En ny studie viser at store hunder er mer utsatte for korsbåndskader enn katter og mindre hunder. For katter er kanskje ikke operasjon alltid det beste alternativet.
Korsbåndsskader er en viktig årsak til at både hunde- og katteeiere søker veterinærhjelp, og det er en lidelse som koster dyreeiere mye penger.
- Det er forsket mye på det kirurgtekniske når det kommer til korsbåndsskader, men vi har visst ganske lite om hva som er risikofaktorer for å få skaden og hvordan ulike behandlingsmetoder kan slå ut. Det å få informasjon om sammenhengen mellom risikofaktorer, behandlingsalternativer og utfall, er svært verdifullt både for veterinærer og dyreeiere, sier forsker og veterinær Gudrun Seeberg Boge ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Fersk doktorgradsavhandling
Sammen med stipendiat ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Karolina Engdahl, har hun forsket på lidelsen, og hun har publisert resultatene i sin ferske doktorgradsavhandling.
For å få data om dyr med korsbåndsskader, har forskerne lest gamle pasientjournaler, «dagbøkene», til kirurgene ved universitetsdyresykehusene ved NMBU Veterinærhøgskolen og SLU.
- Vi har tatt for oss en seksårsperiode og laget en stor database over hunder og katter med korsbåndsskader. Så har vi sendt ut spørreskjema og ringt eiere og henvisende veterinærer for å få så mye informasjon om dyrene som mulig; både om de som har dødd og de som fortsatt lever, forteller Seeberg Boge.
Risiko for avliving
Studien viser at korsbåndsskadene er en avgjørende risikofaktor for at eiere velger avliving av hunder med sykdommen.
- Vi fant at 13 prosent av hundene i vårt datamateriale hadde blitt avlivet av korsbåndsrelaterte årsaker et år etter behandling. Vi ser at det er økt sannsynlighet for at hunden blir avlivet uavhengig av behandlingsmetode, men det er ser ut til at det er litt mindre sjanse for avliving dersom hunden har fått kirurgisk behandling for problemene, sier Seeberg Boge.
Studien viser også at store hunder er mer utsatt enn katter og små hunder.
- Det å være gammel og tung er i seg selv er en risikofaktor både for å få korsbåndsskader og for avliving på grunn av skadene, forklarer hun.
Katter kan klare seg uten operasjon
Korsbåndskader er mest vanlig hos hunder, men det er også mange katter som får disse problemene. Dette er den første langtidsoppfølgingsstudien som er gjort på korsbåndsskader hos katter.
- Hos hunder ser vi at skaden som regel skyldes en gradvis nedbryting av korsbåndet helt til det ryker. Hos katt er det oftere mer traumatiske årsaker til skaden, slik som at de faller ned fra et tre, forklarer Seeberg Boge.
I studien har forskerne sett på hvordan kirurgisk behandling har påvirket kattene i ettertid.
- Et veldig interessant funn er at de som ikke hadde fått kirurgisk behandling for skadene, men hadde blitt bedre gjennom ro og hvile, hadde mindre kronisk smerte i etterkant enn de som hadde blitt operert. Vi kan ikke konkludere med at det alltid vil være bedre å unngå operasjon, men vi kan i hvert fall si at det kan gå helt fint med kattene uten operasjon. Vi vet fremdeles for lite om hvilke katter som bør opereres og ikke, for noen kan det være at det gir et bedre utfall uten kirurgi, sier Seeberg Boge og forklarer at her trengs det større studier for å få endelige svar.
- Det er altså motsatt funn av det vi fant hos hundene, men det er kanskje ikke så rart i og med at kattene er små og lette. Det er nok større sjanse for at de kan klare seg uten et stort kirurgisk inngrep, sier hun.
Vet lite om små hunder
De fleste tidligere korsbåndsstudier er gjort på store hunder. Derfor vet man ikke hva som er den beste behandlingen for små hunder.
- Når vi vet at operasjon ikke nødvendigvis er det beste for alle katter, er det interessant å finne ut hva som er det beste for små, lette hunder. Hva skjer med dem hvis de får rehabilitering i stedet for operasjon? lurer hun på.
- Det er et hull i kunnskapen om hva man bør gjøre med de små hundene, så Veterinærhøgskolen håper å få midler og mulighet til å forske på det etter hvert, sier hun.
Seeberg Boge presiserer at det uansett er viktig å få operasjonene utført av en erfaren kirurg.
- Erfaring er svært viktig ved kirurgisk behandling. Folk bør gå til en spesialist som har utført mange operasjoner på korsbånd, sier hun.
Er labradoren predisponert?
I doktorgradsarbeidet har Seeberg Boge også forsket på hvilke hunderaser som er predisponert for korsbåndsskader.
- Labradorer regnes for å være en høyrisikorase. Det har tidligere studier vist. Men i vår studie kom de svenske labradorene ut med en lavere risiko enn blandingshunder, forteller hun.
Hun tror årsaken kan være at det er mange jaktlabradorer i Sverige.
- Jaktlabradorer er bygd helt annerledes enn vanlige labradorer, så det kan spille inn. Det viser i hvert fall at studier fra andre land, som sier at en rase er predisponert for noe, ikke nødvendigvis er gyldig her. Ulike land har ulike hundepopulasjoner, slår hun fast.
Nytt diagnoseregister
Seeberg Boge trekker frem DyreID sitt nye diagnoseregister Pyramidion som essensielt for videre forskning på rasepredisposisjoner.
- Det åpner for nye muligheter for å se på rasedisposisjoner for ulike sykdommer. Veterinærer rapporterer inn alle sykdommer, og det gir oss en god database og et godt verktøy for videre studier, forklarer hun.
På tross av mange nyttige funn i studien, er det én ting Gudrun Seeberg Boge mener er den viktigste konklusjonen.
- Det som har blitt aller tydeligst for meg, er hvor lite vi egentlig vet om korsbåndsskader. Det trengs fortsatt mye forskning på området, sier hun.