdekke mulige celleskader forårsaket av reaktive oksygenforbindelser og andre miljøfaktorer under nedfrysningsprosessen.

• Mål

  Prosjektet skal se på mulighetene for uthenting av sperm fra bitestikkel (etter kastrering) som alternativ til ejakulat. Ejakulat kan være utfordrende med hunder av så ung alder og en alternativ metode for dette vil kunne bidra til at flere hunder kan inngå i avlsprogrammet og øke den genetiske variasjonen i populasjonen av førerhunder. Å finne gode metoder for uthenting av sæd fra bitestikkel vil også kunne være nyttig i andre sammenhenger og for andre arter. I tilfeller som plutselig død, akutt kastrering eller for utrydningstruede arter vil dette kunne representere en måte å redde genetisk materiale på.

  I tillegg skal prosjektet se på muligheter for å erstatte antibiotika i fortynningsvæsken som brukes til å fryse spermier i. Det brukes i dag dessverre antibiotika i de fleste fortynningsvæsker til spermier fra dyr og dette kan representere unødvendig antibiotikabruk og bidra til antibiotikaresistens. I tillegg til å vurdere bruk av antioksidanter og fryseprotokollen i seg selv, skal studien også vurdere ulike tilsetninger som potensielt kan erstatte antibiotika.

• Prosjektdeltakere og kontaktinformasjon

  For henvendelser, ta kontakt med

  • Ellen Nordstoga Haldorsen: ellen.haldorsen@nmbu.no, Mob. 99567516
  • Vibeke Rootwelt: vibeke.rootwelt@nmbu.no, Mob. 9155209

  Prosjektdeltakere
• Nyheter fra prosjektet

  

  Ås Avis 21. juli 2024 - (for abonnenter)

  Ellen skriver doktorgrad om sperm – bidrar til flere førerhunder